Revolusjoner og konflikt
KOMPETANSEMÅL
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane 
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst  
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
  • bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er  
TEORI
  • lese om den amerikanske revolusjonen, den franske revolusjonen og Napoleonskrigene
  • finne, notere og lære ulike begrep
  • bruke begrep i ulike sammenhenger
  • svare på spørsmål
SKRIFTLIG
  • lage en tidslinje som viser hendelser og moment som førte fram mot amerikanernes frihet
  • fylle ut et «boksskjema» med fakta  om USA sitt politiske system
  • lage en liste med årsaker til den franske revolusjonen
  • fylle ut en tidslinje med informasjon om viktige hendelser eller moment under den franske revolusjonen
MUNTLIG
  • øve på å kunne fortelle muntlig om de første amerikanerne
  • lage en muntlig fortelling om Ludvig XVI og Napoleon
  • lage en samtale mellom dansker som snakker sammen dagen etter flåteranet
TENK SELV
  • gi eksempler på at revolusjonen førte til noe godt for Frankrikes og andre lands framtid og utvikling
  • forske på krigføringen under Napoleonstiden
  • forklar de nye forholda i Europa etter 1814, også i Norden

HVEM VAR DE FØRSTE AMERIKANERNE?

- 1620
- "Mayflower"
puritanere (kristne protestanter som ønsket å endre kirken) forlot Storbritannia
- forfulgt på grunn av gudstroen sin

- nybyggersamfunn
koloni
- Massachusetts
- østkysten av USA
- bibelen var i starten rettesnor for samfunnet
- behøvde snart flere lover

- mange innvandrere fra andre land
- Tyskland, Frankrike og Nederland
- fattige eller undertrykt i hjemlandet
- ny start og et bedre liv

- nybyggerne
indianerne (barbariske villmenn som kunne temmes
- indianerne kjempet for å beholde landet og kulturen sin

KVEN VAR DEI FØRSTE AMERIKANARANE?

- 1620
- "Mayflower"
- puritanere (kristne protestantar som ynskte å endra kyrkja) forlét Storbritannia
- forfølgt på grunn av gudstrua si

- nybyggjarsamfunn
- koloni
- Massachusetts
- østkysten av USA
- bibelen var i starten rettesnor for samfunnet
- trong snart fleire lover

- mange innvandrarar frå andre land
- Tyskland, Frankrike og Nederland
- fattige eller undertrykt i heimlandet
- ny start og eit betre liv
 
- nybyggjarar
- indianarar (barbariske villmenn som kunne temmast) 
- indianarane kjempa for å halda på landet og kulturen sin

Øv på å kunne fortelle muntlig om de første amerikanerne. Bruk stikkorda over som utgangspunkt!

HVORDAN GIKK KRIGEN MELLOM ENGLAND OG FRANKRIKE OM KOLONIENE?

- 1750
- 13 kolonier langs Atlanterhavet.
Britene ville ta landområder på vestsiden av fjellkjeden Appalachene
- Frankrike hadde kontrollen der

- England og Frankrike utkjempet mange kriger
- Franskmennene vant flere slag
- hjelp av indianerne
- britene seiret

- Frankrike gav opp
George Washington mye av æren for det
- fredsavtalen i Paris i 1763
- Frankrike gi fra seg områdene øst for elva Mississippi til britene
- bortsett fra New Orleans

KORLEIS GJEKK KRIGEN MELLOM ENGLAND OG FRANKRIKE OM KOLONIANE?

- 1750
- 13 koloniar langs Atlanterhavet
- britane ville ta landområde på vestsida av fjellkjeda Appalachene
- Frankrike hadde kontrollen der

- England og Frankrike utkjempa mange krigar
- Franskmennene vann fleire slag
- hjelp av indianarane
- britane sigra

- Frankrike gav opp
- George Washington mykje av æra for det
- fredsavtala i Paris i 1763
- Frankrike gje frå seg områda austom elva Mississippi til britane
- utanom New Orleans

HVORFOR LØSREV KOLONIENE SEG FRA ENGLAND?

- krigen mot Frankrike
- dyr for Storbritannia
gjeld 
- få inn penger, men hvordan?
- krevde forskjellige avgifter av koloniene
- 1765: stempelavgiften

- nektet å godta
- "No taxation without representation"

- Storbritannia gav til slutt opp
- valgte å beholde avgiften på te
- koloniene likte dette dårlig
- Bostonmasakren

KVIFOR LAUSREIV KOLONIANE SEG FRÅ ENGLAND?

