Lyd
KOMPETANSEMÅL
  • utøve et variert repertoar av musikk, sang, andre vokale uttrykk og dans 
  • skape og programmere musikalske forløp ved å eksperimentere med lyd fra ulike kilder 
  • utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer, og reflektere over bruk av musikalske virkemidler   
  • lytte og prøve ut ulike uttrykk og begrunne valg i skapende prosesser fra idé til ferdig resultat  
  • bruke relevante fagbegreper i skapende arbeid og i refleksjon over prosesser og resultater 
TEORI
  • lese om lyd og hvordan den kan  organiseres
  • finne, notere og lære ulike begrep
  • bruke begrep i ulike sammenhenger
  • svare på spørsmål
OPPLEVE
  • lytte til andre i korsang
  • lytte til ulike typer lyder
  • lytte til ulik musikk og analysere  hvordan den er satt sammen
  • få tilbakemeldinger på egne  komposisjoner
LAGE
  • lage et grafisk partitur av  egenvalgt musikk
  • redigere lyd og sette den sammen i en lydkollasj
  • sette sammen ulike deler av musikk til en ny form
UTØVE
  • synge ulike sanger i kor
  • spille av og levere egne komposisjoner

HVA ER definisjonen på lyd?

• Med lyd menes hurtige endringer av luftens statiske trykk. Disse endringene oppfører seg som bølger og er en energitransport gjennom luften. Lyd kan registreres av hørselen.

Variasjoner i lufttrykk kan oppfattes av mennesket 20 - 20 000 ganger i sekundet.

Hertz beskriver antall trykkendringer pr . sekund og angir frekvens. En trykkvariasjon som skjer regelmessig 50 ganger pr. sekund er altså 50 Hz.

KVA ER definisjonen på lyd?

Med lyd vert meint hurtige endringar av dei statiske trykka i lufta. Desse endringane oppfører seg som bølgjer og er ein energitransport gjennom lufta. Lydar kan registrerast av hørselen. 

Variasjonar i lufttrykk kan oppfattast av mennesket 20 - 20 000 gonger i sekundet.

Hertz skildrar mengder trykkendringar pr . sekund og angjev frekvens. Ein trykkvariasjon som skjer regelmessig 50 gonger pr. sekund er altså 50 Hz.

Lytt til ulike frekvenser. Hva skjer med tonehøgden?
200 Hz
400 Hz
600 Hz

HVA KAN SIES om lyd?

Lyd kan bevege seg gjennom de fleste materialer, og lydens hastighet gjennom luft under normale forhold ved havets overflate er ca. 334 meter/sekund.

• Lydstyrken kalles "amplitude", og beskriver utsvingning (større svingninger er høyere lydvoloum).

• Forskjellen mellom forskjellige lydtrykk oppgis i "decibel" (db).

• Fullstendig stillhet finnes bare i såkalte anekoiske rom.

Normal dagligtale på 1 meters avstand ligger på ca. 60 dB.

KVA KAN SEIAST om lyd?

Lyd kan røre seg gjennom dei fleste materialar, og farten til lyden gjennom luft under normale tilhøve ved overflata i havet er ca. 334 meter/sekund.

• Lydstyrken vert kalla "amplitude", og skildrar utsvingning (større svingningar er høgare lydvoloum).

• Skilnaden mellom ulike lydtrykk vert oppgjeve i "decibel" (db).

• Fullstendig stille finst berre i såkalla anekoiske rom.

Normal daglegtale på 1 meter avstand ligg på omlag 60 dB.

HVORDAN OPPFØRER lyd SEG i rom?

• Lyder farges også av sine omgivelser. Det kaller vi akustikk! Viktige begreper til akustikk er refleksjon, resonans og etterklangstid.

Refleksjon er at lyd "speiles" av for eksempel vegger, gulv og tak.

Resonans er lyden av svingningene i et instrument.

Etterklangstid beskriver hvor lang tid det tar for lyden å dø ut i et rom.

KORLEIS OPPFØRER lyd SEG i rom?

