Meg selv
KOMPETANSEMÅL
  • utforske og diskutere hvordan tekster framstiller unges livssituasjon
  • uttrykke opplevelser og tolkninger av tekster på kreative måter
  • informere, fortelle, argumentere og reflektere muntlig og skriftlig
  • skrive tekster med riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål
SPRÅK
  • arbeide med stor og liten forbokstav og punktum
  • arbeide med å få setninger til å henge sammen (tekstbinding)
  • arbeide med «avsnitt» og «avsnittegn»
  • arbeide med «person- og miljøskildring» som skrivemåte
SKRIVE
  • skrive notater om handlingen fra en selvvalgt bok
  • øve på å skrive stor og liten forbokstav i øvingsoppgaver
  • øve på tekstbinding i øvingsoppgaver 
  • øve på å skrive eksempel på person- og miljøskildring
  • skrive en egen tekst om seg selv
MUNTLIG
  • fortelle om seg selv til en medelev, eller som digital  innlesing
  • forklare til en læringspartner hvordan en bruker stor og liten forbokstav, og hvordan en kan skape god tekstbinding i egne tekster 
LESE
  • lese i en selvvalgt bok med fokus på handling
  • lese en modelltekst til oppgaven «fortellingen om deg selv» 
  • ta passende lesetester beregnet for 8. trinn
  • lese regler og eksempel på  god tekstbinding
  • lese om stor og liten forbokstav
  • lese om bruk av avsnitt og layout i tekst
  • lese om person- og miljøskildring
  • lytte til at lærer leser fra en bok
Organisert lyd

HVORDAN OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår egen smak som bestemmer om vi liker den musikken vi hører på. Musikksmaken bestemmes av det vi har hørt av musikk før, lydimpulser før vi blir født og musikksmaken til venner. Musikksmaken endrer seg også med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrer seg med humøret og hva du føler. Musikk kan også gi oss assosiasjoner. Dette kan være et gammelt minne som dukker opp igjen, eller at musikken får oss til å tenke på ting vi ikke har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykker nærvær og utstråling kan det skape posistive opplevelser hos musikklytteren. For andre igjen trenger ikke dette å bety noe. Det er viktig å være åpen for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

KORLEIS OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår eigen smak som avgjer om vi likar den musikken vi høyrer på. Musikksmaken vert avgjort av det vi har høyrt av musikk før, lydimpulsar før vi vert fødd og musikksmaken til vener. Musikksmaken endrar seg òg med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrar seg med humøret og kva du følar. Musikk kan òg gje oss assosiasjonar. Dette kan vere eit gamalt minne som dukkar igjen opp, eller at musikken får oss til å tenkje på ting vi ikkje har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykkjer nærvær og utstråling kan det skapte posistive opplevingar hos musikklyttaren. For andre igjen treng ikkje dette å tyde noko. Det er viktig å vere open for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

HVA ER ET PARTITUR?

Partitur er lyd og musikk som er skrevet ned som noter, eller er grafisk utformet. Dersom du lar øynene vandre loddrett nedover partituret, finner du alle tonene som klinger samtidig. Det er slik akkorder og klanger oppstår.

• Med partituret holder komponisten oversikten over arbeidet sitt.

Dirigenten bruker partituret til å lede øvingene og fremføringene av verket.

• Bildet viser litt av et grafisk partitur av Beethoven sin 5. symfoni. De grafiske symbola beskriver musikken slik den blir spilt.

KVA ER EIT PARTITUR?

Partitur er lydar og musikk som er skrive ned som notar, eller er grafisk utforma. Dersom du lèt auga vandre loddrett nedover partituret, finn du alle tonane som kling samstundes. Det er slik akkordar og klangar oppstår. 

• Med partituret held komponisten oversynet over arbeidet sitt.

Dirigenten brukar partituret til å leie øvingane og framføringane av verket. 

• Biletet viser litt av eit grafisk partitur av Beethoven den 5. symfonien sin. Dei grafiske symbola skildrar musikken slik han vert spelt.

