Jeg heter Anita og bor i tredje etasje i ei blokk.
I leiligheten har vi fire rom, kjøkken og bad.
Kjøkkenet er ikke så stort, men det er koselig. Vi har et bord og fire stoler på kjøkkenet. Badet er fint, med badekar og dusj. Vi har fliser på gulvet.
Mamma og pappa har et soverom sammen. Det er blått. Vi har en balkong. På balkongen er det blomster og fin utsikt over byen.

Eg heiter Anita og bur i tredje etasje i ei blokk.
I leilegheita har vi fire rom, kjøken og bad.
Kjøkenet er ikkje så stort, men det er koseleg. Vi har eit bord og fire stolar på kjøkenet. Badet er fint, med badekar og dusj. Vi har fliser på golvet.
Mamma og pappa har eit soverom saman. Det er blått. Vi har ein balkong. På balkongen er det blomar og fin utsikt over byen.

I dag er det lørdag. Tante, onkel og Maria gjør husarbeid. Tante vasker kjøkkenet og badet, mens onkel støvsuger stua og soverommet. Maria rer opp senga på rommet og rydder der. Emilio på 12 år vil ikke rydde, men onkel sier: Det er så rotete. Du må rydde på rommet ditt. Emilio spør: Maria, kan du hjelpe meg? Men Maria sier: Jeg vil ikke. Du kan gjøre det selv. Jeg skal rydde mitt eget rom. Tante og Maria henger opp klesvasken. Til slutt lager tante mat, og onkel hjelper henne. Det er fint å dele på husarbeidet.

I dag er det laurdag. Tante, onkel og Maria gjer husarbeid. Tante vaskar kjøkenet og badet, mens onkel støvsugar stova og soverommet. Maria reier opp senga på rommet og ryddar der. Emilio på tolv år vil ikkje rydde, men onkel seier: Det er så rotete. Du må rydde på rommet ditt. Emilio spør: Maria, kan du hjelpe meg? Men Maria seier: Eg vil ikkje. Du kan gjere det sjølv. Eg skal rydde mitt eige rom. Tante og Maria heng opp klesvasken. Til slutt lagar tante mat, og onkel hjelper henne. Det er fint å dele på husarbeidet.

Jeg har mitt eget rom. Det er lysegult. På rommet har jeg ei seng med dyne og pute. Jeg har også noen myke kosedyr, en bamse og en katt. Jeg har et skrivebord på rommet mitt. Der gjør jeg leksene mine. Jeg skriver også i dagboka mi når jeg er alene på rommet. Dagboka er hemmelig. På veggen har jeg plakater med bilder av de musikkartistene jeg liker.

Eg har mitt eige rom. Det er lysegult. På rommet har eg ei seng med dyne og pute. Eg har også nokre mjuke kosedyr, ein bamse og ein katt. Eg har eit skrivebord på rommet mitt. Der gjer eg leksene mine. Eg skriv også i dagboka mi når eg er åleine på rommet. Dagboka er hemmeleg. På veggen har eg plakatar med bilde av dei musikkartistane eg liker.

Ibrahim bor i en enebolig. Foran huset er det en stor hage. I hagen har de ei sandkasse. Der sitter lillebroren hans og leker. I hagen er det gress, busker, blomster og trær. De har også en trampoline i hagen. Ibrahim liker å hoppe på trampolinen, men mor sier: Du må være forsiktig. Du må ikke falle og slå deg.
Ved siden av huset er det en garasje. I garasjen står bilen deres. Bak garasjen står sykkelen til Ibrahim.

Ibrahim bur i ein einebustad. Framfor huset er det ein stor hage. I hagen har dei ei sandkasse. Der sit veslebroren hans og leikar. I hagen er det gras, buskar, blomstrar og tre. Dei har også ein trampoline i hagen. Ibrahim liker å hoppe på trampolinen, men mor seier: Du må vere forsiktig. Du må ikkje dette og slå deg. Ved sida av huset er det ein garasje. I garasjen står bilen deira. Bak garasjen står sykkelen til Ibrahim.

