Atomalderen
KOMPETANSEMÅL
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane 
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst  
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
  • bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er  
TEORI
  • lese om den kalde krigen, den kalde krigen i verden, og den kalde krigen i Europa og USA
  • finne, notere og lære ulike begrep
  • bruke begrep i ulike sammenhenger
  • svare på spørsmål
SKRIFTLIG
  • fylle ut en tidslinje med viktige hendelser fra 1945-1991
  • lage et tankekart om årsaker til den kalde krigen
  • tegne og forklare de nye geografiske skillene i Europa etter 1945
  • skrive en faktatekst om Berlinmuren
  • fylle ut et boksskjema som beskriver kommunismen i Øst- Europa
  • beskrive forholda i USA under den kalde krigen gjennom et tankekart
MUNTLIG
  • diskutere hvordan Tyskland ble delt etter andre verdenskrig 
  • diskutere begrepet "jernteppet" og hvordan Europa ble delt mellom øst og vest
  • diskutere begrepet "terrorbalanse" sett i lys av den kalde krigen
  • presentere muntlig en konflikt under den kalde krigen
  • diskuter løsrivelsen fra kommunismen i Øst-Europa
  • beskrive forholda i USA under den kalde krigen gjennom et tankekart
TENK SELV
  • reflektere over Sovjetunionen sitt avslag på «Marshallhjelp»
  • lage påstander om hvorfor den kalde krigen tok slutt

Fyll ut en tidslinje med viktige hendelser fra 1945-1991!

BOKMÅLNYNORSK

HVA VAR BAKGRUNNEN FOR DEN KALDE KRIGEN?

- den andre verdenskrigen
- gikk mot slutten
gamle motsetninger dukket opp i
- USA og Sovjetunionen

- den kalde krigen
- dreide seg om konflikter
flere områder i samfunnet

- USA
- dyp mistro til Sovjetunionen

- behov for å forsvare amerikanske og europeiske 
 sikkerhetsinteresser overfor Sovjetunionen
økonomiske interesser i internasjonal handel
– ønske om å forsvare det kapitalistiske systemet
– ønske om å demme opp for kommunistiske holdninger i befolkningen


- SOVJETUNIONEN
- dyp mistro til USA
- behov for å tenke på sitt eget lands sikkerhet
økonomiske interesser i nærområdene til Sovjetunionen
 og pressgrupper i hjemlandet som ønsket et høyt konfliktnivå (forsvaret)
- ønske om å demme opp for vestlig innflytelse i befolkningen

- ønske om å innføre kommunisme i flere land

KVA VAR BAKGRUNNEN FOR DEN KALDE KRIGEN?

- den andre verdskrigen
- gjekk mot slutten
- gamle motsetnader dukka opp i
- USA og Sovjetunionen

- den kalde krigen
- dreidde seg om konfliktar
- fleire områder i samfunnet

- USA
- djup mistru til Sovjetunionen

- behov for å forsvara amerikanske og europeiske 
 tryggleiksinteresser overfor Sovjetunionen
økonomiske interesser i internasjonal handel
– ønske om å forsvara det kapitalistiske systemet
– ynskja om å demma opp for kommunistiske haldningar i folkesetnaden

- SOVJETUNIONEN
- djup mistro til USA
- behov for å tenkja på sitt tryggleiken i eige land
- økonomiske interesser i nærområdene til Sovjetunionen
 og pressgrupper i heimlandet som ønsket eit høgt konfliktnivå (forsvaret)
- ønske om å demma opp for vestleg innverknad i folkesetnaden

- ønske om å innføra kommunisme i fleire land

HVA VAR TRUMANDOKTRINEN OG MARSHALLPLANEN?

- USA
- likte ikke at kommunismen slo rot i Øst-Europa
- så på ideologien som en trussel
- demokrati og kapitalisme

- Harry Truman
- president i USA i 1947
- ville at Kongressen skulle støtte (økonomisk og militært) land/folk
- kjempet mot krefter som undertrykte frihet
- fikk navnet "Trumandoktrinen"

- Tyrkia
- første land som fikk slik hjelp
andre land fikk også amerikansk støtte

- samme år
- George C. Marshall (utenriksminister)
- støtte land (økonomisk) som hadde markedsøkonomi
- Sovjetunionen avslo tilbudet
- presset de andre landene i Øst-Europa til å avslå

- motivene for Marshallplanen
- hjelpe et krigsherjet Europa

- demme opp for kommunismen
- gi amerikanske varer nye marked

KVA VAR TRUMANDOKTRINEN OG MARSHALLPLANEN?

- USA
- likte ikkje at kommunismen slo rot i Aust-Europa
- såg på ideologien som ein trussel
- demokrati og kapitalisme

- Harry Truman
- president i USA i 1947
- ville at Kongressen skulla støtte (økonomisk og militært) land/folk
- kjempa mot krefter som undertrykte fridom
- fekk namnet "Trumandoktrina"

- Tyrkia
- første land som fekk slik hjelp
- andre land fekk òg amerikansk støtte

- same år
- George C. Marshall (utanriksminister)
- støtte land (økonomisk) som hadde marknadsøkonomi
- Sovjetunionen avslo tilbodet
- pressa dei andre landa i Aust-Europa til å avslå

- motiva for Marshallplanen
- hjelpa eit krigsherjet Europa

- demma opp for kommunismen
- gje amerikanske varer nye marknader

Hvorfor tror du Sovjetunionen avslo tilbudet om "Marshallhjelp"?