- krigen mot Frankrike
- dyr for Storbritannia
- gjeld
- få inn pengar, men korleis?
- kravde ulike avgifter av koloniane
- 1765: stempelavgifta

- nekta å godta
- "No taxation without representation"

- Storbritannia gav til slutt opp
- valde å halda på avgifta på te
- koloniane likte dette dårleg
- Bostonmasakren

HVORDAN LØSREV KOLONIENE SEG FRA ENGLAND?

- 1773: bråk i byen Boston
- tre skip lastet med te som kom til byen
- innbyggerne nektet å losse
- grunnen: teavgiften

- en gruppe menn utkledd som indianere
- kastet 45 tonn te til en verdi av 50 000 dollar på sjøen
- The Boston Tea Party

- havna i Boston ble stengt av britene
- soldater mot amerikanerne
- koloniene: en felles hær som ble ledet av George Washington
- "Bort fra England!"

- 1776: Philadelphia
- uavhengighetserklæringen
- 4. juli er USAs nasjonaldag


- krig mellom koloniene og Storbritannia
- George Washington ledet kampen
- veltrente, engelske tropper

- gikk det dårlig for amerikanerne til å begynne med
- Frankrike støttet amerikanerne

- kvinner var opptatt av politikk
- sydde klær og annet til soldatene
- frihetens døtre

- endte med at de britiske troppene måtte gi seg
- 1783: fredsavtale i byen Versailles i Frankrike

- 13 uavhengige kolonier
- gikk sammen i en union, The United States of America, USA
- 1789: egen grunnlov
- George Washington valgt til USAs første president

KORLEiS LAUSREIV KOLONIANE SEG FRÅ ENGLAND?

- 1773: bråk i byen Boston
- tre skip lasta med te som kom til byen
- innbyggjarane nekta å losse 
- grunnen: teavgifta 

- ei gruppe menn utkledd som indianarar
- kasta 45 tonn te til ein verdi av 50 000 dollar på sjøen
- The Boston Tea Party

- hamna i Boston vart stengt av britane
- soldatar mot amerikanarane
- koloniane: ein felles hær som vart leidd av George Washington
- "Bort frå England!"

- 1776: Philadelphia
- sjølvstendefråsegna
- 4. juli er USAs nasjonaldag

- krig mellom koloniane og Storbritannia
- George Washington leidde kampen
- veltrena, engelske troppar

- gjekk det dårleg for amerikanarane til å byrja med
- Frankrike støtta amerikanarane

- kvinner var oppteke av politikk
- sydde klede og anna til soldatane
- døtrene til fridomen

- enda med at dei britiske troppane måtte gje seg
- 1783: fredsavtale i byen Versailles i Frankrike

- 13 uavhengige koloniar
- gjekk saman i ein union, The United States of America, USA
- 1789: eiga grunnlov
- George Washington valt til USAs første president

Lag en tidslinje som forklarer kort viktige hendelser som førte fram mot amerikanernes frihet fra England. Finn også bilder som passer til hendelsene.

BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN SKULLE USA STYRES ETTER UAVHENGIGHETSKRIGEN?

- George Washington
organ som kunne holde statene sammen 
- hver koloni ble en egen delstat
- styre sine egne saker
- hele landet velge en felles nasjonalforsamling
KongressenRepresentantenes hus og Senatet

- Kongressen
- gi landet lover
- retten til å erklære krig
- ta seg av forholdet til andre land
- bestemme skatter og bevilge penger til utgifter

valgmenn 
- velge en president
- den utøvende myndighet

- domstoler 
- passe på at lovene i landet ble fulgt
- høyesterett: den øverste domstolen
- ingen har noen myndighet over den

- fordelte makta i landet etter ideene til Montesquieus
- hindret at noen fikk for stor makt

KORLEIS SKULLE USA STYRAST ETTER SJØLVSTENDEKRIGEN?

