Å fortelle
KOMPETANSEMÅL
  • lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk, og reflektere over innhold, sjangertrekk og språklige virkemidler
  • sammenligne og tolke romaner og andre tekster ut fra historisk kontekst og elevens samtidemidler
  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
  • uttrykke opplevelser og tolkninger av tekster på kreative måter
  • skrive tekster med riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål
  • eksperimentere med sjangre på kreative måter
SPRÅK
  • arbeide med «å forestille seg» som  skrivemåte
  • arbeide med synsvinklene «autoral» og «personal»
  • arbeide med skrivemåtene «handlingsreferat», «indirekte tale» og «tankereferat», og å skildre med symbol og bildebruk
  • arbeide med synonym
SKRIVE
  • skrive korte tekster der en øver på skildring, replikk, handlingsreferat, indirekte tale og tankereferat
  • skrive ned hvordan strukturen til en fortelling bør være
  • trene på å skrive i ulike synsvinkler
  • trene på å skrive eksempelsetninger med bruk av virkemiddel
  • skrive en fortelling 
MUNTLIG
  • øve på å skildre muntlig til en læringspartner
  • forklare til en læringspartner kjennetegn på sjangeren «fortelling»
  • lese inn en selvskrevet fortelling, gjerne med lydeffekter i bakgrunnen
LESE
  • lese om fortelling som sjanger
  • lese ulike fortellinger
  • lytte til at lærer leser fortellinger
  • se en film (eks. Hawaii, Oslo) og arbeide med den historien
Organisert lyd

HVORDAN OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår egen smak som bestemmer om vi liker den musikken vi hører på. Musikksmaken bestemmes av det vi har hørt av musikk før, lydimpulser før vi blir født og musikksmaken til venner. Musikksmaken endrer seg også med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrer seg med humøret og hva du føler. Musikk kan også gi oss assosiasjoner. Dette kan være et gammelt minne som dukker opp igjen, eller at musikken får oss til å tenke på ting vi ikke har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykker nærvær og utstråling kan det skape posistive opplevelser hos musikklytteren. For andre igjen trenger ikke dette å bety noe. Det er viktig å være åpen for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

KORLEIS OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår eigen smak som avgjer om vi likar den musikken vi høyrer på. Musikksmaken vert avgjort av det vi har høyrt av musikk før, lydimpulsar før vi vert fødd og musikksmaken til vener. Musikksmaken endrar seg òg med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrar seg med humøret og kva du følar. Musikk kan òg gje oss assosiasjonar. Dette kan vere eit gamalt minne som dukkar igjen opp, eller at musikken får oss til å tenkje på ting vi ikkje har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykkjer nærvær og utstråling kan det skapte posistive opplevingar hos musikklyttaren. For andre igjen treng ikkje dette å tyde noko. Det er viktig å vere open for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

HVA ER ET PARTITUR?

Partitur er lyd og musikk som er skrevet ned som noter, eller er grafisk utformet. Dersom du lar øynene vandre loddrett nedover partituret, finner du alle tonene som klinger samtidig. Det er slik akkorder og klanger oppstår.

• Med partituret holder komponisten oversikten over arbeidet sitt.

Dirigenten bruker partituret til å lede øvingene og fremføringene av verket.

• Bildet viser litt av et grafisk partitur av Beethoven sin 5. symfoni. De grafiske symbola beskriver musikken slik den blir spilt.

KVA ER EIT PARTITUR?

Partitur er lydar og musikk som er skrive ned som notar, eller er grafisk utforma. Dersom du lèt auga vandre loddrett nedover partituret, finn du alle tonane som kling samstundes. Det er slik akkordar og klangar oppstår. 

• Med partituret held komponisten oversynet over arbeidet sitt.

Dirigenten brukar partituret til å leie øvingane og framføringane av verket. 

• Biletet viser litt av eit grafisk partitur av Beethoven den 5. symfonien sin. Dei grafiske symbola skildrar musikken slik han vert spelt.

Lytt til begynnelsen av Beethoven sin 5 symfoni i C-dur. Studer det grafiske partituret mens du lytter.
Grafisk partitur
Lytt til deler av en låt og lag et grafisk partitur.
BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN KAN EN BLANDE ULIKE LYDER I MUSIKK?

På 1600-tallet begynte musikerne å akkompagnere melodiene sine. Generalbassgruppa (et eller flere instrumenter) fikk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien ble spilt av andre instrument.