" LESETID "
INDIVIDUELT
Les om
"årsaker til den kalde krigen"

Lag et tankekart om årsaker til den kalde krigen.

BOKMÅLNYNORSK

HVORFOR BLE EUROPA DELT I TO?

- etter andre verdenskrig
- sovjetiske ledere
- redde for at Sovjetunionen skulle bli angrepet igjen
- Napoleon og verdenskrigene
- de sovjetiske styrkene ble igjen i Øst-Europa
- innsatt kommunistiske regjeringer

- utgjorde en buffersone
- mellom Sovjetunionen og Vest-Europa
- vestlige land
- stor uro
- følelse av mistro

KVIFOR VART EUROPA DELT I TO?

- etter andre verdskrig
- sovjetiske leiarar
- reidde for at Sovjetunionen skulle angripast igjen
- Napoleon og verdskrigane
- dei sovjetiske styrkane vart igjen i Aust-Europa
- innsett kommunistiske regjeringar

- utgjorde ei buffersone
- mellom Sovjetunionen og Vest-Europa
- vestlege land
- stor uro
- kjensle av mistro

HVORDAN BLE TYSKLAND DELT ETTER KRIGEN?

- etter andre verdenskrig
- seiersherrene (Sovjetunionen, USA, England og Frankrike)
- enige
- dele Tyskland inn i 4 okkupasjonssoner
- ha kontroll i hver sin del 

- også enige om hver sin sone i Berlin
- lå midt inne i den sovjetiske okkupasjonssonen

- uenige om Tysklands fremtid
- Frankrike
- ønsket ikke et sterkt Tyskland igjen
- redde for ny krig
- England og USA
- viktig å bygge opp igjen landet (Tyskland)
- Sovjetunionen
- ønsket et nedrustet og nøytralt Tyskland, og landet måtte betale krigsskadeerstatning

- klarte ikke å bli enige
- felles politikk forTyskland
- førte til en enda mer spent situasjon
- øst og vest ble splittet

KORLEIS VART TYSKLAND DELT ETTER KRIGEN?

- etter andre verdskrig
- sigerherrane (Sovjetunionen, USA, England og Frankrike)
- samde
- dele Tyskland inn i 4 okkupasjonssoner
- ha kontroll i kvar sin del

- òg samde om kvar sona si i Berlin
- låg midt inne i den sovjetiske okkupasjonssona

- usamde om Tyskland si framtid
- Frankrike
- ynskte ikkje eit sterkt Tyskland igjen
- redde for ny krig
- England og USA
- viktig å byggja igjen opp landa (Tyskland)
- Sovjetunionen
- ynskte eit nedrustet og nøytralt Tyskland, og landa måtte betale krigsskadeerstatning

- klarte ikkje å verte samde
- felles politikk forTyskland
- førde til ein endå meir spent situasjon
- øst og vest vart splitta

Sitt i en liten gruppe og diskuter hvordan Tyskland ble delt etter andre verdenskrig

HVORFOR BLE VEST- TYSKLAND OG ØST-TYSKLAND SELVSTENDIGE STATER?

- Marshallplanen
økonomien i de vestlige sonene ble god
- ikke i den sovjetiske
 
- 1948
- vestsonene sammenslått
- vesttysk stat (Forbundsrepublikken Tyskland, BDR)

- Sovjetunion likte svært dårlig å dele Tyskland
- iverksatte en blokkade av Berlin 
- besto fremdeles av vestlige soner

- hvordan skulle folk i Vest-Berlin nå få forsyninger?
- løsningen
luftbro

- 1949
- Sovjetunionen innså
- blokaden var mislykket
- åpnet derfor veiene inn til byen. 

- den sovjetiske sonen
den tyske demokratiske republikken (DDR)
- Øst-Tyskland
- landet var nå delt!

KVIFOR VART Vest- TYSKLAND OG AUST-TYSKLAND SJØLVSTENDIGE STATAR?

- Marshallplanen
- økonomien i dei vestlege sonene vart god
- ikkje i den sovjetiske
 
- 1948
- vestsonene sammenslått
- vesttysk stat (Forbundsrepublikken Tyskland, BDR)

- Sovjetunion likte svært dårleg å dela Tyskland
- sette i verk ei blokkade av Berlin
- bestod framleis av vestlege soner

- korleis skulle folk i Vest-Berlin no få forsyningar?
- løysinga
- luftbru

- 1949
- Sovjetunionen innsåg
- blokaden var mislukka
- opna difor vegane inn til byen

- den sovjetiske sona
- den tyske demokratiske republikken (DDR)
- Aust-Tyskland
- landet var no delt!

Tegn og forklar de nye geografiske skillene i Europa etter 1945.

BOKMÅLNYNORSK

HVA VAR "JERNTEPPET"?

- Winston Churchill
- britisk statsminister
- begrepet "jernteppet"
- situasjonen i Europa
- tale for Kongressen i USA

- demme opp mot "den kommunistiske trusselen"
- dannet en forsvarsallianse i vest
NATO (North Atlantic Treaty Organisation)

- Sovjetunionen likte dette dårlig
- 1955
- Vest-Tyskland ble medlem av alliansen
Warsawapakten
- opprettet sammen med andre kommunistiske land.

- økonomisk
- store forskjeller
- øst og vest
- i øst
planøkonomi 
- staten styrer alle sider ved økonomien
- i vest
- markedsøkonomi 
- markedene bestemmer

KVA VAR "JERNTEPPET"?

