Noteverdier og rytme
KOMPETANSEMÅL
UKE 2-7
  • bruke gehør og notasjonsteknikker som støtte i skapende arbeid 
  • bruke relevante fagbegreper i skapende arbeid og i refleksjon over prosesser og resultater
TEORI
  • lese om noteverdier og rytme
  • finne, notere og lære ulike begrep
  • bruke begrep i ulike sammenhenger
  • svare på spørsmål
OPPLEVE
  • lytte til hvordan ulike noteverdier høres ut
  • lytte til og observere et rytmeorkester (Stomp)
LAGE
  • notere varierte rytmer ved hjelp av tradisjonell notasjon
  • lage en rytmekomposisjon i samarbeid med andre
UTØVE
  • levere og spille egenkomponerte rytmefigurer for medelever
  • ta opp og levere/fremføre rytmeorkester i samarbeid med andre

HVA ER EN takt?

Taktarten bestemmer hvor mye det er plass til i hver takt. I eksemplet over er taktarten 4/4 (fire firedelstakt). Det betyr at vi kan ha tilsammen fire firedeler i hver takt. I den første takten i eksemplet har vi en halvnote og to firedeler. En halvnote varer like lenge som to firedeler.  Vi har altså tilsammen fire firedeler i takt 1. Se på de andre taktene og finn ut om de er riktige.

Taktarten skriver vi som en brøk, og plasserer den på notesystemet etter nøkkelen og eventuelle fortegn.

•De loddrette strekene (se eksemplene) kalles taktstreker. En takt er mellomrommet mellom strekene. I eksempelet under har vi altså tilsammen 4 takter.

Noen vanlige taktarter
2/4 - tilsammen to firedeler i hver takt

3/4 - tilsammen tre firedeler i hver takt 

4/4 - tilsammen fire firedeler i hver takt
3/8 - tilsammen tre åttendedeler i hver takt

5/8 - tilsammen fem åttendedeler i hver takt 

6/8 - tilsammen seks åttendedeler i hver takt

KVA ER EI TAKT?

Taktarta avgjer kor mykje det er plass til i kvar takt. I dømet over er taktarta 4/4 (fire firedeltakt). Det betyr at vi kan ha tilsaman fire firedelar i kvar takt. I den første takta i dømet har vi ein halvnote og to firedeler. Ein halvnote varer like lenge som to firedelar.  Vi har altså tilsaman fire firedelar i takt 1 . Sjå på dei andre taktene og finn ut om dei er riktige.

Taktarta skriv vi som ein brøk, og plasserer han på notesystemet etter nøkkelen og eventuelle forteikn.

• Dei loddrette strekane (sjå døma) kallast taktstrekar. Ei takt er mellomrommet mellom strekane. I dømet under har vi altså tilsaman 4 takter.

Nokre vanlege taktarter
2/4 - tilsaman to firedeler i kvar takt 

3/4 - tilsaman tre firedeler i kvar takt 

4/4 - tilsaman fire firedeler i kvar takt
3/8 - tilsaman tre åttendedelar i kvar takt 

5/8 - tilsaman fem åttendedelar i kvar takt 

6/8 - tilsaman seks åttendedelar i kvar takt

 HVA eR temo og puls?

Pulsen er alle taktslagene i en takt. Når du i 4/4-takt teller stødig og jevnt til fire i hver takt (uavhengig av notene i takten) teller du pulsen. I 3/4-takt må vi altså telle til tre i hver takt. I 6/8-takt teller vi til seks, og da teller vi altså åttendedeler. Det er viktig at pulsen er jevn, slik at tonelengden blir riktig.
Tempo er hvor fort vi teller, altså hastigheten på pulsen. Eksemplene over kan synges eller spilles sakte eller fort. Det bestemmes altså av tempo. Vi har to vanlige måter å bestemme tempo på. Den ene er å bruke italienske foredragsbetegnelser, som f.eks Allegro (hurtig), Andante (sakte, gående). En annen, mer presis måte, er å bruke metronomangivelser (en liten maskin eller app som viser tempo i BPM, altså antall pulsslag pr. minutt).

KVA eR temo og puls?

Pulsen er alle taktslaga i ei takt. Når du i 4/4-takt tel stødig og jamt til fire i kvar takt (uavhengig av notane i takta) tel du pulsen. I 3/4-takt må vi altså telje til tre i kvar takt. I 6/8-takt tel vi til seks, og då tel vi altså åttendedelar. Det er viktig at pulsen er jamn, slik at tonelengda vert riktig. 

Tempo er kor fort vi tel, altså farta på pulsen. Døma over kan syngast eller vert spelt sakte eller fort. Det vert altså avgjort av tempo. Vi har to vanlege måtar å avgjere tempo på. Den eine er å bruke italienske foredragsnemningar, som f.eks Allegro (hurtig), Andante (sakte, gåande). Ein annan, meir presis måte, er å bruke metronomangivelser (ei lita maskin eller app som viser tempo i BPM, altså mengder pulsslag pr. minutt).

HVORDAN ER noteverdieNE?