Norge har fem landsdeler: Nord-Norge, Midt-Norge (Trøndelag), Vestlandet, Sørlandet og Østlandet.
Oslo ligger på Østlandet. Stavanger og Bergen ligger på Vestlandet. Trondheim ligger i Midt-Norge, og Tromsø ligger i Nord-Norge. På Sørlandet finner vi Kristiansand. Landsdelene er delt i 19 fylker. Fylkene er delt inn i kommuner. Det er over 400 kommuner i landet. Hvilken landsdel bor du i? Hvilket fylke og hvilken kommune?

Noreg har fem landsdelar: Nord-Noreg, Midt-Noreg (Trøndelag), Vestlandet, Sørlandet og Austlandet.
Oslo ligg på Austlandet. Stavanger og Bergen ligg på Vestlandet. Trondheim ligg i Midt-Noreg, og Tromsø ligg i Nord-Noreg. På Sørlandet finn vi Kristiansand.
Landet er delt i 19 fylke. Fylka er delte inn i kommunar. Det er over 400 kommunar i landet.
Kva for ein landsdel bur du i? Kva fylke og kva kommune?

Det er vinter i Norge. Det er kaldt. Ibrahim fryser. Dette er første vinteren han er i Norge. I Somalia er det varmt hele året. Nå tar han på seg vintersko og Stillongs.

Det er vår i Norge. Snøen smelter. Det blir varmt ute. Sola skinner. Maria tar av seg lue og votter. Hun er svett og varm.

Det er sommer i Norge. Anita liker sommeren. Nå skal Anita bade. Hun tar på seg bikini og løper ut i vannet. Det er gøy å bade.

Det er høst i Norge. Eplene er modne. Bladene på trærne er gule og røde. Bladene faller fra trærne. Det blir kaldt i lufta. Ibrahim tar på seg dynejakke når han skal på skolen. Han liker ikke å fryse. Noen dager er det strålende sol, men andre ganger regner det mye. Lillebror må ta på seg gummistøvler og regntøy i barnehagen.

Det er vinter i Noreg. Det er kaldt. Ibrahim frys. Dette er første vinteren han er i Noreg. I Kenya er det varmt heile året. No tek han på seg vintersko og strømpebukse.

Det er vår i Noreg. Snøen smeltar. Det blir varmt ute. Sola skin. Maria tek av seg lue og vottar. Ho er sveitt og varm.

Det er sommar i Noreg. Anita liker sommaren. No skal ho bade. Ho tek på seg bikini og spring ut i vatnet. Det er gøy å bade.

Det er haust i Noreg. Epla er modne. Blada på trea er gule og raude. Blada fell frå trea. Det blir kaldt i lufta. Ibrahim tek på seg dynejakke når han skal på skulene Han liker ikkje å fryse. Nokre dagar er det strålande sol, men andre gonger regnar det mykje. Veslebror må ta på seg gummistøvlar og regntøy i barnehagen.

Jeg har så vondt i hodet! For noen uker siden var jeg forkjølet. Jeg var tett i nesa. Så begynte nesa å renne. Jeg brukte en hel rull med papirlommetørklær! Men jeg hadde ikke feber og gikk på skolen likevel. Men nå føler jeg meg så tung og varm i kroppen. Jeg orker ikke å gå på skolen. Kanskje jeg har influensa?

Eg har så vondt i hovudet! For nokre veker sidan var eg forkjølt. Eg var tett i nasen. Så begynte nasen å renne. Eg brukte ein heil rull med papiriommetørkle! Men eg hadde ikkje feber og gjekk på skulen likevel. Men no føler eg meg så tung og varm i kroppen. Eg orkar ikkje å gå på skulen. Kanskje eg har influensa?