- Winston Churchill
- britisk statsminister
- begripne "jernteppet"
- situasjonen i Europa
- tale for Kongressen i USA

- demma opp mot "den kommunistiske trusselen"
- danna ein forsvarsallianse i vest
- NATO (North Atlantic Treaty Organisation)

- Sovjetunionen likte dette dårleg
- 1955
- Vest-Tyskland vart medlem av alliansen
- Warsawapakten
- oppretta saman med andre kommunistiske land

- økonomisk
- store skilnader
- øst og vest
- i aust
- planøkonomi
- staten styrer alle sider ved økonomien
- i vest
- marknadsøkonomi
- marknadene avgjer

Sitt i en liten gruppe og diskuter begrepet "jernteppet" og hvordan Europa ble delt mellom øst og vest. Hvilke land gikk var vest og øst for denne delingen?

HVA VAR BERLINMUREN?

- mange innbyggere i Øst-Tyskland
- ønsket å flykte til Vest- Tyskland
- 2,7 millioner fra 1949-1961

- myndighetene i Øst- Tyskland
- kunne ikke godta
- mange var høgt utdannede mennesker 
- reiste en mur tvers gjennom Berlin
Berlinmuren (skammens mur)

- over natta
- familier og venner skilt fra hverandre
- de som forsøkte å ta seg over muren
- risikerte å bli skutt 

- mer enn fire mil lang
- besto av murstein og betong
symbolet på den kalde krigen
- gjorde jernteppet mellom øst og vest svært tydelig

KVA VAR BERLINMUREN?

- mange innbyggjarar i Aust-Tyskland
- ynskte å flykte til Vest- Tyskland
- 2,7 millionar frå 1949-1961

- styresmaktene i Aust- Tyskland
- kunne ikkje godta
- mange var høgt utdanna menneske
- reiste ein mur tvers gjennom Berlin
- Berlinmuren (muren til skamma)

- over natta
- familiar og vener skilt frå kvarandre
- dei som freista å ta seg over muren
- risikerte å skutast

- meir enn fire mil lang
- bestod av murstein og betong
- symbolet på den kalde krigen
- gjorde jernteppet mellom aust og vest svært tydeleg

Skriv en faktatekst om Berlinmuren!

BOKMÅLNYNORSK

HVILKEN EFFEKT HADDE ATOMBOMBEN PÅ FORHOLDET MELLOM ØST OG VEST?

- USA
- tok i bruk atomvåpen i 1945,
1949
Sovjetunionen sin første atombombe

- våpenkappløp 
- to supermakter
- lage kraftigere bomber
- begge stormaktene ville ha et forsprang

- atomvåpen
masseødeleggelsesvåpen
- en bombe kan utslette en hel by

- også bygd raketter 
- henger sammen med romkappløpet
- kunne frakte atomvåpen mot mål i andre verdensdeler

- tanken var å ha mange slike våpen
- hindre motstanderen i å angripe
- terrorbalansen

- frykt for disse våpnene
protester mot supermaktenes politikk

KVA FOR EIN EFFEKT HADDE ATOMBOMBEN PÅ TILHØVET MELLOM AUST OG VEST?

- USA
- tok i bruk atomvåpen i 1945
- 1949
- Sovjetunionen sin første atombombe

- våpenkappløp
- to suparmakter
- lage kraftigare bombar
- begge stormaktene ville ha eit forsprang

- atomvåpen
- masseøydeleggingsvåpen
- ein bomba kan utsletta ein heil by

- òg bygd rakettar
- hengjer saman med romkappløpet
- kunne frakta atomvåpen mot mål i andre verdsdelar

- tanken var å ha mange slike våpen
- hinder motstandaren i å angripa
- terrorbalansen

- frykt for desse våpena
- protestar mot politikken til suparmaktene

" LESETID "
GRUPPE
Les om
"forholdet mellom øst og vest under den kalde krigen"

Sitt i en liten gruppe og diskuter begrepet "terrorbalanse" sett i lys av den kalde krigen. Gruppen presenterer diskusjonen!

Fyll ut en tidslinje med viktige hendelser fra 1945-1991!

BOKMÅLNYNORSK

HVA VAR KOREAKRIGEN?


- Asia, Afrika, Midtøsten og Mellom-Amerika
også preget av den kalde krigen
- supermaktene var indirekte i krig med hverandre 

- Japan
- gi fra seg Korea
- japansk koloni siden 1910
- USA og Sovjetunionen delte landet
- 38. breddegrad

- meningen
- holdes frie valg i Korea
- skjedde ikke
- i nord
- kommunistisk styre
- som i Øst-Europa ellers

- i juni 1950
- Nord-Korea angrep med støtte fra Sovjetunionen og Kina (kommunistisk styre fra 1950 med Mao som leder)
- USA
- med støtte i FN
- handlet da raskt
- ønsket ikke at flere land skulle bli kommunistiske
dominoteorien

- tre år lang blodig borgerkrig 
- internasjonale styrker
- underskrevet en avtale om våpenhvile
- en avtalen står seg ennå
- krigen er ikke formelt over

KVA VAR KOREAKRIGEN?

- Asia, Afrika, Midtausten og Mellom-Amerika
- òg prega av den kalde krigen
- suparmaktene var indirekte i krig med kvarandre

- Japan
- gje frå seg Korea
- japansk koloni sidan 1910
- USA og Sovjetunionen delte landet
- 38. breiddegrad

- meininga
- vert halde frie val i Korea
- skjedde ikkje
- i nord
- kommunistisk styre
- som i Aust-Europa elles

- i juni 1950
- Nord-Korea angreip med støtte frå Sovjetunionen og Kina (kommunistisk styre frå 1950 med Mao som leiar)
- USA
- med støtte i SN
- handla då raskt
- ynskte ikkje at fleire land skulle verta kommunistiske
- dominoteorien

- tre år lang blodig borgarkrig
- internasjonale styrkjer
- underskrive ein avtalt om våpenkvile
- ei avtala står enno seg
- krigen er ikkje formelt over

HVA VAR CUBAKRISEN?