- George Washington
- organ som kunne halde statane saman
- kvar koloni vart ein eigen delstat
- styre sine eigne saker
- heile landet velja ei felles nasjonalforsamling
- Kongressen: Huset til representantane og Senatet

- Kongressen
- gje landet lover
- retten til å erklæra krig
- ta seg av tilhøvet til andre land
- avgjera skattar og løyva pengar til utgifter

- valmenn
- velja ein president
- den utøvande styresmakta

- domstolar
- passe på at lovane i landet vart følgd
- høgsterett: den øvste domstolen
- ingen har nokon styresmakt over den

- fordelte makta i landet etter idene til Montesquieus
- hinderet at nokon fekk for stor makt

Fyll ut et «boksskjema» med fakta om USA sitt politiske system.

BOKMÅLNYNORSK

HVILKE RETTIGHETER FIKK FOLK I USA?

- de 13 koloniene
- et nytt land
- ingen eneveldig konge eller adel
- folk hadde for det meste like muligheter

- likevel, landet brukte slaver
- forbudt etter borgerkrigen som luttet i 1865
- krigen mot indianerne
- helt fram til 1890
- kvinner, slaver eller indianere hadde ikke politiske rettigheter
- hvite menn med eiendom fikk lov til å stemme

KVA FOR RETTAR FEKK FOLK I USA?

- dei 13 koloniane
- eit nytt land
- ingen eineveldig konge eller adel
- folk hadde for det meste like høve

- likevel, landa brukte slavar
- forbode etter borgarkrigen som slutta i 1865
- krigen mot indianarane
- heilt fram til 1890
- kvinner, slavar eller indianere hadde ikkje politiske rettar
- kvite menn med eigedom fekk lov til å røysta

Sett deg grundig inn i en viktig hendelse i amerikanernes frihetskamp mot engelskmennene. Velg enten stempelloven, Bostonmasakren, Boston Tea Party, Lexinton (og Concord), uavhengighetserklæringen eller Parisavtalen. Finn også ut hva som var årsakene, og hva som ble konsekvensene av denne hendelsen. Presenter til slutt funna dine muntlig!
BOKMÅLNYNORSK

HVEM VAR LUDVIG XVI?

den franske revolusjonen 
1789
- sulten var verst for de fleste franskmennene

Ludvig XVI. og Marie Antoinette
- bodde i et praktfullt slott i byen Versailles (versal)
- luksus

- kongen var ubesluttsom og lite opptatt av politikk

KVEN VAR LUDVIG XVI?

- den franske revolusjonen
- 1789
- svolten var verst for dei fleste franskmennene

- Ludvig 16. og Marie Antoinette
- budde i eit praktfullt slott i byen Versailles (versal)
- luksus

- kongen var ubesluttsam og lite oppteken av politikk

Skriv ned noen stikkord om Ludvig XVI. Lag deretter en muntlig fortelling om mannen.

BOKMÅLNYNORSK

Fyll ut en tidslinje med informasjon om viktige hendelser eller moment under den franske revolusjonen.

BOKMÅLNYNORSK

HVA SKJEDDE PÅ STENDERFORSAMLINGEN I 1789?

- Frankrike
- stormakt i verden
- brukt store summer på krigen i Nord- Amerika
- økte skattene til de fattige
- ønsket han støtte av landets stenderforsamling (1200 menn) til dette
- hadde ikke vært samlet på 175 år

- svært ulike tanker om møtet
- tredjestanden 
- hver representant skulle telle som en stemme
- kunne de få flertall på denne måten
- første- og andrestanden nektet 

- 17. juni
- tredjestanden erklærte at den var landets nasjonalforsamling
- kongen motsatte seg

- tre dager senere
- kongen gav seg
geistlighet og adel måtte samarbeide om landets problemer

- tredjestanden vant første runde
Grev de Mirabeau var leder

KVA SKJEDDE PÅ STENDERFORSAMLINGA I 1789?

- Frankrike
- stormakt i verda
- brukt store summar på krigen i Nord-Amerika
- auka skattane til dei fattige
- kongen ynskte støtte av landet sitt i ei stenderforsamling (1200 menn)
- hadde ikkje vore samla på 175 år

- svært ulike tankar om møtet
- tredjestanden
- kvar representant skulle telje som ei stemme
- kunne få fleirtal på denne måten
- første- og andrestanden nekta

- 17. juni
- tredjestanden erklærde at han var landet si nasjonalforsamling
- kongen motsette seg

- tre dagar seinare
- kongen gav seg
- geistligheit og adel måtte samarbeida om problema i landet - tredjestanden vann første runde
- Grev de Mirabeau vart leiar

HVORFOR BLE BASTILLEN STORMET?