• Lydar vert òg farga av omgivnadene sine. Det kallar vi akustikk! Viktige omgrep til akustikk er refleksjon, resonans og etterklangstid.

Refleksjon er at lydar "vert spegla" av til dømes vegger, golv og tak.

Resonans er lyden av svingningane i eit instrument.

Etterklangtid skildrar kor lang tid det tek for lyden å døy ut i eit rom.

Lytt til lyder fra med ulik akustikk. Lyd som farges av omgivelsene sine kalles akustikk!
Lite akustikk
Medium akustikk
Mye akustikk

HVA ER ET HARMONISK SPEKTER?

• "Sinustone" er en tone som bare består av en jevn frekvens.

• Den samme tonen spilt på forskjellige instrumenter klinger forskjellig fordi de har ulike sinustoner som klinger samtidig, vi sier da at instrumentet har et "harmonisk spekter" eller klangfarge.

• Et instruments klangfarge kan også forandre seg over tid, da bruker vi begrepet "envelope".

KVA ER EIT HARMONISK SPEKTER?

• "Sinustone" er ein tone som berre består av ein jamn frekvens.

• Den same tonen spelt på ulike instrument kling ulikt fordi dei har ulike sinustonar som kling samstundes, vi seier då at instrumentet har eit "harmonisk spekter" eller klangfarge.

• Klangfargen til eit instrument kan òg forandra seg over tid, då brukar vi omgrepet "envelope".

Lytt til lyder fra ulike kilder. Disse lydene har en blanding av ulike sinustoner, altså egne klangfarger.
Sinustone
Gitar
Piano

HVORDAN OPPLEVER MENNESKET LYD?

Menneskets hørsel reduseres for de flestes vedkommende med alderen, slik at man etterhvert mister evnen til å oppfatte de høyeste frekvensene.
Smertegrensen ligger på rundt 100 db.

• Hørselen kan også bli skadet dersom man vedvarende utsetter seg for høyt lydtrykk.

• Mennesket oppfatter ikke alle frekvensområder like godt, og følsomheten er størst i området 1000 - 2000 Hz.

• Vår evne til å høre klanglig detalj og skille frekvenser fra hverandre er sterkest ved lydtrykk på omlag 80 dB.

• Det er mindre skadelig å høre høye lyder som ikke er komprimert, enn lyder som er komprimert (.mp3).
 Slik kunnskap er derfor viktig i utviklingen av lydkomprimeringsformater som f. eks. mp3, hvor de områdene i lyden vi ikke hører så godt blir komprimert sterkere.

KORLEIS OPPLEVER MENNESKET LYD?

Hørselen til mennesket vert redusert for dei fleste med alderen, slik at ein etterkvart mistar evna til å oppfatte dei høgaste frekvensane. Smertegrensa ligg på rundt 100 db.

• Hørselen kan òg skadast dersom ein vedvarande utset seg for høgt lydtrykk.

• Mennesket oppfattar ikkje alle frekvensområde like godt, men er størst i området 1000 - 2000 Hz.

• Evna vår til å høyre klangleg detalj og skilje frekvensar frå kvarandre er sterkast ved lydtrykk på omlag 80 db.

• Det er mindre skadeleg å høyre høge lydar som ikkje er komprimert, enn lydar som er komprimert (.*mp3).
 Slik kunnskap er difor viktig i utviklinga av lydkomprimeringsformat som til dømes .mp3, der dei områda i lyden vi ikkje høyrer så godt vert komprimert sterkare.

HVORDAN ER DET MENNESKELIGE ØRET?

• Det ytre øret leder lyden inn i det indre øret, og trykkendringene i luften gjøres tilgjengelige for det indre øret gjennom overføring via delene trommehinne, hammer, ambolt og stigbøyle.

• Trykkbølgene forplanter seg så gjennom sneglehuset, som er et omlag 5 cm væskefylt langt rør. I dette rører sitter det tett i tett med små hår, som registrerer trykkbølgene.