- 1959
Fidel Castro makten på Cuba 
- vært et fristed for amerikanere
- kriminelle, investorer og ferierende

- en sosialistisk politikk
- sterke reaksjoner i USA

handelsblokkade 
- Castro sitt svar
- allianse med Sovjetunionen

- uoffisielle amerikanske styrker forsøkte
invasjon av Cuba i 1961
- Grisebukta
- de mislyktes

- året etter
- oppdaget sovjetiske atomraketter på Cuba
- mange i USA
- ønsket om en storkrig
John F. Kennedy (amerikansk president) nølte
- satte fram et ultimatum

- samtidig
- oppdaget at flere sovjetiske skip på vei
- flere atomraketter
- amerikanske krigsskip kunne angripe
- stoppe disse forsyningene av våpen
- verden holdt pusten under Cubakrisen

dramatiske forhandlinger
- Sovjetunionen trakk tilbake atomrakettene
- USA lovte å ikke angripe Cuba
USA måtte trekke sine atomraketter ut av Tyrkia

KVA VAR CUBAKRISEN?

- 1959
- Fidel Castro makta på Cuba
- vore eit fristed for amerikanarar
- kriminelle, investorar og ferierande

- ein sosialistisk politikk
- sterke reaksjonar i USA

- handelsblokkade
- Castro sitt svar
- allianse med Sovjetunionen

- uoffisielle amerikanske styrkar freista
- invasjon av Cuba i 1961
- Grisebukta
- dei mislukkast

- året etter
- oppdaga sovjetiske atomrakettar på Cuba
- mange i USA
- ynskte om ein storkrig
- John F. Kennedy (amerikansk president) nølte
- sette fram eit ultimatum

- samstundes
- oppdaga at fleire sovjetiske skip på veg
- fleire atomrakettar
- amerikanske krigsskip kunne angripa
- stoppa desse forsyningane av våpen
- verda heldt pusten under Cubakrisen

- dramatiske forhandlingar
- Sovjetunionen trekte tilbake atomrakettane
- USA lova å ikkje angripa Cuba
- USA måtte trekkja atomrakettane sine ut av Tyrkia

" LESETID "
KLASSE
Les om
"Cubakrisen"

HVA VAR VIETNAMKRIGEN?

- i Vietnam 
- supermaktene støttet hver sin side i en lokal konflikt
- borgerkrig 

- tidligere fransk koloni
- 1954
- etter en blodig løsrivelseskrig fra kommunister
Genevekonferansen
- Vietnam skulle deles
- Frankrike skulle styre sør i landet
- landet skulle samles ved frie valg etter to år

- amerikanerne
- redde for at kommunistene ville vinne  
- hele landet bli kommunistisk
- dominoteorien


- 1963
- Kennedy myrdet,
Lyndon B Johnson overtok som president
- støtte fra Kongressen
- full krig mot Nord-Vietnam

- amerikanerne mistet 58000 soldater
- flere millioner vietnamesere ble drept

- amerikanerne mistet støtte i verden
- også innad i USA
amerikanerne tapte krigen 
- 1975

KVA VAR VIETNAMKRIGEN?

- i Vietnam
- suparmaktene støtta kvar sida si i ein lokal konflikt
- borgarkrig

- tidlegare fransk koloni
- 1954
- etter ein blodig løsrivelseskrig frå kommunistar
- Genevekonferansen
- Vietnam skulle delast
- Frankrike skulle styra sør i landet
- landet skulle samlast ved frie val etter to år

- amerikanarane
- reidde for at kommunistane ville vinna  
- heile landa verta kommunistisk
- dominoteorien

- 1963
- Kennedy myrda,
- Lyndon B Johnson overtok som president
- støtte frå Kongressen
- full krig mot Nord-Vietnam

- amerikanarane mista 58000 soldatar
- fleire millionar vietnamesere vart drepe

- amerikanarane mista støtte i verda
- òg innover i USA
- amerikanarane tapte krigen
- 1975

" LESETID "
INDIVIDUELT
Les om
"Vietnamkrigen"

HVA SKJEDDE MED KINA UNDER DEN KALDE KRIGEN?

- på begynnelsen av 1950-tallet
Kina og Sovjetunionen
allianse
ikke knirkefritt samarbeid

- Mao
- redd
- for sterk innflytelse fra Sovjetunionen
- ville gå sine egne veier
- 1958
- "det store spranget"
- ville at Kina skulle bli en stor industrinasjon
- resulstat
- millioner av mennesker døde
hungersnød 

- 1966
kulturrevolusjonen
- unge glødende kommunister (rødegardister)
- fjerne alle spor av gammel kinesisk kultur
- også ledere
økonomien ble hardt rammet
- revolusjonen
avblåst i 1969 

- 1970-tallet
- USA samarbeidet med Kina
- forholdet melleom Kina og Sovjetunionen værre
- I dag er Kina en økonomisk supermakt

KVA SKJEDDE MED KINA UNDER DEN KALDE KRIGEN?