- Kongen var skremt
- kalte inn soldater
- 14. juli brøt det ut opprør
- folk fikk tak i skytevåpen (fra militærlageret Hotel des Invalides).
- Noen mente det var kuler og kruttBastillen (også fengsel)
- festningen ble stormet

- Bastillen var symbolet på det urettferdigheten i landet

KVIFOR VART BASTILLEN STORMA

- Kongen var skremd
- kalla inn soldatar
- 14. juli braut det ut opprør
- folk fekk tak i skytevåpen (frå militærlageret "Hotel dei sine Invalides")
- Nokon meinte det var kuler og krutt på Bastillen (òg fengsel)
- festninga vart storma

- Bastillen var symbolet på det urettferdigheten i landet

Lag en liste med årsaker til den franske revolusjonen. Bruk ulike kilder!

BOKMÅLNYNORSK

HVA SKJEDDE NATT TIL 5. AUGUST 1789?

5. august 1789 
- nasjonalforsamlingen samlet
- adelen gav avkall på alle særrettigheter
- alle skulle være like for loven

- stendersamfunnet var historie
- Kongen skulle fortsatt ha makt, men var ikke lenger  eneveldig
- Slagordet for revolusjonen: "Frihet, likhet, brorskap"

HVA SKJEDDE NATT TIL 5. AUGUST 1789?

- 5. august 1789
- nasjonalforsamlinga samla
- adelen gav avkall på alle særrettar
- alle skulle vere like for lova 

- stendersamfunnet var historie
- Kongen skulle enno ha makt, men var ikkje lenger eineveldig

- Slagordet for revolusjonen: "Fridom, likskap, brorskap"

HVA SA MENNESKERETTIGHETSERKLÆRINGEN FRA 16. AUGUST 1789?

- I Versailles fortsatte nasjonalforsamlingen arbeidet reformarbeidet
- 26. august: menneskerettighetserklæringen 
- bygde på tankene til opplysningsfilosofene Montesquieu, Voltaire og Rousseau
- hvert menneske var født med naturlige rettigheter
- Statens oppgave
- beskytte folk
- passe på at ingen ble holdt i fengsel uten lov og dom
- nye og revolusjonære tanker

- også ny grunnlov
- ferdig i 1791
- bestemte at kongen ikke skulle være eneveldig
- folket skulle velge en nasjonalforsamling
- myndighet til å gi lover
- vedta skatter
- styre statens pengebruk
- alle skulle være like for loven
- samme rettigheter og plikter

KVA SA MENNESKERETTSFRÅSEGNA FRÅ 16 . AUGUST 1789?

- I Versailles heldt nasjonalforsamlingen fram arbeidet med reformarbeidet
- 26. august: menneskerettsfråsegna 
- bygde på tankane til opplysningsfilosofane Montesquieu, Voltaire og Rousseau
- kvart menneske var fødd med naturlege rettar
- oppgåva til staten
- verne folk
- passe på at ingen vart halden i fengsel utan lov og dom
- nye og revolusjonære tankar

- òg ny grunnlov
- ferdig i 1791
- bestemde at kongen ikkje skulle vere eineveldig
- folket skulle velje ei nasjonalforsamling
- styresmakt til å gje lóvar
- vedta skattar
- styre pengebruken til staten
- alle skulle vere like for lova 
- same rettar og plikter

HVA VAR KVINNEMARSJEN TIL VERSAILLES?

- i Paris fortsatte uroen
- folk manglet mat
- Kvinnene var misfornøyde
- lange brødkøer
- høye priser

- tog av tjenestepiker, prostituerte, gatehandlere og husmødre gikke mot Versailles og kongen
- Sammen, også menn og soldater fra Nasjonalgarden
- kanoner, geværer, spyd og høygafler
Krav: skaffe befolkningen mat, og at kongen flyttet til Paris

- kongen lovde mat
- ville ikke flytte inn til byen
slottet ble stormet
- kongen måtte gå med på kvinnenes krav
- flyttet til Paris

- kvinner påvirket den politiske utviklingen
- kongen måtte stå til ansvar for hele folket

KVA VAR KVINNEMARSJEN TIL VERSAILLES?

