Demografi
KOMPETANSEMÅL
  • samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekåra, busetjingsmønsteret og demografien i forskjellige delar av verda i dag 
  • bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er  
  • vurdere på kva måtar ulike kjelder, inkludert kart, gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår   
TEORI
  • lese om befolkningsutvikling, urbanisering og folkevandring
  • finne, notere og lære ulike begrep
  • bruke begrep i ulike sammenhenger
  • svare på spørsmål
SKRIFTLIG
  • lage søylediagram og linjediagram  om befolkningsutvikling
  • lage et tankekart om befolkningsutvikling 
  •  lage en grafisk fremstilling av de demografiske overgangene
  • tegne befolkningspyramider
  • lage boksskjema om urbanisering
MUNTLIG
  • forklare de demografiske overgangene
  • forklare betydningen av begrep brukt om folkevandring, og diskutere utfordringene med migrasjon
TENK SELV
  • lage en kort tekst om de demografiske befolkningsendringene som skjer i dag
  • lage problemløsningskjema om migrasjon og bærekraftig befolkningsvekst

HVORDAN HAR BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN UTARTET SEG PÅ VERDENSBASIS?

- historisk
- folketallet økte langsomt
- mot den industrielle revolusjonen
- vanskelige leveforhold, matmangel, uår, epidemier og kriger

- rundt 1830
- folketallet 1 milliard
- 1930
- 2 miliarder mennesker
- i dag
- over 7 miliarder mennesker

- verdens befolkning
- forventet 
- 9 milliarder
- år 2050
- den største veksten
- mindre utviklede land (u-land)


- India og Kina
- de mest folkerike landene i verden
en tredel av alle mennesker

KORLEIS HAR FOLKESETNADSUTVIKLINGA UTARTA SEG PÅ VERDSBASIS?

- historisk
- folketalet auka langsamt
- mot den industrielle revolusjonen
- vanskelege leveforhold, matmangel, uår, epidemiar og krigar

- rundt 1830
- folketalet 1 milliard
- 1930
- 2 miliarder menneske
- i dag
- over 7 miliarder menneske

- folkesetnaden i verda
- forventa  
- 9 milliardar
- år 2050
- den største veksten
- mindre utvikla land (u-land)

- India og Kina
- dei mest folkerike landa i verda
- ein tredel av alle menneske

" LESETID "
INDIVIDUELT
Les om
"befolkningsutviklingen på verdensbasis"

Lag et søylediagram som viser folketalet i verdens ti mest folkerike land (www.fn/statistikk). Lag også et linjediagram som viser befolkningsutviklingen i din egen kommune (www.ssb.no)

BOKMÅLNYNORSK

HVILKE ORD OG UTTRYKK BRUKES OM BEFOLKNINGSUTVIKLING?

- demografi
- vitenskapen om befolkningsutviklingen
- demografene tolker opplysningene 

- naturlig tilvekst
- forskjellen
- antall fødte og døde i et land
- over en viss tid

- fødselsrate
- antall fødte per 1000 innbyggere per år i landet

- dødsrate 
- antall døde per 1000 innbyggere per år i landet

- samlet fruktbarhetstall (SFT)
- forteller hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt kommer til å få (15 til 49 år)

- reproduksjonsnivå 
- antall barn hver kvinne må føde
- stabilt (2,1 barn)
- I rike land
- tallet 1,6
- i fattige land er det 2,7

KVA FOR ORD OG UTTRYKK VERT NYTTA OM FOLKESETNADSUTVIKLING?

- demografi
- vitskapen om folkesetnadsutviklinga
- demografane tolkar opplysningane

- naturleg tilvekst
- skilnaden
- mengd fødde og døydde i eit land
- over ei viss tid

- fødselsrate
- mengd fødde per 1000 innbyggjarar per år i landet

- dødsrate
- mengd døydde per 1000 innbyggjarar per år i landet

- samla fruktbarhetstall (SFT)
- fortel kor mange barn kvar kvinne i gjennomsnitt kjem til å få (15 til 49 år)

- reproduksjonsnivå
- mengder born kvar kvinne må føde
- stabilt (2,1 barn)
- i rike land
- talet 1,6
- i fattige land er det 2,7

HVA SIER SPEDBARNSDØDELIGHET NOE OM?

- spedbarnsdødelighet 
- antall barn som dør
- i løpet av det første leveåret 

- måles i promille (‰) eller prosent (%)
- av alle levendefødte

- sier noe om levekårene i et land

- i fattige land   
- spedbarnsdødeligheten høy
- i rike land
- lav
- hvorfor?

KVA SEIER SPEDBARNSDØDELIGHET NOKO OM?

