Rettsstaten
KOMPETANSEMÅL
  • beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt 
  • reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine 
  • reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar   
  • utforske og reflektere over eigne digitale spor og høvet til å få sletta spora og å verne om retten ein sjølv og andre har til privatliv, personvern og opphavsrett 
TEORI
  • lese om kriminalitet og straff
  • finne, notere og lære ulike begrep
  • bruke begrep i ulike sammenhenger
  • svare på spørsmål
SKRIFTLIG
  • skrive en forklaring på hvordan samfunnet behandler kriminalitet
  • plassere navna på lagmannsrettene riktig på et kart 
  • orientere seg i det norske rettssystemet
MUNTLIG
  • diskutere årsaker til kriminalitet
  • finne statistikk om kriminalitet og fortelle om det
  • diskuter hva politiet kan gjøre med oppklarte saker
TENK SELV
  • fylle ut et problemløsningsskjema om kriminalitet 
  • reflektere om hvorfor vi straffer

Hva er kriminalitet?

- kriminalitet 
- handlinger som bryter med norsk lov

- Stortinget
- bestemmer hvilke lover vi skal leve etter
- forandrer seg noe over tid
- takt med samfunnsutviklingen

- samboerskap
avkriminalisere 
- 1972

- røyking på offentlig sted
- forbudt i 2004

- ikke alle lovbrudd blir sett på som like alvorlige

forbrytelser
- lovbrudd som er mer alvorlige

KVA ER KRIMINALITET?

- kriminalitet
- handlingar som bryt med norsk lov

- Stortinget
- avgjer kva for lóvar vi skal leve etter
- forandrar seg noko over tid
- takt med samfunnsutviklinga

- samboarkap
- avkriminalisere
- 1972

- røyking på offentleg stad
- forbode i 2004

- ikkje alle lovbrot vert sett på som like alvorlege

- lovbrot
- lovbrot som er meir alvorlege

Hva er årsaken til kriminalitet?

- forklaringer på kriminalitet
- to nivåer
samfunnsforkIaringen (årsakene til kriminalitet ligger i selve samfunnet)
individforklaringen (opptatt av det enkelte menneskes valg)

- også sin årsak i hevn, sjalusi eller nød

KVA ER ÅRSAKA TIL KRIMINALITET?

- forklaringar på kriminalitet
- to nivå
-samfunnsforkIaringa (årsakane til kriminalitet ligg i sjølve samfunnet)
- individforklaringa (oppteken av valet til det enkelte menneske)

- hemn, sjalusi eller naud

Diskuter samfunnsforkIaringen og  individforklaringen som årsaker til kriminalitet. Ta notater fra diskusjonen, sammen med din mening om hvilken forklaring som er mest sannsynlig.

BOKMÅLNYNORSK

Hvordan behandles kriminelle barn?

- den kriminelle lavalderen 
- 15 år 

- barn som bryter loven
- kan ikke straffes på samme måte som de over 15 år

- politiet etterforsker alle lovbrudd

- konfliktrådet 
barnevernet 
- finne en løsning (dersom den kriminelle er under 15 år)

KORLEIS HANDSAMAST KRIMINELLE BORN?

- den kriminelle lågalderen
- 15 år

- barn som bryt loven
- kan ikkje straffast på same måte som dei over 15 år

- politiet etterforskar alle lovbrot

- konfliktrådet
- barnevernet
- finne ei løysing (dersom den kriminelle er under 15 år)

Hvem er de kriminelle?

-  lovbryter 
- begge kjønn
- alle deler av landet
- alle samfunnslag

- statistikk
- fortsatt er menn som står for det meste av kriminaliteten

- naskeri
- ungdom i aldersgruppa 11-14 år
- omtrent like mange siktede jenter som gutter

KVEN ER DEI KRIMINELLE?

- lovbrytar
- begge kjønn
- alle deler av landet
- alle samfunnslag

- statistikk
- enno er menn som står for det meste av kriminaliteten

- naskeri
- ungdom i aldersgruppa 11-14 år
- omtrent like mange sikta jenter som gutar

Gå inn på hjemmesiden til Statistisk sentralbyrå (ssb). Søk i søkefeltet med ordet kriminalitet. Finn fersk statistikk om kriminaliteten i Norge. Velg to saker som du forteller om i en gruppe.

