Eventyrlig
KOMPETANSEMÅL
  • lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk, og reflektere over innhold, sjangertrekk og språklige virkemidler
  • uttrykke opplevelser og tolkninger av tekster på kreative måter
  • informere, fortelle, argumentere og reflektere muntlig og skriftlig
  • skrive tekster med riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål
  • eksperimentere med sjangre på kreative måter
SPRÅK
  • arbeide med replikker som skrivemåte
  • arbeide med anførselstegn, bindestrek, tankestrek og kolon
SKRIVE
  • skrive et eventyr om til et manus som kan fremføres eller leses inn
MUNTLIG
  • gruppeoppgave der en dramatiserer eller leser inn et eventyr
  • øve på å bruke replikker muntlig
  • lese inn et eventyr
LESE
  • lese om eventyr som sjanger
  • lese og lytte ulike eventyr
  • lytte til at lærer leser ulike eventyr

@@@

@@@

• @@@

• @@@

KVA ER EIT EVENTYR?

- eventyr
- forteljande dikting
- overnaturleg innhald
- tekstar som ikkje gir seg ikkje ut for å vere sanne
- kan formidle livsvisdom
- den eldste diktinga vi kjenner til
- dei fleste blei til lenge før bøkene si tid
- handlar ofte om overnaturlege, fantastiske og
utrulege hendingar
- kjend over heile verda
- fellestrekk og forskjellar mellom slik folkedikting i ulike land

- munnleg frå generasjon til generasjon
- underhaldning
- ofte ei djupare meining og ein moral

- eventyr vi ikkje kjenner opphavet til, kallar vi folkeeventyr
- Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe det som i dag er dei mest kjende norske folkeeventyra

- eigentlege eventyr; undereventyr (overnaturlege makter som troll, nøkken og huldra), novelleeventyr (ikkje overnaturlege vesen) og legendeeventyr (handlar om religiøse tema)

- skjemteeventyr
- gjer narr av personar og eigenskapar
- personar i leiiande stillingar i lokalsamfunet
- spotting

- dyreeventyr
- ei kort forteljing, ein episode eller situasjon
- hovudpersonen er eit dyr med menneskelege eigenskapar

- du kan lese mange eventyr her!

REGELARK EVENTYR
MODELLTEKST EVENTYR SOM MANUS
VURDERING LESE EVENTYR
Gå sammen i grupper og les inn et dramatisert eventyr. Bruk replikker i dramateksten! Bruk også passende opptaksutstyr.  
Du kan dramatisere mange eventyr her!
BOKMÅLNYNORSK
MODELLTEKST PRINSESSA SOM INGEN KUNNE MÅLBINDE
MODELLTEKST KANINEN OG GRØNSAKSHAGEN
Planlegg et eventyr! Bruk deretter notatene dine til å skrive et eget eventyr.
BOKMÅLNYNORSK
VURDERING SKRIVE EVENTYR
Skriv et eventyr med inspirasjon fra ett eller flere bilder.
BOKMÅLNYNORSK
Organisert lyd

HVORDAN OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår egen smak som bestemmer om vi liker den musikken vi hører på. Musikksmaken bestemmes av det vi har hørt av musikk før, lydimpulser før vi blir født og musikksmaken til venner. Musikksmaken endrer seg også med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrer seg med humøret og hva du føler. Musikk kan også gi oss assosiasjoner. Dette kan være et gammelt minne som dukker opp igjen, eller at musikken får oss til å tenke på ting vi ikke har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykker nærvær og utstråling kan det skape posistive opplevelser hos musikklytteren. For andre igjen trenger ikke dette å bety noe. Det er viktig å være åpen for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

KORLEIS OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår eigen smak som avgjer om vi likar den musikken vi høyrer på. Musikksmaken vert avgjort av det vi har høyrt av musikk før, lydimpulsar før vi vert fødd og musikksmaken til vener. Musikksmaken endrar seg òg med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrar seg med humøret og kva du følar. Musikk kan òg gje oss assosiasjonar. Dette kan vere eit gamalt minne som dukkar igjen opp, eller at musikken får oss til å tenkje på ting vi ikkje har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykkjer nærvær og utstråling kan det skapte posistive opplevingar hos musikklyttaren. For andre igjen treng ikkje dette å tyde noko. Det er viktig å vere open for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

HVA ER ET PARTITUR?