- spedbarnsdødelighet
- mengder barn som døyr
- i løpet av det første leveåret

- vert målt i promille (‰) eller prosent (%)
- av alle levendefødte

- seier noko om levekåra i eit land

- i fattige land  
- spedbarnsdødeligheten høg
- i rike land
- låg
- kvifor?

HVA ER FORVENTET LEVEALDER RUNDT OMKRING I VERDEN?

- forventet levealder
demografenes utregninger for hvor gammel en kan forvente å bli i et land

- kvinner lever lengre enn menn
- i Norge 

- nyfødte jenter og gutter
- forvente å leve lengre
- enn tidligere generasjoner

- levealderen i Norge
- 82,7 år for kvinner
- 78,1 år for menn
- født omtrent like mange jenter som gutter i Norge 

- japanske kvinner
- eldst i verden (85 år)
- Island
- høyest forventet levealder for menn (79,2

- i rike land
- folk lever i gjennomsnitt lenger enn i fattige land

KVA ER FORVENTA LEVEALDER RUNDT OMKRING I VERDA?

- forventa levealder
- demografene sine utregninger for kor gammal ein kan forvente å verta i eit land

- kvinner lever lengre enn menn
- i Noreg

- nyfødde jenter og gutar
- forvente å leve lengre
- tidlegare generasjonar

- levealderen i Noreg
- 82,7 år for kvinner
- 78,1 år for menn
- fødd omtrent like mange jenter som gutar i Noreg

- japanske kvinner
- eldst i verda (85 år)
- Island
- høgast forventa levealder for menn (79,2)

- i rike land
- folk lever i gjennomsnitt lenger enn i fattige land

Lag et tankekart om befolkningsutvikling.

BOKMÅLNYNORSK

HVILKE FASER UTVIKLER BEFOLKNINGEN SEG I?

- befolkningen
utviklet seg i 4 faser

- Fase 1: Befolkninger før den industrielle revolusjonen
- Fase 2: Lengre levealder etter den industrielle revolusjonen
- Fase 3: Fruktbarheten synker

- Fase 4: Befolkningsveksten stopper opp
 

KVA FOR FASAR UTVIKLAR FOLKESETNADEN SEG I?

- folkesetnaden
- utvikla seg i 4 fasar

- Fase 1: Folkesetnader før den industrielle revolusjonen
- Fase 2: Lengre levealder etter den industrielle revolusjonen
- Fase 3: Fruktbarheita søkk

- Fase 4: Befolkningsveksten stoppar opp

Lag en grafisk fremstilling av de demografiske overgangene. Forklar deretter overgangene skriftlig!

BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN VAR BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN FØR DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN?

- fase 1
- dekker tiden før den industrielle revolusjonen

- folk
- utsatt for smittsomme sykdommer
- manglet mat
- hadde dårlige levekår
- dårlig økonomi
- høy spedbarnsdødelighet

- preget av en høy fødselsrate og dødsrate
- ga lav befolkningsvekst

- familiene
- mange barn
- foreldrene
- sikre på at noen vokste opp

- verdens folkemengde vokste svært langsomt

KORLEIS VAR FOLKESETNADSUTVIKLINGA FØR DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN?

- fase 1
- dekker tida før den industrielle revolusjonen

- folk
- utsett for smittsame sjukdomar
- mangla mat
- hadde dårlege levekår
- dårleg økonomi
- høg spedbarnsdødelighet

- prega av ein høg fødselsrate og dødsrate
- gav låg befolkningsvekst

- familiane
- mange barn
- foreldra
- sikre på at nokon vaksne opp

- folkemengda i verda voks svært langsamt

HVORFOR BEGYNTE FOLK Å LEVE LENGER ETTER DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN?

- fase 2 
høy fødselsrate og synkende dødsrate
- rask befolkningsvekst
- Land i Afrika er i denne fasen i dag

- mange fattige land
- fått medisinsk kunnskap fra andre land
- lavere barnedødelighet 
- større befolkningsvekst

- flere varer blir produsert

- folk får bedre råd til et bedre kosthold
- poteten og silda ble vanlig (i Norge)

- bedre medisiner og hygiene

KVIFOR BYRJA FOLK Å LEVE LENGER ETTER DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN?

- fase 2
- høg fødselsrate og søkkande dødsrate
- rask befolkningsvekst
- Land i Afrika er i denne fasen i dag

- mange fattige land
- medisinsk kunnskap frå andre land
- lågare barnedødelighet
- større befolkningsvekst

- fleire varer vert produsert

- folk får betre råd til eit betre kosthald
- poteta og silda vart vanleg (i Noreg)

- betre medisinar og hygiene

HVORFOR SYNKER FRUKTBARHETEN I FASE 3?