- i Paris heldt uroa fram 
- folk mangla mat
- kvinnene var misnøgde
- lange brødkøer
- høge prisar

- tog av tenestejenter, prostituerte, gatehandlarar og husmødre gjekk mot Versailles og kongen
- òg menn og soldatar frå Nasjonalgarden
- kanonar, gevær, spyd og høygaflar
- krav: skaffa folkesetnaden mat, og at kongen flytta til Paris

- kongen lova mat
- ville ikkje flytta inn til byen
- slottet vart storma
- kongen måtte gå med på kravet til kvinnene
- flytta til Paris

- kvinner påverka den politiske utviklinga
- kongen måtte stå til ansvar for heile folket

HVORDAN BLE KONGEN AVSATT?

Statslederne i Østerrike og Preussen
- fryktet det som skjedde i Paris og Versailles
- redde for revolusjon

- 1792: styrker fra disse landene inn i Frankrike
- befri kongen
- truet med å jevne Paris
- franskmennene mer og mer overbevist om at kongen var en forræder
- kvittet de seg med det gamle kongeflagget, viftet med det - trikoloren ble det nye flagget
- nasjonalsangen ble Marseillaisen

- mange av soldatene i Sveitsergarden, kongen sine livvakter, ble drept
- slottet ble satt i fyr
- 10. august 1792: kongen og dronningen fengslet
- kongen ble avsatt

- ny nasjonalforsanlling
NasjonaIkonventet 
republikk
- landet ledes av en president

- kongen ble anklaget for landsforræderi
- dømt til med en stemmes overvekt
- henrettet med en giljotin 21. januar 1793

KORLEIS VART KONGEN AVSATT?

- statsleiarane i Austerrike og Preussen
- frykta det som skjedde i Paris og Versailles
- redde for revolusjon

- 1792: styrkar frå desse landa inn i Frankrike
- frigjere kongen
- truga med å jamna Paris
- franskmennene meir og meir overtydt om at kongen var ein forræar
- kvitta dei seg med det gamle kongeflagget, veifta med det
- trikoloren vart det nye flagget
- nasjonalsongen vart Marseillaisen

- mange av soldatane i Sveitsergarden, kongen sine livvakter, vart drepe
- slottet vart sett i fyr
- 10. august 1792: kongen og dronninga fengsla
- kongen vart avsett

- ny nasjonalforsanlling
- NasjonaIkonventet
- republikk
- landet leia av ein president
- kongen vart skulda for landsforræderi
- avretta med ein giljotin 21. januar 1793

HVA SKJEDDE ETTER AT KONGEN VAR HENRETTET?

- henrettelsen
- splittet det franske folket
- satte frykt i kongehusene i Europa
- revolusjonen kunne spre seg

konventet
- kamp om hvem som skulle styre landet
- spenningen ble til blodbad 
- titusener av mennesker henrettet
- også medlemmer av revolusjonsrådet

- velferdskomitèen 
- makta i landet
- ledet av Georges Danton
- ønskte å opprette en stat der alle var venner
- ville i tillegg utnevne “mildhetsutvalget
- trappe ned henrettelsen av motstandere
- Maximiliende Robespierre var uenig 
- ingen virkelig venn av revolusjonen kunne snakke om mildhet
- også Danton og vennene hans måtte dø
- Danton ble henrettet

KVA SKJEDDE ETTER AT KONGEN VAR AVRETTA?

- avrettinga
- splitta det franske folket
- sette frykt i kongehusa i Europa
- revolusjonen kunne spreie seg

- konventet
- kamp om kven som skulle styre landet
- spenninga vart ti eit blodbad
-titusener av menneske avretta
- òg medlemmar av revolusjonsrådet

- velferdskomitèen 
- makta i landet
- leia av Georges Danton
- ynskte å oppretta ein stat der alle var vener
- ville i tillegg utnemne “mildhetsutvalget
- trappa ned avrettinga av motstandarar
- Maximiliende Robespierre var usamd
- ingen verkeleg ven av revolusjonen kunne snakke om mildhet
- Danton og venene hans måtte døy
- Danton vart avretta

HVORDAN STYRTE ROBESPIERRE?