Partitur er lyd og musikk som er skrevet ned som noter, eller er grafisk utformet. Dersom du lar øynene vandre loddrett nedover partituret, finner du alle tonene som klinger samtidig. Det er slik akkorder og klanger oppstår.

• Med partituret holder komponisten oversikten over arbeidet sitt.

Dirigenten bruker partituret til å lede øvingene og fremføringene av verket.

• Bildet viser litt av et grafisk partitur av Beethoven sin 5. symfoni. De grafiske symbola beskriver musikken slik den blir spilt.

KVA ER EIT PARTITUR?

Partitur er lydar og musikk som er skrive ned som notar, eller er grafisk utforma. Dersom du lèt auga vandre loddrett nedover partituret, finn du alle tonane som kling samstundes. Det er slik akkordar og klangar oppstår. 

• Med partituret held komponisten oversynet over arbeidet sitt.

Dirigenten brukar partituret til å leie øvingane og framføringane av verket. 

• Biletet viser litt av eit grafisk partitur av Beethoven den 5. symfonien sin. Dei grafiske symbola skildrar musikken slik han vert spelt.

Lytt til begynnelsen av Beethoven sin 5 symfoni i C-dur. Studer det grafiske partituret mens du lytter.
Grafisk partitur
Lytt til deler av en låt og lag et grafisk partitur.
BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN KAN EN BLANDE ULIKE LYDER I MUSIKK?

På 1600-tallet begynte musikerne å akkompagnere melodiene sine. Generalbassgruppa (et eller flere instrumenter) fikk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien ble spilt av andre instrument.

Kompet i moderne musikk består gjerne av flere instrument, men felles for dem er altså at de ikke har hovedrollen i lydbildet.

• Når ulike lyder klinger samtidig kaller vi det samklang.

Vekselspill er nå lyder som skifter på å ha hovedrollen.

Rolledeling er når en lyd kan ha hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, bruk av dem og lydproduksjon spiller inn på "sounden".

KORLEIS KAN EN BLANDE ULIKE LYDAR I MUSIKK?

• På 1600-talet byrja musikarane å akkompagnere melodiane sine. Generalbassgruppa (eit eller fleire instrument) fekk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien vart spelt av andre instrument. 

• Kompet i moderne musikk består gjerne av fleire instrument, men felles for dei er altså at dei ikkje har hovudrolla i lydbiletet.

• Når ulike lydar kling samstundes kallar vi den samklang.

Vekselsspel er no lydar som skiftar på å ha hovudrolla.

Rolledeling er når ein lydar kan ha hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, nytte av dei og lydproduksjon spelar inn på "sounden".

Lytt til musikken under. Tenk på begrepa komp, samklang, vekselspill rolledeling og sound mens du lytter.

HVORDAN KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPER LYDER?

Fri lyd er lyd som oppstår uten mål og mening.

Signal er lyder som er skapt med hensikt. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv.

Musikk er en særegen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

KORLEIS KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPAR LYD?

Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining.

Signal er lydar som er skapt med føremål. Dei skal formidla informasjon, og bodskapen, er noko anna enn lyden sjølv.

Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hjå oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

Lytt til lydkollasjen under. Hvilke ulike typer lyder hører du? Lag deretter en egen lydkollasj med ulike typer lyder. Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en fortelling?
Lydkollasj
GARAGEBAND

HVORDAN KAN FORM OG ULIKE VIRKEMIDDEL BRUKES I MUSIKK?

• Når vi bruker gjentakelse øker interessen for musikken, i tillegg til at lytteren får følelsen av at noe skjer. Når lyden blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi det en rytme.