• Når hårene svinger, så trigges det nevroner som gir hjernen beskjed om hvilke innkommende data som er registrert.

Tinnitus er støy som skapes av ødelagte "hår" i sneglehuset.

KORLEIS ER DET MENNESKELEGE ØYRET?

• Det ytre øyret leier lyden inn i det indre øyret, og trykkendringane i lufta vert gjort tilgjengelege for det indre øyret gjennom overføring via delane trommehinne, hammar, ambolt og stigbøyle.

• Trykkbølgjene forplantar seg så gjennom sneglehuset, som er eit omlag 5 cm væskefylt langt rør. I dette rører sit det tett i tett med små hår, som registrerer trykkbølgjene.

• Når håra svingr, så triggast det nevronar som gjev hjerna melding om kva for innkommande data som er registrert.

Tinnitus er støy som vert skapt av øydelagde "hår" i sneglehuset.

Tinnitus er støy som skapes av ødelagte "hår" i sneglehuset. PS: Hvor høyt lytter du til musikk i hodetelefonene dine?
Tinnitus
SPØRSMÅL
1. Hva er definisjonen på lyd?
2. Hvor mange variasjoner i lufttrykk kan mennesket oppfatte?
3. Hva er Hertz?
4. Hvordan kan den menneskelige hørselen reduseres?
5. Hvor fort beveger lyd seg?
6. Hva betyr "amplitude" og "decibel"?
7. Hva er et anekoisk rom?
8. Hvor mange decibel er normal dagligtale påa 1 meters avstand?
9. Hvor er smertegrensen i decibel for den menneskelige hørselen?
10. Hva er en sinustone?
11. Hva betyr envelope?
12. Hvilke begreper brukes for å beskrive akustikken i et rom. Forklar begrepa
13. Forklar hvordan øret oppfatter lyd
1. Kva er definisjonen på lyd?
2. Kor mange variasjonar i lufttrykk kan mennesket oppfatte?
3. Kva er Hertz?
4. Korleis kan den menneskelege høyrsla reduserast?
5. Kor fort rører lyd seg?
6. Kva betyr "amplitude" og "decibel"?
7. Kva er eit anekoisk rom?
8. Kor mange decibel er normal dagligtale på 1 meters avstand?
9. Kor er smertegrensa i decibel for den menneskelege høyrsla?
10. Kva er ein sinustone?
11. Kva betyr envelope?
12. Kva for omgrep blir brukte for å beskrive akustikken i eit rom. Forklar omgrepa
13. Forklar korleis øret oppfattar lyd
14. Vi kan dele lyd inn i tre grupper etter kva for ein hensikt han har. Kva for grupper er det?
15. Kva er hensikten med eit signal?
16. Kva er felles for all musikk?
17. Kva slags lyd vil du seie fuglekvitter er?
18. Kva slags lyd vil du seie lyn og tore er?
19. I kva for ei gruppe av lyd vil du plassere ei vise?
20. I kva for samanhengar og på kva slags måtar brukar du musikk? Set opp ei liste
21. Kor mykje tid bruker du på musikk kvar dag?
22. Kva inneheld er partitur?
23. Kva er eit partitur eigentleg?
24. Kva er eit grafisk partitur?
25. Kva bruker komponisten partituret til?
26. Kva for ein nytte har dirigenten av partituret?
27. Kva for ein nytte kan ein lyttar ha av partituret?
28. Kva er eit grafisk partitur?
29. Kva bruker komponisten partituret til?
30. Kva for ein nytte har dirigenten av partituret?
31. Kva for ein nytte kan ein lyttar ha av partituret?
32. Kva kan gjere musikk interessant?
33. Kva for to prinsipp kan vi bruke for å gi musikk ei tydeleg form?
34. Kvifor bør vi ikkje gjenta for mykje?
35. Kvifor bruker vi kontrast?
36. Kva meiner vi med form når vi snakkar om musikk?
37. Kva for former for samklang har vi?
38. Kva er rolledeling og vekselsspel?
39. Kva er fordelen med å bruke den samklangforma vi kallar blanding?
40. Kva veit du om komp før og no?
41. Forklar kva sound er
42. Kva er med på å avgjere soundet i ein lét?