-  fase 3 
fødselsraten å synke
dødsraten stabiliserer seg 
- lavt nivå 

- folk
bedre råd
- trenger ikke mange barn
- livsforsikring
- barna
- større sjanse for å vokse opp

- befolkningsveksten
- stor
- veksten
- mindre enn tidligere 

- Brasil befinner seg i dag i fase 3

KVIFOR SØKK FRUKTBARHEITA I FASE 3?

- fase 3
- fødselsratA å søkka
- dødsratA stabiliserer seg
- lågt nivå

- folk
- betre råd
- treng ikkje mange barn
- livsforsikring
- borna
- større sjanse for å veksa opp

- befolkningsveksten
- stor
- veksten
- mindre enn tidlegare

- Brasil er i dag i fase 3

HVORFOR STOPPER BEFOLKNINGSVEKSTEN OPP I FASE 4?

- fase 4
- både fødselsraten og dødsraten lav

- folk velger å bli foreldre i høyere alder 
- kunnskap om prevensjon
- flere får bare ett barn
- jobb og karriere er viktigere

- Norge er i fase 4

KVIFOR STOPPAR BEFOLKNINGSVEKSTEN OPP I FASE 4?

- fase 4
- både fødselsrata og dødsrata låg

- folk vel å verta foreldre i høgare alder
- kunnskap om prevensjon
- fleire får bara eitt barn
- jobb og karriere er viktigare

- Noreg er i fase 4

" LESETID "
PAR
Les om
"fasene i befolkningsutviklingen"

Sitt i grupper (4 personer) og forklar hver sin demografisk overgang. Du skal kunne forklare alle de demografiske overgangene for klassen.

HVA ER ÅRSAKENE TIL DE DEMOGRAFISKE ENDRINGENE?

- hovedforklaringen
- demografiske endringer
- sosial og økonomisk utvikling
- folk får færre barn

- med større velstand
dyrere å ha barn

- rike land
- vært gjennom de demografiske overgangene 
- fattige land
- kommet ulikt i utviklingen

- FN
- de demografiske overgangene
- fullført i alle land
- til ulik tid

KVA ER ÅRSAKENE TIL DEI DEMOGRAFISKE ENDRINGANE?

- hovudforklaringa
- demografiske endringar
- sosial og økonomisk utvikling
- folk får færre barn

- med større velstand
- dyrare å ha barn

- rike land
- vore gjennom dei demografiske overgangane
- fattige land
- kome ulikt i utviklinga

- FN
- dei demografiske overgangane
- fullførd i alle land
- til ulik tid

Lag en kort tekst om de demografiske befolkningsendringene som skjer i dag (i Norge og ellers i verden).

BOKMÅLNYNORSK

HVA ER EN ELDREBØLGE?

- demografene
- analyserer aldersfordelingen
-i en befolkning
- vises i en befolkningspyrabide 

- planlegge
- barnehager og skoler
- nyttig å vite aldersfordelingen

- befolkningspyramiden for Norge 
- tallet på eldre vil øke i årene som kommer
eldrebølge

KVA ER EI ELDREBØLGE?

- demografene
- analyserer aldersfordelingen
- i ein folkesetnad
- vert vist i ein befolkningspyramide

- planleggje
- barnehagar og skular
- nyttig å vita aldersfordeling

- folkesetnadspyramiden for Noreg
- talet på eldre vil auke i åra som kjem
- eldrebølge

HVORDAN ER BEFOLKNINGSPYRAMIDENE FORSKJELLIGE MELLOM RIKE OG FATTIGE LAND?

- befolkningspyramiden
- fattige og rike land
- forskjellig

- i rike land
- få personer under 15 år
- i fattige land
- mange
fattige land har få eldre
- rike land har mange innbyggere over 65 år

KORLEIS ER FOLKESETNADSPYRAMIDANE ULIKE MELLOM RIKE OG FATTIGE LAND?

- folkesetnadspyramida
- fattige og rike land
- ulikt

- i rike land
- få personar under 15 år
- i fattige land
- mange
- fattige land har få eldre
- rike land har mange innbyggjarar over 65 år

Tegn en befolkningspyramide for et rikt land og for et fattig land. Forklar forskjellen!

BOKMÅLNYNORSK

HVILKE FAKTA FINNES OM URBANISERING?