- på byrjinga av 1950-talet
- Kina og Sovjetunionen
- allianse
- ikkje knirkefritt samarbeid

- Mao
- redd
- for sterk innverknad frå Sovjetunionen
- ville gå sine eigne vegar
- 1958
- "det store spranget"
- ville at Kina skulle verta ein stor industrinasjon
- resulstat
- millionar av menneske døydde
- hungersnød

- 1966
- kulturrevolusjonen
- unge glødande kommunistar (ròdegardistar)
- fjerne alle spor av gammal kinesisk kultur
- òg leiarar
- økonomien vart hardt ramma
- revolusjonen
- avblåst i 1969

- 1970-talet
- USA samarbeidde med Kina
- tilhøvet melleom Kina og Sovjetunionen værre
- I dag er Kina ei økonomisk suparmakt

HVA VAR AFGHANISTAN-KRIGEN?

-  1978
kommunistene makta i Afghanistan
- støtte fra Sovjetunionen
- kom overraskende på dem

- 1979
- såg det ut til kommunistene ville miste makten
- styre som ble støttet av USA.
- Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979 

- sterke reaksjoner i Vest-Europa
kommunistmotstanderne i Afghanistan
- Osama bin Laden
- våpen og opplæring fra vesten (USA)

- lang og blodig krig
- Sovjetunionen ute av landet i 1989

- konflikten i Afghanistan
- bidro til en større opprustning
 
- Star Wars

KVA VAR AFGHANISTAN-KRIGEN?

-  1978
- kommunistane tok makta i Afghanistan
- støtte frå Sovjetunionen
- kom overraskande på dei

- 1979
- såg det ut til kommunistane ville mista makta
- styre som vart støtta av USA.
- Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979

- sterke reaksjonar i Vest-Europa
- kommunistmotstandarane i Afghanistan
- Osama bin Laden
- våpen og opplæring frå vesten (USA)

- lang og blodig krig
- Sovjetunionen ute av landa i 1989

- konflikten i Afghanistan
- bidrog til ein større opprustning
- Star Wars

Sitt i en liten gruppe på 4 personer. Velg hver sin "varme" eller "lunkne" konflikt som du setter deg ekstra godt inn i. Ta notater og presenter deretter for gruppen din!

BOKMÅLNYNORSK

HVORFOR OG HVORDAN TOK DEN KALDE KRIGEN SLUTT?

- 1980-tallet
- Sovjetunionen klarte det ikke  økonomisk
våpenkappløpet

- folk
mangle mat og andre nødvendige varer
- yngre medlemmer i kommunistpartiet
- ønsket endringer

- Mikhail Gorbatsjov
- kommunistleder i 1985
- innførte glasnost (åpenhet)
perestrojka (omstrukturering)
- ville gi folk ytringsfrihet og markedsøkonomi (kapitalisme) 

- Gorbatsjov undervurderte landets problemer
- mathyllene ble tommere enn før
- folk vendte seg mot kommunismen
redusere forsvarsutgiftene
- trakk seg ut av Afghanistan


- utenrikspolitisk
Gorbatsjov noe nytt
-tenkte samarbeid, nedrustning og et politisk fritt Øst-Europa

- 1989
- USA (Ronald Reagan) og Sovjetunionen (Mikhail Gorbatsjov)
- Malta
- erklærte at den kalde krigen var over

KVIFOR OG KORLEIS TOK DEN KALDE KRIGEN SLUTT?

- 1980-talet
- Sovjetunionen klarte det ikkje  økonomisk
- våpenkappløpet

- folk
- mangla mat og andre naudsynte varer
- yngre medlemmar i kommunistpartiet
- ynskte endringar

- Mikhail Gorbatsjov
- kommunistleiar i 1985
- innførde glasnost (åpenhet)
- perestrojka (omstrukturering)
- ville gje folk ytringsfridom og marknadsøkonomi (kapitalisme)

- Gorbatsjov undervurderte problema i landet
- mathyllene vart tommare enn før
- folk vende seg mot kommunismen
- redusera forsvarsutgiftene
- trekte seg ut av Afghanistan

- utanrikspolitisk
- Gorbatsjov noko nytt
-tenkte samarbeid, nedrustning og eit politisk fritt Aust-Europa- 1989
- USA (Ronald Reagan) og Sovjetunionen (Mikhail Gorbatsjov)
- Malta
- erklærde at den kalde krigen var over

Hvorfor og hvordan den kalde krigen tok slutt? Lag en liste og begynn hver setning med: - Den kalde krigen tok slutt fordi....

BOKMÅLNYNORSK

HVA SKJEDDE MED TYSKLAND OG SOVJETUNIONEN ETTER DEN KALDE KRIGEN?

- 9. november 1989 
- folk kunne krysse grensene mellom øst og vest i Tyskland

- Gorbatsjov
- sa at Tyskland selv måtte bestemme egen utvikling
- landet ville samle seg igjen

- 3. oktober 1990 ble Tyskland samlet
- Tyskland sin nasjonaldag

- høsten 1991 
- en gruppe kommunister
- statskupp i Sovjetunionen
- ville bevare unionen

- fikk ingen støtte i folket
- over etter tre dager

- desember 1991
- Sovjetunionen oppløst
- Gorbatsjov trakk seg som leder

- Boris Jeltsin
- valgt til president
- et selvstendig Russland

KVA SKJEDDE MED TYSKLAND OG SOVJETUNIONEN ETTER DEN KALDE KRIGEN?