HVORDAN OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår egen smak som bestemmer om vi liker den musikken vi hører på. Musikksmaken bestemmes av det vi har hørt av musikk før, lydimpulser før vi blir født og musikksmaken til venner. Musikksmaken endrer seg også med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrer seg med humøret og hva du føler. Musikk kan også gi oss assosiasjoner. Dette kan være et gammelt minne som dukker opp igjen, eller at musikken får oss til å tenke på ting vi ikke har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykker nærvær og utstråling kan det skape posistive opplevelser hos musikklytteren. For andre igjen trenger ikke dette å bety noe. Det er viktig å være åpen for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

KORLEIS OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår eigen smak som avgjer om vi likar den musikken vi høyrer på. Musikksmaken vert avgjort av det vi har høyrt av musikk før, lydimpulsar før vi vert fødd og musikksmaken til vener. Musikksmaken endrar seg òg med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrar seg med humøret og kva du følar. Musikk kan òg gje oss assosiasjonar. Dette kan vere eit gamalt minne som dukkar igjen opp, eller at musikken får oss til å tenkje på ting vi ikkje har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykkjer nærvær og utstråling kan det skapte posistive opplevingar hos musikklyttaren. For andre igjen treng ikkje dette å tyde noko. Det er viktig å vere open for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

HVA ER ET PARTITUR?

Partitur er lyd og musikk som er skrevet ned som noter, eller er grafisk utformet. Dersom du lar øynene vandre loddrett nedover partituret, finner du alle tonene som klinger samtidig. Det er slik akkorder og klanger oppstår.

• Med partituret holder komponisten oversikten over arbeidet sitt.

Dirigenten bruker partituret til å lede øvingene og fremføringene av verket.

• Bildet viser litt av et grafisk partitur av Beethoven sin 5. symfoni. De grafiske symbola beskriver musikken slik den blir spilt.

KVA ER EIT PARTITUR?

Partitur er lydar og musikk som er skrive ned som notar, eller er grafisk utforma. Dersom du lèt auga vandre loddrett nedover partituret, finn du alle tonane som kling samstundes. Det er slik akkordar og klangar oppstår. 

• Med partituret held komponisten oversynet over arbeidet sitt.

Dirigenten brukar partituret til å leie øvingane og framføringane av verket. 

• Biletet viser litt av eit grafisk partitur av Beethoven den 5. symfonien sin. Dei grafiske symbola skildrar musikken slik han vert spelt.

Lytt til begynnelsen av Beethoven sin 5 symfoni i C-dur. Studer det grafiske partituret mens du lytter.
Grafisk partitur
Lytt til deler av en låt og lag et grafisk partitur.
BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN KAN EN BLANDE ULIKE LYDER I MUSIKK?

På 1600-tallet begynte musikerne å akkompagnere melodiene sine. Generalbassgruppa (et eller flere instrumenter) fikk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien ble spilt av andre instrument.

Kompet i moderne musikk består gjerne av flere instrument, men felles for dem er altså at de ikke har hovedrollen i lydbildet.

• Når ulike lyder klinger samtidig kaller vi det samklang.

Vekselspill er nå lyder som skifter på å ha hovedrollen.

Rolledeling er når en lyd kan ha hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, bruk av dem og lydproduksjon spiller inn på "sounden".

Dynamikk refererer innenfor musikk til skildringen av en lyd, eller tones, styrke eller intensitet. Ordet brukes også som referanse til tegn og symboler brukt i musikknotasjon for å indikere intensitet og styrke.

KORLEIS KAN EN BLANDE ULIKE LYDAR I MUSIKK?

• På 1600-talet byrja musikarane å akkompagnere melodiane sine. Generalbassgruppa (eit eller fleire instrument) fekk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien vart spelt av andre instrument. 