- urbanisering
- betyr at folk flytter inn i byer

- omtrent 80%
- nordmenn i byer
- utviklingen 
- stopper ikke

- 2008
- mer enn halvparten av verdens befolkning
- 6,7 milliarder mennesker i byer
- i 2030
- økt til 60%

- i framtida
- befolkningsvekst - skjer i selve byene

u-land
- befolkningen i byer
- fordoblet i løpet av 30 år 

- urbaniseringen
- skyldes ikke lenger tilflytning fra landsbygda 

- en milliard mennesker
- bor i slum
- 90% i u-land

KVA FOR FAKTUM FINST OM URBANISERING?

- urbanisering
- tyder at folk flyttar inn i byar

- omtrent 80%
- nordmenn i byar
- utviklinga
- stoppar ikkje

- 2008
- meir enn halvparten av folkesetnaden i verda
- 6,7 milliardar menneske i byar
- i 2030
- økt til 60%

- i framtida
- befolkningsvekst
- skjer i sjølve byane

- u-land
- folkesetnaden i byar
- fordobla i løpet av 30 år

- urbaniseringen
- skulda ikkje lenger tilflytning frå landbygda

- ein milliard menneske
- slum
- 90% i u-land

HVORDAN ER URBANISERINGEN I FATTIGE LAND?

- urbaniseringen
- sterk i fattige land
- flytter fra fattige kår
- til fattige kår i byene

- urbaniseringen på 1800-tallet
- Europa
- folk flyttet stort sett til byene for å arbeide

- mange av storbyene
- verden
- ligger ved havet
- 75% av verdens befolkning
- bor ved havet

- turisme 
- kystnære områder

- urbaniseringen skjer også fort i Norge

KORLEIS ER URBANISERINGA I FATTIGE LAND?

- urbaniseringen
- sterk i fattige land
- flyttar frå fattige kår
- til fattige kår i byane

- urbaniseringa på 1800-talet
- Europa
- folk flytta stort sett til byane for å arbeida

- mange av storbyene
- verda
- ligg ved havet
- 75% av folkesetnaden i verda
- bur ved havet

- turisme
- kystnære områr

- urbaniseringa skjer òg fort i Noreg.

HVORDAN ER MILJØET I STORBYENE?

- byene
- påvirker miljøet på jorda
- legger beslag på jordbruksland, våtmarker og områder med villmark

- karakteristisk
- byene
luftforurensning, transportproblemer, og knapphet på ledig plass

- i byene
- i rike land
gode boliger og servicetilbud

- i fattige land
- byene vokser uten kontroll
slum
- lite med arbeid, infrastruktur, mat og drikke og helsestell.
- luftforurensing 
- mange får alvorlige sykdommer

KORLEIS ER MILJØET I STORBYANE?

- byane
- påverkar miljøet på jorda
- legg beslag på jordbruksland, våtmarker og områr med villmark

- karakteristisk
- byane
- luftforureining, transportproblem, og knappleik på ledig plass

- i byane
- i rike land
- gode bustader og servicetilbod

- i fattige land
- byane veks utan kontroll
- slum
- lite med arbeid, infrastruktur, mat og drikke og helsestell.
- luftforurensing
- mange får alvorlege sjukdomar

Fyll ut et "boksskjema" om urbanisering. Du skal kunne snakke fritt til medelever om urbanisering med hjelp av boksskjemaet.

BOKMÅLNYNORSK

HVORFOR FLYKTER FOLK?

- alltid vært folkevandringer (migrasjoner) på jorda

- migrant 
- en person
- bosetter seg i et annet land
- i mer enn ett år

- emigranter 
- utvandrere

- i landet de kommer til
immigranter 
- innvandrere

- ulike grunner til at folk flytter
- arbeidsløshet, sult, nød, forfølgelse eller krig
- 2006
- omtrent 200 millioner mennesker på vandring
- 2015
- mange flere

- flytter på seg
- også helt frivillig
- mulig å skaffe seg et bedre liv i et annet land

KVIFOR FLYKTAR FOLK?

- alltid vore folkevandringer (migrasjonar) på jorda

- migrant
- ein person
- buset seg i eit anna land
- i meir enn eitt år

- emigrantar
- utvandrere

- i landet dei kjem til
- immigrantar
- innvandrarar

- ulike grunner til at folk flyttar
- arbeidsløyse, svolt, naud, forfølging eller krig
- 2006
- omtrent 200 millionar menneske på vandring
- 2015
- mange fleire

- flyttar på seg
- òg heilt frivillig
- mogleg å skaffa seg eit betre liv i eit anna land

HVORDAN HAR MIGRASJONEN ENDRET SEG?