- 9. november 1989
- folk kunne kryssa grensene mellom aust og vest i Tyskland

- Gorbatsjov
- sa at Tyskland sjølv måtte avgjera eiga utvikling
- landet ville samla seg igjen

- 3. oktober 1990 vart Tyskland samla
- Tyskland nasjonaldagen sin

- hausten 1991
- ei gruppe kommunistar
- statskupp i Sovjetunionen
- ville verna unionen

- fekk ingen støtte i folket
- over etter tre dagar

- desember 1991
- Sovjetunionen oppløyst
- Gorbatsjov trekte seg som leiar

- Boris Jeltsin
- valt til president
- eit sjølvstendig Russland

Fyll ut en tidslinje med viktige hendelser fra 1945-1991!

BOKMÅLNYNORSK

HVA GJORDE SOVJETUNIONEN MED LANDENE DE HADDE OKKUPERT UNDER KRIGEN?

- Øst-Tyskland
- fabrikker og andre verdier konfiskert
- flyttet til Sovjetunionen 

- alle landene
- sovjetiske styrker
- økonomisk samarbeid med Sovjetunionen sataset på
- tungindustrien
- ikke mat og klær osv.

- den sovjetiske totalitære styremåten
- ensretting, sensur og terror
- innført i Øst-Europeiske land
- Sovjetunionen kalte dem for folkerepublikker 

- kun kommunistpartiet ble tillatt
- foreninger og organisasjoner ble underlagt streng kontroll 

- forbudt å avholde møter uten godkjenning 

- folk ble nektet å reise hvor de ville 

- bøker, filmer og TV ble sensurert
- kirker ble stengt, og prester og andre troende ble satt i fengsel

KVA GJORDE SOVJETUNIONEN MED LANDA DEI HADDE OKKUPERT UNDER KRIGEN?

- Aust-Tyskland
- fabrikkar og andre verdiar konfiskert
- flytta til Sovjetunionen

- alle landa
- sovjetiske styrkar
- økonomisk samarbeid med Sovjetunionen sataset på
- tungindustrien
- ikkje mat og klede osb.

- den sovjetiske totalitære styremåten
- ensretting, sensur og terror
- innført i Aust-Europeiske land
- Sovjetunionen kalla dei for folkerepublikkar

- berre kommunistpartiet vart tillate
- samskipnader og organisasjonar vart underlagt streng kontroll 

- forbode å halda møte utan godkjenning 

- folk vart nekta å reisa der dei ville 

- bøker, filmar og TV vart sensurert
- kyrkjer vart stengt, og prestar og andre truande vart sett i fengsel

 HVA SKJEDDE I JUGOSLAVIA ETTER KRIGEN?

Josip Brioz Tito 
- uavhengig sterkt kommunistparti
- brøt med Sovjetunionen
- ville ikke at Sovjetunionen skulle ha innflytelse på Balkan

- Stalin boikottet landet økonomisk

- Tito
- arbeidet for at alliansefire stater 
- alternativ til de militære alliansene (NATO og Warsawapakten)

samarbeidet blant annet med Nehru (India) og Nasser (Egypt)
- første konferansen
- avholdt i Beograd (hovedstad i Jugoslavia)
- 1961 

- besto av mange ulike nasjonaliteter og religioner
- Tito døde i 1980
- Jugoslavia
- oppløsning
- 1990-tallet
- kriger mellom gruppene i landet

- i dag
- Kroatia, Serbia, Slovenia, Makedonia osv.

KVA SKJEDDE I JUGOSLAVIA ETTER KRIGEN?

- Josip Brioz Tito
- uavhengig sterkt kommunistparti
- braut med Sovjetunionen
- ville ikkje at Sovjetunionen skulle ha innverknad på Balkan

- Stalin boikotta landa økonomisk

- Tito
- arbeidde for at alliansefire statar
- alternativ til dei militære alliansane (NATO og Warsawapakten)

- samarbeidde blant anna med Nehru (India) og Nasser (Egypt)
- første konferansen
- heldt i Beograd (hovudstad i Jugoslavia)
- 1961

- bestod av mange ulike nasjonalitetar og religionar
- Tito døydde i 1980
- Jugoslavia
- oppløysing
- 1990-talet
- krigar mellom gruppene i landa

- i dag
- Kroatia, Serbia, Slovenia, Makedonia osb.

HVOR OG HVORFOR KREVDE FOLK REFORMER UNDER DET KOMMUNISTISKE STYRET?

de hemmelige politiene
- beryktet for sin brutaliet

- flere opptøyer
- etter at Stalin døde i 1953

- Nikita Khrusjtsjov
- overtok som leder for Sovjetunionen
- diverse reformer i folkerebublikkene
- tegn på begynnende frihet?

- forskjellige protester og opprør
all misnøye slått ned på med militær makt

-  Øst-Tyskland, Ungarn, Tsjekkoslovakia og Polen
organiserte opprør som ble kneblet

KOR OG KVIFOR KRAVDE FOLK REFORMER UNDER DET KOMMUNISTISKE STYRET?

- dei løynlege politia
- beryktet for sin brutaliet

- fleire opptøyer
- etter at Stalin døydde i 1953

- Nikita Khrusjtsjov
- overtok som leiar for Sovjetunionen
- diverse reformer i folkerebublikkene
- teikn på byrjande fridom?

- ulike protestar og opprør
- all misnøye slått ned på med militær makt

-  Aust-Tyskland, Ungarn, Tsjekkoslovakia og Polen
- organiserte opprør som vart knebla

Fyll ut et boksskjema som beskriver kommunismen i Øst-Europa.

BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN LØSREV ØST-EUROPA SEG FRA SOVJETUNIONEN?