Lytt til begynnelsen av Beethoven sin 5 symfoni i C-dur. Studer det grafiske partituret mens du lytter.
Grafisk partitur
Lytt til deler av en låt og lag et grafisk partitur.
BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN KAN EN BLANDE ULIKE LYDER I MUSIKK?

På 1600-tallet begynte musikerne å akkompagnere melodiene sine. Generalbassgruppa (et eller flere instrumenter) fikk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien ble spilt av andre instrument.

Kompet i moderne musikk består gjerne av flere instrument, men felles for dem er altså at de ikke har hovedrollen i lydbildet.

• Når ulike lyder klinger samtidig kaller vi det samklang.

Vekselspill er nå lyder som skifter på å ha hovedrollen.

Rolledeling er når en lyd kan ha hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, bruk av dem og lydproduksjon spiller inn på "sounden".

KORLEIS KAN EN BLANDE ULIKE LYDAR I MUSIKK?

• På 1600-talet byrja musikarane å akkompagnere melodiane sine. Generalbassgruppa (eit eller fleire instrument) fekk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien vart spelt av andre instrument. 

• Kompet i moderne musikk består gjerne av fleire instrument, men felles for dei er altså at dei ikkje har hovudrolla i lydbiletet.

• Når ulike lydar kling samstundes kallar vi den samklang.

Vekselsspel er no lydar som skiftar på å ha hovudrolla.

Rolledeling er når ein lydar kan ha hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, nytte av dei og lydproduksjon spelar inn på "sounden".

Lytt til musikken under. Tenk på begrepa komp, samklang, vekselspill rolledeling og sound mens du lytter.

HVORDAN KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPER LYDER?

Fri lyd er lyd som oppstår uten mål og mening.

Signal er lyder som er skapt med hensikt. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv.

Musikk er en særegen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

KORLEIS KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPAR LYD?

Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining.

Signal er lydar som er skapt med føremål. Dei skal formidla informasjon, og bodskapen, er noko anna enn lyden sjølv.

Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hjå oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

Lytt til lydkollasjen under. Hvilke ulike typer lyder hører du? Lag deretter en egen lydkollasj med ulike typer lyder. Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en fortelling?
Lydkollasj
GARAGEBAND

HVORDAN KAN FORM OG ULIKE VIRKEMIDDEL BRUKES I MUSIKK?

• Når vi bruker gjentakelse øker interessen for musikken, i tillegg til at lytteren får følelsen av at noe skjer. Når lyden blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi det en rytme.

Kontrast er når vi presenterer noe helt nytt, eller som skille seg fra noe tidligere. Kontrast skaper form. Det kan være mellom et vers(A) og et refreng (B) i en sang. Andre kontraster kan en kalle med bokstavene (C) og (D). Forma til en sang kan da være: into - A - A - B - A - C - B - B - outro .

Symetri er når bitene i en sang har et mønster, for eksempel at begynnelsen og slutten er lik hverandre, eller at formen har en lik rekkefølge.

KORLEIS KAN FORM OG ULIKE VERKEMIDDEL BRUKAST I MUSIKK?

• Når vi brukar gjentaking aukar interessa for musikken, i tillegg til at lyttaren får kjensla av at noko skjer. Når lyden vert gjenteken på ein regelmessig måte, kallar vi det ein rytme.

Kontrast er når vi presenterer noko heilt nytt, eller som skil seg frå noko tidlegare. Kontrast skapar form. Det kan vere mellom eit vers(A) og eit refreng (B) i ein song. Andre kontrastar kan ein kalla med bokstavane (C) og (D). Forma til ein song kan då vera: into - A - A - B - A - C - B - B - outro

Symetri er når bitane i ein song har eit mønster, til dømes at byrjinga og slutten er lik kvarandre, eller at forma har ei lik rekkjefølgje.

Lytt til musikken under. Kan du høre gjentakelse, kontrast eller symetri i sangen..
Lytt til Yesterday av The Beatles. Skriv ned formen til låten? Finner du noen virkemiddel også?
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV
Ta utgangspunkt i ulike lyder og kombinasjoner av lyder og sett dem sammen til en ny "låt". Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en tydelig form, gjerne ved bruk av ulike virkemiddel?
GARAGEBAND

@@@





KVA ER GOD LESING?