• Kompet i moderne musikk består gjerne av fleire instrument, men felles for dei er altså at dei ikkje har hovudrolla i lydbiletet.

• Når ulike lydar kling samstundes kallar vi den samklang.

Vekselsspel er no lydar som skiftar på å ha hovudrolla.

Rolledeling er når ein lydar kan ha hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, nytte av dei og lydproduksjon spelar inn på "sounden".

Lytt til musikken under. Tenk på begrepa komp, samklang, vekselspill rolledeling, sound og dynamikk mens du lytter.

HVORDAN KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPER LYDER?

Fri lyd er lyd som oppstår uten mål og mening.

Signal er lyder som er skapt med hensikt. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv.

Musikk er en særegen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

KORLEIS KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPAR LYD?

Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining.

Signal er lydar som er skapt med føremål. Dei skal formidla informasjon, og bodskapen, er noko anna enn lyden sjølv.

Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hjå oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

Lytt til lydkollasjen under. Hvilke ulike typer lyder hører du? Lag deretter en egen lydkollasj med ulike typer lyder. Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en fortelling?
Lydkollasj
GARAGEBAND

HVORDAN KAN FORM OG ULIKE VIRKEMIDDEL BRUKES I MUSIKK?

• Når vi bruker gjentakelse øker interessen for musikken, i tillegg til at lytteren får følelsen av at noe skjer. Når lyden blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi det en rytme.

Kontrast er når vi presenterer noe helt nytt, eller som skille seg fra noe tidligere. Kontrast skaper form. Det kan være mellom et vers(A) og et refreng (B) i en sang. Andre kontraster kan en kalle med bokstavene (C) og (D). Forma til en sang kan da være: into - A - A - B - A - C - B - B - outro .

Symetri er når bitene i en sang har et mønster, for eksempel at begynnelsen og slutten er lik hverandre, eller at formen har en lik rekkefølge.

KORLEIS KAN FORM OG ULIKE VERKEMIDDEL BRUKAST I MUSIKK?

• Når vi brukar gjentaking aukar interessa for musikken, i tillegg til at lyttaren får kjensla av at noko skjer. Når lyden vert gjenteken på ein regelmessig måte, kallar vi det ein rytme.

Kontrast er når vi presenterer noko heilt nytt, eller som skil seg frå noko tidlegare. Kontrast skapar form. Det kan vere mellom eit vers(A) og eit refreng (B) i ein song. Andre kontrastar kan ein kalla med bokstavane (C) og (D). Forma til ein song kan då vera: into - A - A - B - A - C - B - B - outro

Symetri er når bitane i ein song har eit mønster, til dømes at byrjinga og slutten er lik kvarandre, eller at forma har ei lik rekkjefølgje.