- Robespierre kom til makta
- satte grunnloven til side
- innførte et diktatur
- selv som leder
- terror

- 27. juli 1794: Robespierre selv dømt døden
- Direktoriet, en gruppe på 5 mann styrte Frankrike fram til 1799
- Napoleon Bonaparte
- ikke spilt noen sentral rolle i revolusjonen,
- brukte det som skjedde til å ta makten
- tankene om revolusionen ble spredt til resten av Europa gjennom kriger
- tok tittelen keiser
- viste at han sviktet revolusjonens sine ideer

KORLEIS STYRTE ROBESPIERRE?

- Robespierre kom til makta
- sette grunnlova til side
- innførde eit diktatur
- sjølv som leiar

- terror 
- 27. juli 1794: Robespierre sjølv dømd til døden
- Direktoriet, ei gruppe på 5 mann styrde Frankrike fram til 1799

- Napoleon Bonaparte
- ikkje spelt noko sentral rolle i revolusjonen
- brukte det som skjedde til å ta makta

- tankane om revolusionen vart spreidd til resten av Europa gjennom krigar
- tok tittelen keisar
- viste at han svikta revolusjonen sine idèar

HVEM VAR MARIE OLYMPE de GOUGES?

Marie Olympe de Gouges
- kjempet for kvinners rettigheter under revolusjonen 
- kvinner fikk ikke stemmerett i grunnloven fra 1791
- skrev kvinnenes rettighetserklæring
- hengte opp på murene i Paris
- krevde like rettigheter for kvinner og menn

- farlige tanker
- langt farligere var det likevel at de Gouges kritiserte Robespierre
- 1793: Gouges arrestert
- dømt til døden og henrettet i giljotin
- tankene hennes om like rettigheter for menn og kvinner levde videre

KVEN VAR MARIE OLYMPE DE GOUGES?

- Marie Olympe de Gouges
- kjempa for rettane til kvinner under revolusjonen
- kvinner fekk ikkje røysterett i grunnlova frå 1791
- skreiv rettsfråsegna til kvinnene
- hengde opp på murane i Paris
- kravde like rettar for kvinner og menn

- farlege tankar
- langt farlegare var det likevel at de Gouges kritiserte Robespierre
- 1793: Gouges arrestert
- dømt til døden og avretta i giljotin
- tankane hennar om like rettar for menn og kvinner levde vidare

Gi eksempler på at revolusjonen førte til noe godt for Frankrikes og andre lands framtid og utvikling. Tegn deretter en situasjon fra revolusjonen.

BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN KOM NAPOLEON BONAPARTE TIL MAKTEN?

- tiåring
-  sendt på krigsskole i Paris
- 16 år gammel ble han løytnant
1793: tok byen Toulon fra den engelske hæren

- splittelsen i konventet
- to fløyer i samfunnet
- ene ville gjeninnføre kongedømmet
- andre ønsket en republikk
- 1795: opprør i Paris
- Napoleon Bonaparte fikk beskjed om å rydde opp

- Napoleon ble en kjent general
- 27 år gammel ble han sjef for den franske hæren
- fikk større makt
- startet flere kriger for Direktoriet

- kunne sees på som den store herskeren i Europa
- 1799: statskupp

KORLEIS KOM NAPOLEON BONAPARTE TIL MAKTA?

- tiåring
- sendt på krigsskule i Paris
- 16 år gamal vart han løytnant 1793: tok byen Toulon frå den engelske hæren

- splittelsen i konventet 
- to fløyer i samfunnet
- eine ville gjeninnføre kongedømet
- andre ynskte ein republikk
- 1795: opprør i Paris.

- Napoleon Bonaparte fekk melding om å rydde opp
- Napoleon vart ein kjend general
- 27 år gammal vart han sjef for den franske hæren
- fekk større makt

- starta fleire krigar for Direktoriet
- kunne sjåast på som den store herskaren i Europa
- 1799: statskupp

HVA VAR NAPOLEON SINE FØRSTE BEDRIFTER?

- Napoleon
- drømte om å skape et stort og mektig Frankrike 
- 1800: over Alpene med 40 000 menn for å overraske ta Østerrike
- vant
- Østerrike måtte gi fra seg landområdene vest for elva Rhinen

- kunne mer enn å krige
- gjennomførte også store endringer
- 1804: Code civil
- forbilde for lovgivningen i mange land

- 1804: lot seg krone til keiser
- styrte landet som den eneveldig konge

- ville erobre Storbritannia
- tapte i et stort sjøslag ved Trafalgar utenfor Spania i 1805 - den engelske flåten (Lord Nelson)

KVA VAR NAPOLEON SINE FØRSTE BRAGDER?