" LESETID "
INDIVIDUELT
Les om
"kriminalitet"

Kriminalitet kan være et problem påmange måter. Fyll ut et problemløsningsskjema!

BOKMÅLNYNORSK

Hva er en rettsStat?

rettsstat 
rettssikkerhet
- innbyggere
- sikre mot overgrep fra staten
- særlig fra politiet

- to viktige prinsipper 
- ingen skal kunne straffes uten dom
- ikke de samme som lager loven, håndhever og dømmer etter loven
 - makta er delt i tre

politistat
- motsatte av" en rettsstat
- politiet kan gripe inn overfor innbyggerne 
- uten lovbrudd

- domstolene i Norge
- uavhengige
- ingen kan påvirke domstolenes avgjørelser 

- tre nivåer (tingretten, lagmannsretten og Høyesterett)

KVA ER EIN RETTSSTAT?

- rettsstat
- rettstryggleik
- innbyggjarar
- sikre mot overgrep frå staten
- særleg frå politiet

- to viktige prinsipp
- ingen skal kunne straffast utan dom
- ikkje dei same som lagar loven, håndhevar og dømer etter lova  
- makta er delt i tre

- politistat
- motsette av ein rettsstat
- politiet kan gripe inn overfor innbyggjarane
- utan lovbrot

- domstolane i Noreg
- uavhengige
- ingen kan påverka avgjerdene til domstolane

- tre nivå (tingretten, lagmannsretten og Høgsterett)

Hva er et konfliktråd?

- konfliktråd
- oppgaven er å mekle 
- Iovbryteren og den fornærmede

- er gratis
- innen 14 dager etter at lovbruddet er begått

- bli enige om hvordan lovbryteren kan gjøre opp for seg

- alternativ til konfliktrådet
- betale et forelegg (penger)

KVA ER EIT KONFLIKTRÅD?

- konfliktråd
- oppgåva er å mekle
- Iovbrytaren og den fornærma

- er gratis
- innan 14 dagar etter at lovbrotet er begått

- verta samde om korleis lovbrytaren kan gjera opp for seg

- alternativ til konfliktrådet
- betale eit førelegg (pengar)

Hva kan politiet gjøre med en oppklart sak?

- politiet
- tre muligheter
- mener at de vet hvem lovbryteren er
-  Konfliktrådet
- påtaleunnlatelse (lovbryteren blir registrert, men ikke straffet)
- betale et forelegg 


- hvis politiet ikke finner fram til en mistenkt
- henlagt (saken avsluttes)

- politiet
- ferdig etterforskningen
påtalemyndigheten (Riksadvokaten og politijurister) avgjør om bevisene er gode nok
- reises tiltale 
- avholdes rettssak

KVA KAN POLITIET GJERE MED EI OPPKLARD SAK?

- politiet
- tre høve
- meiner at dei veit kven lovbryteren er
- Konfliktrådet
- påtaleunnlating (lovbrytaren vert registrert, men ikkje straffa)
- betale eit førelegg

- viss politiet ikkje finn fram til ein mistenkt
- henlagt (saka vert avslutta)

- politiet
- ferdig etterforska
- påtalemyndigheita (Riksadvokaten og politijuristar) avgjer om bevisa er gode nok
-  tiltale
- vert halde rettssak

Diskuter hva politiet kan gjøre dersom de mener en sak er oppklart.

Hva er en politiattest?

- politiet
- tar vare på opplysninger om lovbrudd
- politiattest 

- to typer politiattester
- en vanlig 
- ikke alt som vises
- tidsgrense
- en uttømmende
- alle lovbrudd du har begått
- uansett hvor lenge det er siden 

KVA ER EIN POLITIATTEST?

- politiet
- tek vare på opplysningar om lovbrot
- politiattest

- to typar politiattestar
- ein vanleg
- ikkje alt som vert vist
- tidsgrense
- ein uttømmande
- alle lovbrot du har begått
- uansett kor lenge det er sidan

Skriv en forklaring på hvordan samfunnet behandler kriminalitet.

BOKMÅLNYNORSK

Hvor starter en straffesak?

straffesak 
- brudd på straffeloven
- alle straffesaker starter i tingretten

- alle som blir anklaget
- krav på å få saken behandlet av domstolene
- rett på advokat til å forsvare seg
– rett til å forklare seg, men ikke plikt 
– rett til å få se på alle saksdokumenter og vite hva andre har forklart


- alvorlige saker
- politiet
varetektsfengsling 
- den siktede sitter i fengsel
- politiet etterforsker saken ferdig

KVAR STARTAR EIN STRAFFESAK?