- Superblikk: Sjå på bilete, biletetekst og biletenotat. Kva trur du teksten kjem til å handle om?

- Alt eg vet: Spør deg sjølv: Kva veit eg om dette emnet frå før?

- Lesemåte: Bruk ulike lesemåtarvanskelege ord:
- les ordet/setninga på nytt
- skriv ned ordet
- spør læringspartnar eller lærar

- T enkestopp: Stopp og tenk medan du les:
- kva forstår eg?
- kva handlar denne teksten om?
- er det ord eg ikkje forstår?

- O oppsummering: Spør deg sjølv:
- kva har eg lese om?
- kva har eg lært?
- kva lurer eg på?
- skriv setningar med dei nye orda du har lært

Velg og les en eller to av tekstene i linkene under. Bruk SALTO-metoden for å få mest mulig ut av det du har lest!

-       Bør folk slutte å fly?
-       Hjernen vår er ikke skapt for mobilen
-       Hvorfor finnes det ikke mennesker med gule øyne?
-       Superdyrets svake punkt
-       Voksne er også mørkredde
-       Matteskrekk kan kureres
-       Hva er coronaviruset?
-       Hva får elevene til å jobbe best: kjeft eller ros?
BOKMÅLNYNORSK

@@@





KVA ER EIT LESEPROSJEKT?

- lesekompetanse
- ikke ferdig utvikla straks vi har ”knokke lesekoden”
- leselyst blir ikkje vekte èn gong for alle

- utvikling av lesekompetanse
- livslang prosess
- alltid bli flinkare, raskare og få betre flyt i lesinga
- lære nye måtar å lese på
- oppdage nye sjangrar og forfattarar
- gjenoppdage bøker vi har lese tidlegare

- stadig stimulere leselysta gjennom gode opplevingar
- la oss freiste
- snakke med andre om lesing
- lysta til å lese kan forsvinne

- viktig føresetnad
- set av tid til lesing
- samanhengande tid
- etablere fokus og for å komme inn i teksten
- konsentrasjon om lesinga åleine

Les en lengre tekst / bok der du lar deg fange av historien. Gjenfortell historien til  læringspartneren din eller klassen din.
BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN SKRIVE EN ENKEL FORTELLING OM SEG SELV?

- fortellingen om deg startet egentlig før du ble født
- du kunne ikke velge hvem som skulle bli foreldrene dine, hva du heter eller skulle bo
- om en av foreldrene dine skulle ha skrevet fortellingen om deg, ville de nok fortalt andre ting, enn om en av vennene dine skulle fortelle
- du velger selv hvor du vil starte!
- hvordan mamma og pappa traff hverandre?
- ditt første minne?
- noe mamma eller pappa har fortalt deg fra du var liten?
- du velger selv hva du vil fokusere på!
- steder du har bodd?
- ting du har gjort?
- steder du har vært?
- venner du har og har hatt?
- familielivet?
- store øyeblikk i livet?
- små minner opp gjennom årene

KoRLEIS KAN EIN SKRIVE EI ENKEL FORTELJING OM SEG SJØLV?

- forteljinga om deg starta eigentleg før du vart født
- du kunne ikkje velje kven som skulle bli foreldra dine, kva du heiter eller skulle bu
- om ein av foreldra dine skulle ha skrive forteljinga om deg, ville dei nok fortalt andre ting, enn om ein av vennene dine skulle fortelje

- du vel sjølv der du vil starte!
- korleis mamma og pappa traff kvarandre?
- det første minnet ditt?
- noko mamma eller pappa har fortalt deg frå du var liten?
- du vel sjølv kva du vil fokusere på!
- stader du har budd?
- ting du har gjort?
- stader du har vore?
- venner du har og har hatt?
- familielivet?
- store augneblink i livet?
- små minne opp gjennom åra