Kompet i moderne musikk består gjerne av flere instrument, men felles for dem er altså at de ikke har hovedrollen i lydbildet.

• Når ulike lyder klinger samtidig kaller vi det samklang.

Vekselspill er nå lyder som skifter på å ha hovedrollen.

Rolledeling er når en lyd kan ha hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, bruk av dem og lydproduksjon spiller inn på "sounden".

KORLEIS KAN EN BLANDE ULIKE LYDAR I MUSIKK?

• På 1600-talet byrja musikarane å akkompagnere melodiane sine. Generalbassgruppa (eit eller fleire instrument) fekk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien vart spelt av andre instrument. 

• Kompet i moderne musikk består gjerne av fleire instrument, men felles for dei er altså at dei ikkje har hovudrolla i lydbiletet.

• Når ulike lydar kling samstundes kallar vi den samklang.

Vekselsspel er no lydar som skiftar på å ha hovudrolla.

Rolledeling er når ein lydar kan ha hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, nytte av dei og lydproduksjon spelar inn på "sounden".

Lytt til musikken under. Tenk på begrepa komp, samklang, vekselspill rolledeling og sound mens du lytter.

HVORDAN KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPER LYDER?

Fri lyd er lyd som oppstår uten mål og mening.

Signal er lyder som er skapt med hensikt. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv.

Musikk er en særegen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

KORLEIS KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPAR LYD?

Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining.

Signal er lydar som er skapt med føremål. Dei skal formidla informasjon, og bodskapen, er noko anna enn lyden sjølv.

Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hjå oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

Lytt til lydkollasjen under. Hvilke ulike typer lyder hører du? Lag deretter en egen lydkollasj med ulike typer lyder. Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en fortelling?
Lydkollasj
GARAGEBAND

HVORDAN KAN FORM OG ULIKE VIRKEMIDDEL BRUKES I MUSIKK?

• Når vi bruker gjentakelse øker interessen for musikken, i tillegg til at lytteren får følelsen av at noe skjer. Når lyden blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi det en rytme.

Kontrast er når vi presenterer noe helt nytt, eller som skille seg fra noe tidligere. Kontrast skaper form. Det kan være mellom et vers(A) og et refreng (B) i en sang. Andre kontraster kan en kalle med bokstavene (C) og (D). Forma til en sang kan da være: into - A - A - B - A - C - B - B - outro .

Symetri er når bitene i en sang har et mønster, for eksempel at begynnelsen og slutten er lik hverandre, eller at formen har en lik rekkefølge.

KORLEIS KAN FORM OG ULIKE VERKEMIDDEL BRUKAST I MUSIKK?

• Når vi brukar gjentaking aukar interessa for musikken, i tillegg til at lyttaren får kjensla av at noko skjer. Når lyden vert gjenteken på ein regelmessig måte, kallar vi det ein rytme.

Kontrast er når vi presenterer noko heilt nytt, eller som skil seg frå noko tidlegare. Kontrast skapar form. Det kan vere mellom eit vers(A) og eit refreng (B) i ein song. Andre kontrastar kan ein kalla med bokstavane (C) og (D). Forma til ein song kan då vera: into - A - A - B - A - C - B - B - outro

Symetri er når bitane i ein song har eit mønster, til dømes at byrjinga og slutten er lik kvarandre, eller at forma har ei lik rekkjefølgje.

Lytt til musikken under. Kan du høre gjentakelse, kontrast eller symetri i sangen..
Lytt til Yesterday av The Beatles. Skriv ned formen til låten? Finner du noen virkemiddel også?
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV
Ta utgangspunkt i ulike lyder og kombinasjoner av lyder og sett dem sammen til en ny "låt". Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en tydelig form, gjerne ved bruk av ulike virkemiddel?
GARAGEBAND

@@@

@@@

• @@@

• @@@

KVA ER EI FORTELJING?

- forteljing
- kan vere ei kort eller lengre historie
- om noko som har skjedd
- mange forteljingar er fri dikting (fiksjon)
- hensikten med slike tekstar
- å fortelje, underhalde, fantasere, bevege og å påverke

- bruke fantasien
- lov til å lyge
- skape ei historie som ikkje har hendt

REGELARK FORTELLING
MODELLTEKST FORTELLING
Les om kjennetegna til sjangeren "fortelling". Du kan lese mange fortellinger her!
BOKMÅLNYNORSK
Se på hvordan strukturen til en fortelling kan være. Noter deretter hva de ulike delene bør inneholde.
BOKMÅLNYNORSK
Skriv forslag på hvordan en innledning kan begynne en fortelling
BOKMÅLNYNORSK

@@@

@@@

• @@@

• @@@

KORLEIS KAN EIN ARBEIDE MED EI HISTORIE?