- straffesak
- brot på straffelova
- alle straffesaker startar i tingretten

- alle som vert skulda
- krav på å få saka handsama av domstolane
- rett på advokat til å forsvara seg
- rett til å forklara seg, men ikkje plikt
- rett til å få sjå på alle saksdokument og vita kva andre har forklart

- alvorlege saker
- politiet
- varetektsfengsling
- den sikta sit i fengsel
- politiet etterforskar saka ferdig

Hva er en rettssak?

- rettssak
formelt møte 
- to motstående parter
- ledet av en dommere
- hører på partenes forklaringer
- avsier en dom

- tiltaltes advokat 
- forsvarer

- politijurist
- kalles aktor

- dommerbenken 
- en fagdommer
lekdommere (vanlige borgere)

- etter at alle bevis er lagt frem
- sluttprosedyre
- alle bevis oppsummeres

- dommerne trekker seg tilbake
- diskuterer skyldspørsmål
- må være bevist ut over rimelig tvil

- anke

KVA ER EI RETTSSAK?

- rettssak
- formelt møte
- to motståande partar
- leidde av  dommarar
- høyrer på forklaringane til partane
- kunngjer ein dom

- tiltalte sin advokat
- forsvarar

- politijurist
- vert kalla aktor

- dommarbenken
- ein fagdommar
- lekdommarar (vanlege borgarar)

- etter at alle bevis er lagt fram
- sluttprosedyre
- alle bevis vert oppsummert

- dommarane trekkjer seg tilbake
- diskuterer skuldspørsmål
- må bevisast ut over rimeleg tvil

- anke

Hva er en lagmannsrett?

seks lagmannsretter 
- sitt område
lagdømme

- tar imot anker fra tingrettene

- både fagdommere og lekdommere
- antallet varierer
- hva det ankes over
- hvor alvorlig saken er

- Borgarting
- i Oslo
- fylka Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus

- Eidsivating
- på Hamar
- fylka Hedmark, Oppland og nordlige deler av Akershus 

Agder
- i Skien
- fylka Vesttold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

- Gulating
- i Bergen
- fylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland

- Frostating,
- i Trondheim
- fylka Trøndelag og Møre og Romsdal

- Hålogaland
- i Tromsø
- fylka Nordland, Troms og Finnmark

KVA ER EIN LAGMANNSRETT?

- seks lagmannsrettar
- sitt område
- lagdøme

- tek imot anker frå tingrettane

- både fagdommarar og lekdommarrar
- mengda varierer
- kva det vert anka over
- kor alvorleg saka er

- Borgarting
- i Oslo
- fylka Oslo, Buskerud, Østfold og sørlege delar av Akershus

- Eidsivating
- på Hamar
- fylka Hedmark, Oppland og nordlege delar av Akershus

- Agder
- i Skien
- fylka Vesttold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

- Gulating
- i Bergen
- fylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland

- Frostating
- i Trøndelag og Møre og Romsdal

- Hålogaland
- i Tromsø- fylka Nordland, Troms og Finnmark

Skriv navna på lagmannsrettene, samtidig som du plasserer dem riktig på kartet. Tegn grensene, gjerne med farger!

BOKMÅLNYNORSK

Hva gjør en høyesterett?

- viktige saker
- kan ankes Høyesterett

- tar ikke standpunkt til skyldspørsmål
- vurderer om straffen er rimelig eller ikke, om loven er rett tolket, og om saken er behandlet riktig i lavere domstoler

- ansvaret for rettsutviklingen i landet
prinsipiell avklaring

- tre høyesterettsdommere i ankeutvalget
- slipper gjennom
- prøvd i Høyesterett, som består av fem dommere

- spesielt viktige saker
- alle 19 høyesterettsdommerne

- dom i Høyesterett
- endelig
- kan ikke ankes

KVA GJER HØGSTERETT?