MODELLTEKST FORTELLING OM SEG SELV
Du skal nå planlegge og skrive en enkel fortelling der du forteller om deg selv. Bruk overskriften «Fortellingen om deg selv».
BOKMÅLNYNORSK
VURDERING FORTELLING OM SEG SELV
Nå skal du få skrive din fortelling; «Fortellingen om deg selv».
Du velger selv hvor du vil starte! Hvordan mamma og pappa traff hverandre? Ditt første minne? Noe mamma eller pappa har fortalt deg fra du var liten?
Du velger selv hva du vil fokusere på! Steder du har bodd? Ting du har gjort? Steder du har vært? Venner du har og har hatt? Familielivet? Store øyeblikk i livet? Eller rett og slett små minner opp gjennom årene.

Du skal ha med:
– hvem du er
– hvor du bor og med hvem
– minst ett minne fra barndommen
– skildring

Du skal avslutte fortellingen med et avsnitt om hva du drømmer om og et avsnitt om hva du tror at du er og gjør om 20 år.
Ta gjerne med bilde/illustrasjoner til fortellingen om deg selv. 
BOKMÅLNYNORSK

KORLEIS NYTTAR EIN PUNKTUM?

- punktum
- mange forskjellige bruksområde

- markerer slutten på ei forteljande ytring
- punktum etter ei bydesetning
- forkortingar skal ha punktum
- berre eitt punktum i ord med forkortingspunktum sist i ei ytring
- ikkje vere punktum ved forbokstavord (initialord) og ved forkortingar for mål, vekt, mynt, grunnstoff og bøkene i Bibelen
- ikkje vere punktum, men mellomrom som skilje i store tal
-punktum ved ordenstal og datoar
- punktum som skiljeteikn i tidsuttrykk
- tre punktum kan markere nøling eller uavslutta ytring eller ord
- ikke vere punktum etter "visse frittståande tekstdelar"

@@@

@@@

• @@@

• @@@

Når skal en bruke punktum? Se på reglene og skriv eksempel!
BOKMÅLNYNORSK

@@@

@@@

• @@@

• @@@

KORLEIS NYTTAR EIN AVSNITT I TEKST?

- avsnitt
- tekstdelar som høyrer naturleg saman
- større tekstdelar eller avsnitt
- avsnittsteikn

- datamaskin
- trykkje på linjeskifttasten

Vis hvordan ei kan lage avsnitt i tekst. Hvilken måte er å foretrekke?
BOKMÅLNYNORSK

@@@

@@@

• @@@

• @@@

KVA ER TEKSTBINDING?

- tekst som heng godt saman er lett å lese
- din jobb som skrivar å skape samanheng
- i-staden-ord (det og dette)
- ord som står i staden for eitt eller fleire andre
- variasjon
- det går an å bruke andre ord enn og og for å binde saman
- tekstbindarar
- tillegg: Og, vidare, forresten, dessutan, for eksempel
- kontrast: Men, sjølv om, endå, derimot, trass i, likevel, i staden for, tvert imot
- tid: Då, når, mens, medan, innan, før, etter, så, deretter, samstundes, på den tid
- resultat/samanheng: For, fordi, så, då, derfor, slik at, viss, dersom, altså, dermed, slik, på grunn av, årsaka til
- oppreknande: For det første, for det andre, det viktigaste er at, med andre ord
- bruk søkfunksjonen i til dømes Word for å sjekke om du overforbruker eitt av bindeorda

Vi bruker tekstbinding for å få god sammenheng og flyt i det vi skriver. Se på informasjonen under og skriv en sammenhengande tekst. Noter deretter ned ord fra teksten din som bind han sammen.
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV (B)INTERAKTIV (N)
Skriv eksempelperson- og miljøskildring. Bruk bilde som inspirasjon!
BOKMÅLNYNORSK
EMNER
RESSURSER
METODER
METODE INNHOLDSLISTE TIL REGELPERM
METODE LESING MED SALTO-METODEN
KRITERIER
KRITERIER ARBEID MED SPØRSMÅL