- Gorbatsjov
- leder for Sovjetunionen
slutt på å slå ned uro i Øst-Europa
- lov til å vise misnøye
- de baltiske statene

det ene landet etter det andre løsrev seg fra Sovjetunionen
- først ut var Polen 
- 1989
- det kommunistiske systemet smuldret opp
- innført frie valg

KORLEIS LAUSREIV AUST-EUROPA SEG FRÅ SOVJETUNIONEN?

- Gorbatsjov
- leiar for Sovjetunionen
- slutt på å slå ned uro i Aust-Europa
- lov til å visa misnøye
- dei baltiske statane

- det eine landa etter det andre lausreiv seg frå Sovjetunionen
- først ut var Polen
- 1989
- det kommunistiske systemet smuldra opp
- innført frie val

HVILKE ENDRINGER BLE DET BEHOV FOR I LANDENE I ØST-EUROPA?

- de fleste av de Øst-Europeiske landene 
- ønske om høyere levestandard
- overgang til markedsøkonomi (kapitalisme)

mange endringer 
- demokrati i mange av landa
- nye grunnlover

- demokratiske institusjoner
- slutt på hemmelige politi og overvåkning
- lover som gir folk en trygg hverdag

- ytringsfrihet
- slutt på korrupsjon og svartebørshandel
- markedsøkonomi og dermed mulighet for utenlandske lån


- viktig å bli medlem av NATO og EU
- virket demokratiserende

KVA FOR ENDRINGAR VART DET BEHOVET FOR I LANDA I AUST-EUROPA?

- dei fleste av dei Aust-Europeiske landa
- ønske om høgare levestandard
- overgang til marknadsøkonomi (kapitalisme)

- mange endringar
- demokrati i mange av landa
- nye grunnlover

- demokratiske institusjonar
- slutt på løynlege politi og overvåkning

- lovar som gjev folk ein trygg kvardag

- ytringsfridom
- slutt på korrupsjon og svartebørshandel
- marknadsøkonomi og dermed høve for utanlandske lån

- viktig å verta medlem av NATO og EU
- verkte demokratiserande

" LESETID "
INDIVIDUELT
Les om
"kommunismen i Øst-Europa"

Sett deg sammen med noen andre og diskuter løsrivelsen fra kommunismen i Øst-Europa.

HVORDAN VAR USA ØKONOMISK OG POLITISK ETTER ETTER KRIGEN?

- den andre verdenskrigen
USA 
- sterkeste militærmakta
- den sterkeste økonomien i verden 

- levestandarden 
høy
- 1950- og 1960-tallet 

- USA hadde behov for nye markeder
- selge varene sine i
- også bohov for flere råvarer (også olje) 

- USA 
- "den frie verdens forsvarer" mot kommunismen
- amerikanerne
- verden hadde mye å lære av deres verdier, varer og levemåte

- kommunistfrykt
- stor i USA
- 1950-tallet.
- senator Joseph McCarthy 
- "heksejakt"
udemokratiske virkemidler

KORLEIS VAR USA ØKONOMISK OG POLITISK ETTER ETTER KRIGEN?

- den andre verdskrigen
- USA
- sterkaste militærmakta
- den sterkaste økonomien i verda

- levestandarden
- høg
- 1950- og 1960-talet

- USA hadde behov for nye marknader
- selja varene sine i
- òg bohov for fleire råvarer (òg olje)

- USA
- "forsvararen i den frie verda" mot kommunismen
- amerikanarane
- verda hadde mykje å læra av verdiane deira, varer og levemåte

- kommunistfrykt
- stor i USA
- 1950-talet
- senator Joseph McCarthy
- "heksejakt"
- udemokratiske verkemiddel

HVORDAN VAR KAMPEN MOT RASESKILLET I USA?

- slaveriet i USA
- opphevet i 1865
diskriminering fortsatte langt ut på 1900-tallet.
- lynsjing
- særlig i sørstatene

- diskriminert og undertrykt på mange måter.
- egne plasser i bussen
- egne skoler
- egne restauranter osv.

- 1954
høyesterett 
- forbudt å holde rasene atskilt
- sørstatene brydde seg ikke  
- høyesterett
- fortsatte med segregering

- 1964
Martin Luther King
- Nobels fredspris
- arbeid mot diskrimineringen
- "The Civil Rights Act"
- forbød enhver form for diskriminering
- 1968
- King drept av en snikskytter 

- John F. Kennedy 
- president i 1960
- stor støtte i den svarte befolkningen 
- måtte takle Cubakrisen og Berlinmuren
- ble skutt i 1963

KORLEIS VAR KAMPEN MOT RASESKILJET I USA?

- slaveriet i USA
- oppheva i 1865
- diskriminering heldt langt fram ut på 1900-talet
- lynsjing
- særleg i sørstatane

- diskriminert og undertrykt på mange måtar.
- eigne plassar i bussen
- eigne skolar
- eigne restaurantar osb.

- 1954
- høgsterett
- forbode å halda rasane skilt
- sørstatane brydde seg ikkje  
- høgsterett
- heldt fram med segregering

- 1964
- Martin Luther King
- Nobels fredspris
- arbeid mot diskrimineringa
- "The Civil Rights Act"
- forbaud kvar og ei form for diskriminering
- 1968
- King drepe av ein snikskyttar

- John F. Kennedy
- president i 1960
- stor støtte i den svara folkesetnaden
- måtte takla Cubakrisen og Berlinmuren
- vart skutt i 1963

" LESETID "
KLASSE
Les om
"Martin Luther King"

HVORDAN BLE VIETNAMKRIGEN ET VENDEPUNKT I USA?