- viktige saker
- kan ankast Høgsterett

- tek ikkje standpunkt til skuldspørsmål
- vurderer om straffa er rimeleg eller ikkje, om loven er rett tolka, og om saka er handsama riktig i lågare domstolar

- ansvaret for rettsutviklinga i landet
- prinsipiell avklaring

- tre høgsterettsdommarar i ankeutvalet
- slepp gjennom
- prøvd i Høgsterett, som består av fem dommarar

- spesielt viktige saker
- alle 19 høgsterettsdommarane

- dom i Høgsterett
- endeleg
- kan ikkje ankast

Hvordan foregår en sivil sak?

sivile saker 
- ingen har brutt loven
- uenighet eller konflikt mellom to personer

- forliksrådet
saksøker
- den saksøkte

- sivile saker kalles gjerne tvistemål

- forliksrådet kan avsi dom hvis partene ønsker det
- eller videre til tingretten

KORLEIS FØREGÅR EI SIVIL SAK?

- sivile saker
- ingen har brote lova
- usemje eller konflikt mellom to personar

- forliksrådet
- saksøkjer
- den saksøkte

- sivile saker vert gjerne kalla tvistemål

- forliksrådet kan kunngjera dom viss partane ynskjer det
- eller vidare til tingretten

" LESETID "
PAR
Les om
"det norske rettssystemet"

Studer hvordan rettssgangen er i det norske rettssystemet. Sett deretter inn piler i grafikken som viser prosessene.

BOKMÅLNYNORSK

Hva er straff, og hvorfor straffer vi lovbrytere?

- formålet med straff 
- hindre uønskede handlinger
- styre innbyggernes atferd
- ønsket retning

- et onde 
- staten påfører 

- gjøre opp en gjeld til samfunnet
avskrekkende 
rehabiliterende

KVA ER STRAFF, OG KVIFOR STRAFFAR VI LOVBRYTARAR?

- føremålet med straff
- hindre uønska handlingar
- styra åtferda til innbyggjarane
- ynskt retning

- eit vonde
- staten påfører

- gjera opp ein gjeld til samfunnet
- skremmande
- rehabiliterande

Hvordan virker straff?

- skal virke avskrekkende
- få oss til å vurderer om strafferisikoen 

- mangel på arbeid, bolig og sosialt nettverk
- veien tilbake til det kriminelle miljøet
- kan bli kort

- straff med døden
- Norge har ikke dødsstraff

KORLEIS VERKAR STRAFF?

- skal verke skremmande
- få oss til å vurderer om strafferisikoen

- mangel på arbeid, bustad og sosialt nettverk
- vegen tilbake til det kriminelle miljøet
- kan verte kort

- straff med døden
- Noreg har ikkje dødsstraff

Hvordan straffer vi?

- samfunnsstraff

- bøter og forelegg

- betinget fengsel 
- den dømte slipper å sone
- ikke begår nye straffbare handlinger

- ubtinget fengsel 
- fengsel
- fra 14 dager til 21 år

- forvaring 
- fengselsstraff ikke anses som tilstrekkelig
- verne andres liv, helse eller frihet

KORLEIS STRAFFAR VI?

- samfunnsstraff

- bøter og førelegg

- betinga fengsel
- den dømde slepp å sone
- ikkje begår nye straffbare handlingar

- ubtinga fengsel
- fengsel
- frå 14 dagar til 21 år

- forvaring
- fengselsstraff ikkje vert sett på som tilstrekkeleg
- verne andre sine liv, helse eller fridom

Diskuter i en liten gruppe hvorfor vi straffer. Ta notater fra diskusjonen!

Hvilke følger har kriminalitet?

- følge av kriminalitet
- selve straffen lovbryteren får
- gå ut over lovbryterens familie

- går det som oftest ut over noen
- ett eller flere ofre

- vinningsforbrytelser 
- den skadelidende taper økonomisk
voldsforbrytelser 
- verre konsekvenser

KVA FOR FØLGJE HAR KRIMINALITET?

- følgje av kriminalitet
- sjølve straffa lovbryteren får
- gå ut over lovbryteren sin familie

- går det som oftast ut over nokon
- eitt eller fleire offer

- vinningsforbrytelsar
- den skadelidande tapar økonomisk
- valdslovbrot
- verre konsekvensar

1.
EMNER
METODER
METODE INTRONOTAT
METODE BEGREP
METODE BEGREPSKORT
METODE SPØRSMÅL
METODE LÆRINGSPARTNER
KRITERIER
KRITERIER BEGREP
KRITERIER SPØRSMÅL
KRITERIER SKRIFTLIG ARBEID
KRITERIER MUNTLIG ARBEID
KRITERIER TENK SELV