- kort tekst
- forteljing eller novelle
- neppe ha plass til meir enn ei handling

- faktum om historia
- samandrag
- eigne tankar om historia

- lange tekstar
- som roman og drama
- fleire parallelle handlingar

- ei historie kan delast inn ulike delar
- kan noterast ned som handligspunkt
- kva som skjer
- personane i handlinga
- frampeik
- tema som historia tek opp
- tematikk og hovudtema

PRESENTASJON HISTORIEN TIL HAWAII, OSLO
Ta utgangspunkt i en historie og noter ned handlingspunkt, frampek, fakta, tematikk, personinformasjon og sammendrag av historien. Noter også ned dine meninger om historien.
BOKMÅLNYNORSK
Planlegg en fortelling! Bruk deretter notatene dine til å skrive din egen fortelling.
BOKMÅLNYNORSKFILM: OM Å STARTEFILM: INNLEDNINGENFILM: HOVEDDELENFILM: AVSLUTNINGEN
VURDERING SKRIVE ENKEL FORTELLING
Skriv en fortelling med utgangspunkt i et skummelt rom.
BOKMÅLNYNORSK

@@@

@@@

• @@@

• @@@

KVA VIL DET SEIE Å FØRESTILLE SEG?

- å førestille seg
- kan bety å fortelje, fantasere, dikte, skildre og å attskape og uttrykkje kjensler

- fortelje om noko som har skjedd
- dikte opp heile eller delar av handlinga (fiksjonstekst)
- segner, eventyr, forteljingar, noveller, lyrikk og romanar

- i tekstar som har handling
- bruke dei fem forteljemåtane
- verkemiddel som har med språk, synsvinkel, komposisjon og tekstbinding å gjere

- handlar om å fange lesaren si interesse
- sjå føre seg tekstverda du skaper

Hver årstid er fin på sin måte. Forestill deg din favorittårstid, hvordan den ser ut, kjennast som, og hva som skjer i denne årstiden. Skriv et avsnitt om din favorittårstid!
BOKMÅLNYNORSK

@@@

@@@

• @@@

• @@@

KORLEIS SKRIV EIN I ULIKE SYNSVINKLAR?

- synsvinkel
- velje kven det er som skal fortelje ei historie.

- vere forfattaren sjølv
- ein forteljar (forteljaren er den som formidlar handlinga til lesaren)

- autoral synsvinkel
- forteljaren er ikke med i handlinga.
- "fluge på veggen"
- fortelje kva personane seier og gjer
- den allvitande forteljaren kan til og med gje oss innsyn i kva personane tenkjer

- personal synsvinkel
- forteljaren er éin av personane i historia
- forteljing i 1. person
- forteljing i 3. person

PRESENTASJON SYNSVINKEL
Skriv flere setninger der du bruker tankereferat.
BOKMÅLNYNORSK
Skriv ferdig et handlingsreferat!
BOKMÅLNYNORSK
Skriv flere setninger der du bruker indirekte tale!
BOKMÅLNYNORSKINTERKATIV (B)INTERKATIV (N)
Skriv flere setninger der du bruker tankereferat.
BOKMÅLNYNORSK

@@@

@@@

• @@@

• @@@

KORLEIS KAN EIN SKILDRE MED ULIKE ORD?

- synonym
- ord med den same eller nesten den same betydninga som eit anna ord
- synonymordbok

- antonym
- eit ord som (stort sett) betyr det motsette av eit anna

- denotasjon
- når eit ord berre viser til det saklege innhaldet
- konnotasjonar
- det same ordet kan også ha ei eller fleire tilleggsbetydningar

- plussord, nullord eller minusord
- velje ord som gjev eit positivt, nøytralt eller negativt inntrykk
 

Skriv eksempelperson- og miljøskildring. Bruk bilde som inspirasjon!
BOKMÅLNYNORSK
EMNER
RESSURSER
METODER
METODE INNHOLDSLISTE TIL REGELPERM
METODE LESING MED SALTO-METODEN
KRITERIER
KRITERIER ARBEID MED SPØRSMÅL