Kontrast er når vi presenterer noe helt nytt, eller som skille seg fra noe tidligere. Kontrast skaper form. Det kan være mellom et vers(A) og et refreng (B) i en sang. Andre kontraster kan en kalle med bokstavene (C) og (D). Forma til en sang kan da være: into - A - A - B - A - C - B - B - outro .

Symetri er når bitene i en sang har et mønster, for eksempel at begynnelsen og slutten er lik hverandre, eller at formen har en lik rekkefølge.

KORLEIS KAN FORM OG ULIKE VERKEMIDDEL BRUKAST I MUSIKK?

• Når vi brukar gjentaking aukar interessa for musikken, i tillegg til at lyttaren får kjensla av at noko skjer. Når lyden vert gjenteken på ein regelmessig måte, kallar vi det ein rytme.

Kontrast er når vi presenterer noko heilt nytt, eller som skil seg frå noko tidlegare. Kontrast skapar form. Det kan vere mellom eit vers(A) og eit refreng (B) i ein song. Andre kontrastar kan ein kalla med bokstavane (C) og (D). Forma til ein song kan då vera: into - A - A - B - A - C - B - B - outro

Symetri er når bitane i ein song har eit mønster, til dømes at byrjinga og slutten er lik kvarandre, eller at forma har ei lik rekkjefølgje.

Lytt til musikken under. Kan du høre gjentakelse, kontrast eller symetri i sangen..
Lytt til Yesterday av The Beatles. Skriv ned formen til låten? Finner du noen virkemiddel også?
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV
Ta utgangspunkt i ulike lyder og kombinasjoner av lyder og sett dem sammen til en ny "låt". Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en tydelig form, gjerne ved bruk av ulike virkemiddel?
GARAGEBAND

@@@

@@@

• @@@

• @@@

KORLEIS SKRIV EIN REPLIKKAR?

- replikkar
- betyr svar
-  i form av ytring og innlegg som respons på en annens ytring eller innlegg
- ordrett det personar seier
- hugs hermeteikn eller tankestrek/replikkstrek ved direkte tale!

- i eit skodespel
- ein replikk det som rollefiguren skal seie før ein annan rollefigur får ordet

Skriv eksempelreplikker.
BOKMÅLNYNORSK

@@@

@@@

• @@@

• @@@

KORLEIS BRUKAR EIN HERMETEIKN?

- hermeteikn
- rundt ordgrupper som skil seg frå vanleg tekst
- stå framfor og etter den utskilde teksten
- utheve noko i ein tekst
- velje mellom å kursivere teksten eller å setje han mellom hermeteikn

Når skal en bruke anførseltegn? Se på reglene og skriv eksempel!
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV (B)INTERAKTIV (N)

@@@

@@@

• @@@

• @@@

KORLEIS BRUKAR EIN BINDESTREK?

- bindestrek
- i samansette ord
- for å lette lesinga
- ikkje vere mellomrom før og etter bindestreken
- unnateke ved uttrykk som for eksempel søn- og helgedagar
- bindestreken er ein kort strek: -

Når skal en bruke bindestrek? Se på reglene og skriv eksempel!
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV (B)INTERAKTIV (N)
Hvordan skal en bruke tankestrek? Se på reglene og skriv eksempel!
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV 1 (B)INTERAKTIV 2 (B)INTERAKTIV 1 (N)INTERAKTIV 2 (N)

@@@

@@@

• @@@

• @@@

KORLEIS BRUKAR EIN KOLON?

- kolon
- skiljeteikn som ser slik ut:
- brukt framfor direkte tale og oppramsing
- i vanleg tekst skriv vi kolon utan mellomrom framfor
- mellomrom etter teiknet

Når skal en bruke kolon? Se på reglene og skriv eksempel!
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV (B)INTERAKTIV (N)
EMNER
RESSURSER
METODER
METODE INNHOLDSLISTE TIL REGELPERM
METODE LESING MED SALTO-METODEN
KRITERIER
KRITERIER ARBEID MED SPØRSMÅL