• En tone kan være kort eller lang. Det er noteverdien som bestemmer hvor lang den skal være. I tabellen nedenfor ser du de vanligste noteverdiene, og det pausetegnet som tilsvarer noteverdien.

KORLEIS ER noteverdiANE?

• Ein tone kan vere kort eller lang. Det er noteverdien som avgjer kor lang han skal vere. I tabellen nedanfor ser du dei vanlegaste noteverdiane, og det pauseteiknet som tilsvarar noteverdien.

Sitt i små grupper og tren på å klappe ulike noteverdier. Klapp sammen og individuelt for hverandre! I appene under kan du øve på noteverdier!

HVA ER EN PUNKTERING?

• Hva gjør vi hvis vi trenger en noteverdi som er midt mellom dem vi nå har lært? La oss si mellom en halvnote og en firedelsnote? Da bruker vi en punktering. Det er å sette en prikk etter notens hode, og dermed gjøre den en halv gang lengre. Eksemplene nedenfor skulle forklare det hele:

• Vi legger til halvparten av verdien av noten vi punkterer.

• I eksempelet så har firedelsnoten ett pulsslag, det vet vi. Halvparten av en = en halv. Altså legger vi sammen en +  en halv = en og en halvtil sammen når vi punkterer en firedelsnote.

KVA ER EI PUNKTERING?

• Kva gjer vi viss vi treng ein noteverdi som er midt mellom dei vi no har lært? La oss seie mellom ein halvnote og ein firedelnote? Då brukar vi ei punktering. Det er å setje ein prikk etter hovudet til noten, og dermed gjere ho ein halv gong lengre. Døma nedanfor skulle forklare det heile:

• Vi legg til halvparten av verdien av noten vi punkterer.

• I dømet så har firedelnoten eitt pulsslag, det veit vi. Halvparten av ein = ein halv. Altså legg vi saman ein +  ein halv = ein og ein halv til saman når vi punkterer ein firedelnote.

SPØRSMÅL
1. Hva er en taktart?
2. Hvordan skriver vi taktarten?
3. Hva er en taktstrek?
4. Hva er puls og tempo?
5. Hvordan er de ulike noteverdiene? Tegn notene
6. Hva gjør en punktering?
1. Kva er ein taktart?
2. Korleis skriv vi taktarten?
3. Kva er ein taktstrek?
4. Kva er puls og tempo?
5. Korleis er dei ulike noteverdiane? Teikn nøtene
6. Kva gjer ei punktering?
7. Kva er rytme?
8. Kva heiter noteverdiane?
9. Kva er ein synkope?

hva ER rytme?

Rytme er veksling mellom korte og lange intervaller, lyder, slag o.s.v. Rytme er en del av naturen. Vi har årstider som skifter i en slags rytmisk syklus. Mennesker og dyr har sin egen døgnrytme, selv bjørnen som sover i sitt hi har det. Forskerne kan fortelle om menneskets biologiske rytme, og hver og en av oss er oppmerksom på hjertets rytme.

• Rytme er en naturens måte å organisere ting på. Det er ingen tvil om at ulike systemer jobber mest effektivt dersom det foregår rytmisk. Dette gjelder både universet, solsystemet og menneskekroppen. Jordkloden dreier rytmisk rundt seg selv hver 24. time, i forhold til solen hver 365. dag, og menneskekroppen jobber lettest når den jobber rytmisk.

• Hver gang vi ser sportssendinger så snakkes det om "å komme inn i rytmen". Dette gjelder enten det dreier seg om individuelle prestasjoner eller lagidrett. "Hun/han finner ikke rytmen", selv i kasteøvelser handler hele bevegelsessekvensen om en og samme rytme. I enkelte idrettsgrener er samhandlingen så viktig at rytmen er alfa omega, f.eks rosport, padling o.l.

• Arbeider man fysisk oppdager man straks at en jevn rytmisk bevegelse er lettere å utføre over tid enn urytmiske bevegelser. Det samme gjelder løping eller gåing. Jevn rytme i steget er den letteste måten å bevege seg på. Vi merker det på måten armene slenger på og på hvordan pusten går, hvilken hjertefrekvens (antall slag pr. minutt) vår egen idealrytme har. Finner vi denne, vil utholdenheten bli maksimal.

• Samuel Morse lagde et bokstavsystem, morsealfabetet, som baserte seg kun på lange og korte lyder eller tegn/lysblink. Såkalte prikker (kort) og streker (lang). Selv fram til våre dager har skip kommunisert med hverandre på morsealfabetet via radiofrekvenser. I militære operasjoner har man pleid å bruke lysblink eller armtegn for å unngå avlytning.

Rytmen i musikken får oss ofte til å trampe takten med foten. Dette fordi at menneskehjernen hele tiden vil prøve å organisere rytmen i en bestemt takt, helst todelt, tredelt eller firedelt. Marsjene som spilles av de mange korps rundt omkring i landet går i todelt takt. Alle mennesker klarer jo å marsjere etter: "en, to, en, to, en støvel og en sko...", og selvfølgelig må alle i korpset spille og marsjere i  samme rytme.

KVA ER RYTME?