- tidligere 
mest menn
- forlot hjemlandet
- i dag
- nesten halvparten
- kvinner

- før
- migrasjon at en forlot hjemlandet for en lang tid
- i dag 
- migranter
- god kontakt med hjemlandet
- moderne kommunikasjonsmetoder


- folk er på vandring
- ulike kulturer møtes
- forskjellige folkegrupper lærer hverandre å kjenne
- hvilke utfordringer skaper dette?

KORLEIS HAR MIGRASJONEN ENDRA SEG?

- tidlegare
- mest menn
- forlét heimlandet
- i dag
- nesten halvparten
- kvinner

- før
- migrasjon at ein forlét heimlandet for ei lang tid
- i dag
- migranter
- god kontakt med heimlandet
- moderne kommunikasjonsmetodar

- folk er på vandring
- ulike kulturar møtest
- ulike folkegrupper lærer kvarandre å kjenna
- kva for utfordringar skapar dette?

Studer begrepa som blir brukt om folk som flytter på seg og hvordan den har endret seg. Du skal kunne forklare betydingen av orda til den du sitter sammen med. Diskuter samtidig utfordringene med migrasjon.

Lag et problemløsningskjema om migrasjon.

BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN KAN BEFOLKNINGSVEKSTEN TRUE VERDENS RESSURSER?

- befolkningsveksten 
- trussel mot verdens ressurser
- er ikke bærekraftig

- rike land
- bruker mye mer ressurser
- fattige land

- det er nok mat til alle på jorden
- er ikke rettferdig fordelt
- store deler av jordens befolkning
- utilstrekkelig matforsyning

- løsningen
- rike land
- gi fra seg noe av velstanden sin

KORLEIS KAN BEFOLKNINGSVEKSTEN TRUGE RESSURSANE til VERDA?

- befolkningsveksten
- trussel mot ressursane i verda
- er ikkje berekraftig

- rike land
- brukar mykje meir ressursar
- fattige land

- det er nok mat til alle på jorda
- er ikkje rettferdig fordelt
- store delar av folkesetnaden til jorda
- utilstrekkeleg matforsyning

- løysinga
- rike land
- gje frå seg noko av velstanden sin

HVORDAN KAN OPPLYSNING BEGRENSE BEFOLKNIGSVEKSTEN?

- begrense befolkningsveksten
- mål for FN 
- verdens handlingsplan for befolkning
- 1994
- kunnskapen om ressurstilgangen på jorden

- folk
- u-land
- utdanning
- bedre økonomi
- får færre barn
- de demografiske overgangene 

- noen land
- begrenser barnetallene
- villet politikk
- India
- kvinner
- sterilisere seg
- økonomisk kompensasjon,
- Kina blir en straffet økonomisk
- mer enn ett barn
- ettbarnspolitikken
- opphørte i 2015

KORLEIS KAN OPPLYSNING AVGRENSE BEFOLKNIGSVEKSTEN?

- avgrense befolkningsveksten
- mål for FN
- handlingsplanen i verda for folkesetnad
- 1994
- kunnskapen om ressurstilgjenget på jorda

- folk
- u-land
- utdanning
- betre økonomi
- får færre barn
- dei demografiske overgangane

- nokre land
- avgrensar barnetallane
- politikk
- India
- kvinner
- sterilisere seg
- økonomisk kompensasjon
- Kina vert ein straffa økonomisk
- meir enn eitt barn
- ettbarnspolitikken
- opphøyrde i 2015

HVA ER EN BÆREKRAFTIG BEFOLKNINGSPOLITIKK?

- verden 
- en plan
- menneskeheten
- overleve
- må være bærekraftig
- at befolkningsveksten går ned
- at forbruket i rike land blir redusert

- at fattige land får utviklet økonomien sin
- at naturressursene blir brukt på en forsvarlig måte

KVA ER EIN BEREKRAFTIG FOLKESETNADSPOLITIKK?

- verda  
- ein plan
- menneska
- overleve
- må vere berekraftig
- at befolkningsveksten går ned

- at forbruket i rike land vert redusert

- at fattige land får utvikla økonomien sin
- at naturressursane vert brukt på ein forsvarleg måte

Lag et problemløsningskjema om bærekraftig befolkningsvekst. Problem: Det blir for mange mennesker på jorden i forhold til tilgangen på ressurser!

BOKMÅLNYNORSK
1.
EMNER
METODER
METODE INTRONOTAT
METODE BEGREP
METODE BEGREPSKORT
METODE SPØRSMÅL
METODE LÆRINGSPARTNER
KRITERIER
KRITERIER BEGREP
KRITERIER SPØRSMÅL
KRITERIER SKRIFTLIG ARBEID
KRITERIER MUNTLIG ARBEID
KRITERIER TENK SELV