- Napoleon
- drøymde om å skapa eit stort og mektig Frankrike

- 1800: over Alpene med 40 000 menn for å overraske og ta Austerrike
- vann
- Austerrike måtte gje frå seg landområda vest for elva Rhinen

- kunne meir enn å krige 
- gjennomførde òg store endringar
- 1804: Code civil
- forbilete for lovgivningen i mange land

- 1804: lét seg krone til keisar
- styrde landet som ein eineveldig konge

- ville erobra Storbritannia
- tapte i eit stort sjøslag ved Trafalgar utanfor Spania i 1805
- den engelske flåten (Lord Nelson)

Skriv ned noen stikkord om Napoleon. Lag deretter en muntlig fortelling om mannen.

BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN GIKK FELTTOGET MOT RUSSLAND I 1812?

- 1807
- Napoleon og den russiske tsar Aleksander
- ville knekke Storbritannia
- stenge alle havner for britiske skip og varer
Nordishavet til Middelhavet

- sommeren 1812
- Napoleon angrep derimot Russland
- mente tsaren gjorde for lite

- møtte liten motstand
- russerne trakk seg tilbake
brent-jord-taktikk
- den franske hæren manglet fort mat og utstyr
- sykdom
- menn og hester døde i tusenvis.

- bare en liten del av den franske hæren kom hjem igjen

KORLEIS GJEKK FELTTOGET MOT RUSSLAND I 1812?

- 1807
- Napoleon og den russiske tsaren Aleksander
- ville knekke Storbritannia
- stenge alle hamnar for britiske skip og varer
- Nordishavet til Middelhavet

- sommaren 1812
- Napoleon angreip derimot Russland
- meinte tsaren gjorde for lite

- møtte liten motstand
- russarane trekte seg tilbake
- brent-jord-taktikk
- den franske hæren mangla fort mat og utstyr
- sjukdom
- menn og hestar døydde i tusenvis

- berre ein liten del av den franske hæren kom heim igjen

Hvordan kan bildene fra napoleonskrigene lære oss om hvordan land kriget mot hverandre på den tida?

HVORDAN BLE NAPOLEON AVSATT?

Østerrike, Preussen og Storbritannia slo seg sammen mot Napoleon
- Leipzig i 1813
- stort nederlag for Napoleon
- presset tilbake mot Paris
- måtte gi opp
- forvist til øya Elba utenfor Italia

- våren 1815
- Napoleon var gått i land sør i Frankrike
- gikk til angrep med ny hær
Waterloo
- Napoleon tapte

- forvist til øya St. Helena
- langt ute i Atlanterhavet
- sammen med noen få venner
- døde der i 1821

KORLEIS VART NAPOLEON AVSETT?

- Austerrike, Preussen og Storbritannia slo seg saman mot Napoleon
- Leipzig i 1813
- stort nederlag for Napoleon
- pressa tilbake mot Paris
- måtte gje opp
- forvist til øya Elba utanfor Italia

- våren 1815
- Napoleon var gått i land sør i Frankrike
- gjekk til angrep med ny hær
- Waterloo
- Napoleon tapte

- forvist til øya St. Helena
- langt ute i Atlanterhavet
- saman med nokre få vener
- døydde der i 1821

HVA BLE BESTEMT PÅ WIENKONGRESSEN?

- landene som beseiret Napoleon
- møttes i Wien 
- Wienkongressen
- trakk opp nye landegrenser i Europa
- sørget for en maktbalanse dem imellom
- skape en sterk motvekt mot Frankrike

- fleste stormaktene var enevelder 
- ønsket om å knuse tanken øm folkestyre
- tross alt, Europa ble aldri det samme

KVA VART AVGJORT PÅ WIENKONGRESSEN?

- landa som overvann Napoleon
- møttest i Wien
- Wienkongressen
- trekte opp nye landegrenser i Europa
- sørgde for ein maktbalanse dei imellom
- skapte ei sterk motvekt mot Frankrike

- fleste stormaktene var einevelder
- ynskte om å knuse tanken øm folkestyre
- trass alt, Europa vart aldri det same

HVORDAN HAVNET DANMARK-NORGE I UNION MED FRANKRIKE?