- Krigen i Vietnam 
- vanskelig å takle for myndighetene i USA

- soldater ble sendt hjem i en likpose
- mange mente
krigen 
- tilfredsstille våpenindustrien i USA 

- studentopprøret
hippiebevegelsen 
- 1968
- rettet seg også mot Vietnamkrigen 

- en politisk vanskelig tid for de etablerte politikerne i USA
nye meninger 
- om krig og makt, raseskille og kvinnesyn
- sterkt protestert for

- politisk motiverte mord 
- Martin Luther King og Kennedy
- mørke og udemokratiske krefter
- "høyresiden" i USA

KORLEIS VART VIETNAMKRIGEN EIT VENDEPUNKT I USA?

- Krigen i Vietnam
- vanskeleg å takla for styresmaktene i USA

- soldatar vart send heim i ein likpose
- mange meinte
- krigen
- tilfredsstilla våpenindustrien i USA

- studentopprøret
- hippierørsla
- 1968
- retta seg òg mot Vietnamkrigen

- ei politisk vanskeleg tid for dei etablerte politikarane i USA
- nye meiningar
- om krig og makt, raseskilje og kvinnesyn
- sterkt protestert for

- politisk motiverte mord
- Martin Luther King og Kennedy
- mørke og udemokratiske krefter
- "høgresida" i USA

HVA VAR "WATERGATE"?

- 1972 
- fem menn tatt på fersksen i å utplassere lytteutstyr
- det demokratiske partiet
- hovedkontor (Watergate)

Richard M. Nixon
- innblandet
- forsøkte å forhindre etterforskningen

- Nixon
- eneste amerikanske presidenten
- gå av 

- skandale 

KVA VAR "WATERGATE"?

- 1972
- fem menn teke på fersksen i å utplassera lytteutstyr
- det demokratiske partiet
- hovudkontor (Watergate)

- Richard M. Nixon
- innblandet
- freista å forhindra etterforskningen

- Nixon
- einaste amerikanske presidenten
- gå av

- skandale

Beskriv forholda i USA under den kalde krigen gjennom et tankekart.

BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN HAR USA VÆRT POLITISK DE SISTE ÅRENE?

1981-1993: Republikansk styre - Reagan og Bush (senior) -Konservativ politikk der skatter og avgifter ble kuttet.  
- Folk måtte sørge for egen velferd (skole, trygd, sykdom osv.)
- Svært store forsvarsbudsjett
- Religion ble blandet med politikk (Kristendom)

- Lite fokus på miljøvern


1993-2001: Demokrat-styre - Clinton
 (Bill)
- Stort innerikspolitisk fokus - den kalde krigen var over
- Fokus på ballanse i budsjettene
- Ønsket å lage gode offentlige velferdsordninger
- Skatt på energiforbruk (lite av dette ble gjennomført siden de konservative hadde flertall 
 i Kongressen)


2001-2009: Republikansk styre - Bush (junior)
- Videreføring av Reagan sin politikk
- Store skattelettelser, særlig for storindustrien og de rike

- Utenrikspolitikk som tok mindre hensyn til interasjonale forpliktelser
- Krigen mot terror og muslimsk ekstremisme


2009-2016: Demokrat-styre - Obama
- Stort fokus på velferdsordninger (Obamacare)
- Større fokus på miljø

- Større fokus på menneskerettigheter (homofilt ekteskap)
 

2016-2020: Republikansk styre - Trump 
- USA-først politikk
- fokus på innvandring
- endre den internasjonale handelen
- letter i skattar og avgifter
- lite fokus på miljø

KORLEIS HAR USA VORE POLITISK DEI SISTE ÅRANE?

1981-1993: Republikansk styre - Reagan og Bush (senior)

- Konservativ politikk der skattar og avgifter vart kutta.  
- Folk måtte sørgja for eiga velferd (skule, trygd, sjukdom osb.)
- Svært store forsvarsbudsjett
- Religion vart blanda med politikk (Kristendom)

- Lite fokus på miljøvern


1993-2001: Demokrat-styre - Clinton
 (Bill)
- Stort innerikspolitisk fokus - den kalde krigen var over
- Fokus på ballanse i budsjetta
- Ynskte å laga gode offentlege velferdsordningar
- Skatt på energiforbruk (lite av dette vart gjennomførd sidan dei konservative hadde fleirtal 
 i Kongressen)


2001-2009: Republikansk styre - Bush (junior)
- Videreføring av Reagan politikken sin
- Store skattelettelser, særleg for storindustrien og dei rike

- Utenrikspolitikk som tok mindre omsyn til interasjonale forpliktingar
- Krigen mot terror og muslimsk ekstremisme


2009-2016: Demokrat-styre - Obama
- Stort fokus på velferdsordningar (Obamacare)
- Større fokus på miljø

- Større fokus på menneskerettar (homofilt ekteskap)


2016-2020: Republikansk styre - Trump
- USA-først politikk
- fokus på innvandring
- endre den internasjonale handelen
- letter i skattar og avgifter
- lite fokus på miljø

Sett deg sammen med noen andre og diskuter ulikhetene i et demokratisk og et republikansk styre i amerikansk politikk. Ta notater fra diskusjonen i et 2-kolonnenotat.

BOKMÅLNYNORSK
1.
EMNER
METODER
METODE INTRONOTAT
METODE BEGREP
METODE BEGREPSKORT
METODE SPØRSMÅL
METODE LÆRINGSPARTNER
KRITERIER
KRITERIER BEGREP
KRITERIER SPØRSMÅL
KRITERIER SKRIFTLIG ARBEID
KRITERIER MUNTLIG ARBEID
KRITERIER TENK SELV