Lytt til musikken under. Kan du høre gjentakelse, kontrast eller symetri i sangen..
Lytt til Yesterday av The Beatles. Skriv ned formen til låten? Finner du noen virkemiddel også?
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV
Ta utgangspunkt i ulike lyder og kombinasjoner av lyder og sett dem sammen til en ny "låt". Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en tydelig form, gjerne ved bruk av ulike virkemiddel? Bruk passende utstyr til denne oppgaven!
BOKMÅLNYNORSKGARAGEBAND
SPØRSMÅL
1. Vi kan dele lyd inn i tre grupper etter hvilken hensikt den har. Hvilke grupper er det?
2. Hva er hensikten med et signal?
3. Hva er felles for all musikk?
4. Hva slags lyd vil du si fuglekvitter er?
5. Hva slags lyd vil du si lyn og torden er?
6. I hvilken gruppe av lyd vil du plassere ei vise?
7. I hvilke sammenhenger og på hva slags måter bruker du musikk? Sett opp en liste
8. Hvor mye tid bruker du på musikk hver dag?
9. Hva inneholder er partitur?
10. Hva er et partitur egentlig?
11. Hva er et grafisk partitur?
12. Hva bruker komponisten partituret til?
13. Hvilken nytte har dirigenten av partituret?
27. Hvilken nytte kan en lytter ha av partituret?
14. Hva er et grafisk partitur?
29. Hva bruker komponisten partituret til?
15. Hvilken nytte har dirigenten av partituret?
16. Hvilken nytte kan en lytter ha av partituret?
17. Hva kan gjøre musikk interessant?
18. Hvilke to prinsipper kan vi bruke for å gi musikk en tydelig form?
19. Hvorfor bør vi ikke gjenta for mye?
20. Hvorfor bruker vi kontrast?
21. Hva mener vi med form når vi snakker om musikk?
22. Hvilke former for samklang har vi?
23. Hva er rolledeling og vekselspill?
24. Hva er fordelen med å bruke den samklangformen vi kaller blanding?
25. Hva vet du om komp før og nå?
26. Forklar hva sound er
27. Hva er med på å avgjøre soundet i en låt?
1. Kva er definisjonen på lyd?
2. Kor mange variasjonar i lufttrykk kan mennesket oppfatte?
3. Kva er Hertz?
4. Korleis kan den menneskelege høyrsla reduserast?
5. Kor fort rører lyd seg?
6. Kva betyr "amplitude" og "decibel"?
7. Kva er eit anekoisk rom?
8. Kor mange decibel er normal dagligtale på 1 meters avstand?
9. Kor er smertegrensa i decibel for den menneskelege høyrsla?
10. Kva er ein sinustone?
11. Kva betyr envelope?
12. Kva for omgrep blir brukte for å beskrive akustikken i eit rom. Forklar omgrepa
13. Forklar korleis øret oppfattar lyd
14. Vi kan dele lyd inn i tre grupper etter kva for ein hensikt han har. Kva for grupper er det?
15. Kva er hensikten med eit signal?
16. Kva er felles for all musikk?
17. Kva slags lyd vil du seie fuglekvitter er?
18. Kva slags lyd vil du seie lyn og tore er?
19. I kva for ei gruppe av lyd vil du plassere ei vise?
20. I kva for samanhengar og på kva slags måtar brukar du musikk? Set opp ei liste
21. Kor mykje tid bruker du på musikk kvar dag?
22. Kva inneheld er partitur?
23. Kva er eit partitur eigentleg?
24. Kva er eit grafisk partitur?
25. Kva bruker komponisten partituret til?
26. Kva for ein nytte har dirigenten av partituret?
27. Kva for ein nytte kan ein lyttar ha av partituret?
28. Kva er eit grafisk partitur?
29. Kva bruker komponisten partituret til?
30. Kva for ein nytte har dirigenten av partituret?
31. Kva for ein nytte kan ein lyttar ha av partituret?
32. Kva kan gjere musikk interessant?
33. Kva for to prinsipp kan vi bruke for å gi musikk ei tydeleg form?
34. Kvifor bør vi ikkje gjenta for mykje?
35. Kvifor bruker vi kontrast?
36. Kva meiner vi med form når vi snakkar om musikk?
37. Kva for former for samklang har vi?
38. Kva er rolledeling og vekselsspel?
39. Kva er fordelen med å bruke den samklangforma vi kallar blanding?
40. Kva veit du om komp før og no?
41. Forklar kva sound er
42. Kva er med på å avgjere soundet i ein lét?
EMNER
RYTMISK MUSIKK
ROCK OG POP
ROCKPOP
JAZZ OG ELEKTRONISK MUSIKK
JAZZELEKTRONISK MUSIKK
MUSIKKTEORI
TONENAVN OG INTERVALL
TONENAVNINTERVALL
NOTEVERDIER OG RYTME
NOTEVERDIERRYTME
TONEARTER OG AKKORDER
TONEARTERAKKORDER
MUSIKKULTUR
METODER
METODE INTRONOTAT
METODE BEGREP
METODE BEGREPSKORT
METODE SPØRSMÅL
METODE LÆRINGSPARTNER
KRITERIER
KRITERIER BEGREP
KRITERIER SPØRSMÅL
KRITERIER UTØVE
KRITERIER LAGE
KRITERIER OPPLEVE