- den franske revolusjonen og napoleonskrigene
- betø mye for eneveldet i Danmark- Norge
- den norske grunnloven

- den dansk-norske handelsflåten
- tjente på å frakte varer (trelast og jern) til andre land som var i krig

- Danmark-Norge ønsket å fortsette med å frakte korn og trelast
- skipene ble tatt av britene
- spenningen steg mellom Storbritannia og Danmark-Norge

-1807
- dramatisk på øya Sjælland i Danmark
- engelske krigsskip ville ha utlevert den dansk-norske flåten

- Kronprins Fredrik avslo
- britene gikk til angrep
- Danmark måtte overgi seg
- britene tok hele den dansk-norske flåten
flåteranet hadde ikke
- kronprins Fredrik gikk med i krigen på Napoleons side
- Sverige støttet England, og dermed var Danmark/Norge også i krig med svenskene

KORLEIS HAMNA DANMARK-NOREG I UNION MED FRANKRIKE?

- den franske revolusjonen og napoleonskrigene
- betø mykje for eineveldet i Danmark- Noreg
- den norske grunnlova

- det dansk-norske handelsflåten
- tente på å frakta varer (trelast og jarn) til andre land som var i krig

- Danmark-Noreg ynskte å halda fram med å frakta korn og trelast
- skipa vart teke av britane
- spenninga steig mellom Storbritannia og Danmark-Noreg

-1807
- dramatisk på øya Sjælland i Danmark
- engelske krigsskip ville ha utlevert den dansk-norske flåten

- Kronprins Fredrik avslo
- britane gjekk til angrep
- Danmark måtte overgje seg
- britane tok heile det dansk-norske flåten
- flåteranet hadde ikkje
- kronprins Fredrik gjekk med i krigen på Napoleon si side
- Sverige støtta England, og dermed var Danmark/Noreg òg i krig med svenskane

Storbritannia ranet den dansk-norske flåten. Hvordan tror du dansker og nordmenn reagerte da de fikk høre om det? Lag en samtale mellom dansker som snakker sammen dagen etter flåteranet.

HVORDAN VAR LIVET I NORGE UNDER NAPOLEONSKRIGENE?

- for Norge
- krigen med Storbritannia ble en katastrofe
handelen stoppet opp
- skipsfarten vår fikk store problemer
- Storbritannia blokkerte Norskekysten

- Norge fikk ikke innført viktige varer som korn
hungersnød 
- særlig hard på Øst- og Sørlandet

- 1809
- avtale med Storbritannia
- danske og norske handelsskip kunne nå seile trygt hvis de hadde en engelsk lisens (tillatelse)

KORLEIS VAR LIVET I NOREG UNDER NAPOLEONSKRIGENE?

- for Noreg
- krigen med Storbritannia vart ein katastrofe
- handelen stoppa opp
- skipsfarten vår fekk store problem
- Storbritannia blokkerte Norskekysten

- Noreg fekk ikkje innført viktige varer som korn
- hungersnaud
- særleg hard på Aust- og Sørlandet

- 1809
- avtale med Storbritannia
- danske og norske handelsskip kunne no segla trygt viss dei hadde ein engelsk lisens (løyve)

HVORFOR HAVNET NORGE I UNION MED SVERIGE?

- Sverige hadde vært med på å beseire Napoleon
- fikk ifølge England og Russland Norge som erstatning 

- Kielfreden
- Sverige fikk Norge

KVIFOR HAMNA NOREG I UNION MED SVERIGE?

- Sverige hadde vore med på å overvinne Napoleon
- fekk ifølgje England og Russland Noreg som erstatning

- Kielfreden
- Sverige fekk Noreg

Forklar de nye forholda i Europa etter 1814, også i Norden.

BOKMÅLNYNORSK
1.
EMNER
METODER
METODE INTRONOTAT
METODE BEGREP
METODE BEGREPSKORT
METODE SPØRSMÅL
METODE LÆRINGSPARTNER
KRITERIER
KRITERIER BEGREP
KRITERIER SPØRSMÅL
KRITERIER SKRIFTLIG ARBEID
KRITERIER MUNTLIG ARBEID
KRITERIER TENK SELV