Rytme er veksling mellom korte og lange intervall, lyder, slag o.s.v. Rytme er ein del av naturen. Vi har årstider som skifter i ein slag rytmisk syklus. Menneske og dyr har sin eigen døgnrytme, sjølv bjørnen som søv i hia sitt har det. Forskarane kan fortelje om den biologiske rytmen til mennesket, og kvar og ein av oss er merksam på rytmen til hjartet.

• Rytme er ein måten naturen organiserer ting på. Det er ingen tvil om at ulike system jobbar mest effektivt dersom det føregår rytmisk. Dette gjeld både universet, solsystemet og menneskekroppen. Jordkloden dreier rytmisk rundt seg sjølv kvar 24. time, i tilhøve til sola kvar 365. dag, og menneskekroppen jobbar lettast når han jobbar rytmisk.

• Kvar gong vi ser sportssendingar så talast det om "å kome inn i rytmen". Dette gjeld anten det dreier seg om individuelle prestasjonar eller lagidrett. "Ho/han finn ikkje rytmen", sjølv i kasteøvingar handlar heile rørslesekvensen om ein og same rytme. I enkelte idrettsgreiner er samhandlinga så viktig at rytmen er alfa omega, f.eks rosport, padling o.l.

• Arbeider ein fysisk oppdagar ein straks at ei jamn rytmisk rørsle er lettare å utføra over tid enn urytmiske rørsler. Det same gjeld springing eller gåing. Jamn rytme i steget er den lettaste måten å røre seg på. Vi merkar det på måten armane sleng på og på korleis pusten går, kva for ein hjartefrekvens (mengder slag pr. minutt) vår eigen idealrytme har. Finn vi denne, vil uthaldenheita verta maksimal.

• Samuel Morse laga eit bokstavsystem, morsealfabetet, som baserte seg berre på lange og korte lydar eller teikn/lysblink. Såkalla prikkar (kort) og strekar (lang). Sjølv fram til dagane våre har skip kommunisert med kvarandre på morsealfabetet via radiofrekvensar. I militære operasjonar har ein pleidd å bruka lysblink eller armteikn for å unngå avlytning.

• Rytmen i musikken får oss ofte til å trampa takta med foten. Dette fordi at menneskehjerna heile tida vil prøve å organisere rytma i ei bestem takt, helst tvidelt, tredelt eller firedelt. Marsjane som vert spelt av dei mange korps rundt omkring i landet går i tvidelt takt. Alle menneske klarer jo å marsjere etter: "ein, to, ein, to, ein støvel og ein skor...", og sjølvsagt må alle i korpset spele og marsjere i  same rytme.

Lag ulike typer rytmer på ulike måter. Bruk linkene under!
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIVGARAGEBAND
Arbeid med oppgavearket.
BOKMÅLNYNORSK

HVA ER ET RYTMEORKESTER?

Stomp er en musikkform som produseres ved å lage rytmer ved hjelp av ting og tang, som for eksempel søppelkasser, kroppen og så videre.

KVA ER EIT RYTMEORKESTER?

Stomp er ei musikkform som vert produsert ved å laga rytmar ved hjelp av ting og tong, som til dømes søppelkasser, kroppen og så vidare.

Se "Stomp" på YouTube. Gå deretter sammen i grupper3 personer og lag en liten "rytmekomposisjon" på omtrent 2 minutter. Dere velger selv hvor mange rytmer og variasjoner dere vil ha, og hender eller andre rytmeinstrumenter kan brukes.

Kriterier:
• Nedskrevet rytmefigurer 
• Kan fremføre rytmene i samspill
• Bruker varierte rytmer
• Komposisjonen er original og helhetlig (begynnelse - midtdel - avslutning)

Ved fremføring: Gruppen vil få en felles karakter. Er fremføringsprestasjonene svært ulike blir det gitt individuelle karakterer. Maksimal tid til rådighet er 3 minutter.
BOKMÅLNYNORSK
SPØRSMÅL
1. Hva er rytme?
2. Hva heter noteverdiene?
3. Hva er en synkope?
1. Kva er ein taktart?
2. Korleis skriv vi taktarten?
3. Kva er ein taktstrek?
4. Kva er puls og tempo?
5. Korleis er dei ulike noteverdiane? Teikn nøtene
6. Kva gjer ei punktering?
7. Kva er rytme?
8. Kva heiter noteverdiane?
9. Kva er ein synkope?
EMNER
RYTMISK MUSIKK
ROCK OG POP
ROCKPOP
JAZZ OG ELEKTRONISK MUSIKK
JAZZELEKTRONISK MUSIKK
MUSIKKTEORI
TONENAVN OG INTERVALL
TONENAVNINTERVALL
NOTEVERDIER OG RYTME
NOTEVERDIERRYTME
TONEARTER OG AKKORDER
TONEARTERAKKORDER
MUSIKKULTUR
METODER
METODE INTRONOTAT
METODE BEGREP
METODE BEGREPSKORT
METODE SPØRSMÅL
METODE LÆRINGSPARTNER
KRITERIER
KRITERIER BEGREP
KRITERIER SPØRSMÅL
KRITERIER UTØVE
KRITERIER LAGE
KRITERIER OPPLEVE