Faren til Anita er bygningsarbeider. Han bygger hus.
På arbeidsplassen hans er det mange arbeidere fra Polen. Sjefen sier at de må jobbe mye fordi det er mange som vil ha nye hus. Derfor har pappa lang arbeidsdag. Hvorfor kommer pappa alltid så seint hjem? spør Anita. Fordi han har så mye å gjøre på jobben, sier mamma.
‍

Faren til Anita er bygningsarbeidar. Han byggjer hus. På arbeidsplassen hans er det mange arbeidarar frå Polen. Sjefen seier at dei må jobbe mykje fordi det er mange som vil ha nye hus. Derfor har han lang arbeidsdag. Kvifor kjem pappa alltid så seint heim? spør Anita. Fordi han har så mykje å gjere på jobben, seier mamma.

Mora til Ali har akkurat kommet hjem fra jobb. Hun er sliten. Hun er hjelpepleier på sykehjemmet. Der er det mange gamle mennesker. Hun vasker dem, kler på dem og gir dem mat. Hun hjelper dem opp av senga. Det er tungt å løfte et menneske. Derfor får hun av og til vondt i ryggen. Fordi hun har skiftarbeid, jobber hun noen dager om morgenen og noen dager om kvelden.

Mora til Ali har akkurat komme heim frå jobb. Ho er sliten. Ho er hjelpepleiar på sjukeheimen. Der er det mange gamle menneske. Ho vaskar dei, kler på dei og gir dei mat. Ho hjelper dei opp av senga. Det er tungt å Iyfte eit menneske. Derfor får ho av og til vondt i ryggen. Fordi ho har skiftarbeid, jobbar ho nokre dagar om morgonen og nokre dagar om kvelden.

Storebroren til Ali, Ahmed, har fått deltidsjobb i butikken. Han jobber en ettermiddag i uka og på lørdager. Han arbeider på lageret, og setter varer i hyllene. Han henter trillevogner og rydder flasker. Det er litt slitsomt.
Ahmed har lyst til å sitte i kassa, men han får ikke lov fordi han bare er 17 år gammel. Han må vente til han er 18 år før han kan jobbe med penger. Ahmed tjener 80 kroner i timen. Det er ikke så mye, men det er fint å ha litt ekstra penger når lønna kommer hver måned.

Storebroren til Ali, Ahmed, har fått deltidsjobb i butikken. Han jobbar ein ettermiddag i veka og på laurdagar. Han arbeider på lageret, og set varer i hyllene. Han hentar trillevogner og ryddar flasker. Det er litt slitsamt.
Ahmed har lyst til å sitje i kassa, men han får ikkje lov fordi han berre er 17 år gammal. Han må vente til han er 18 år før han kan jobbe med pengar. Ahmed tener 80 kroner i timen. Det er ikkje så mykje, men det er fint å ha litt ekstra pengar når løna kjem kvar månad.

Læreren spør elevene i klassen: Hva vil dere gjøre når dere blir store? Eva drømmer om å bli danser. Det gjør Maria også. De går på dansing to ganger hver uke.
Mora til Anne er advokat. Det vil Anne også bli.
Sara liker matematikk. Hun vil bli ingeniør eller forsker. Det vil Trine også. Faren til Sebastian er lege. Det vil Sebastian også bli. Omar drømmer om å bli fotballspiller. Det vil Georg også. Omar liker ikke å danse. Det gjør ikke Georg heller.

Læraren spør elevane i klassa: Kva vil de gjere når de vert store? Eva drøymer om å bli dansar Det gjer Maria òg. Dei går på dansing to gonger kvar veke. Mora til Anne er advokat. Det vil Anne òg bli. Sara liker matematikk. Ho vil bli ingeniør eller forskar. Det vil Trine også.
 Faren til Sebastian er lege. Det vil Sebastian også bli. Omar drøymer om å verte fotballspelar. Det vil Georg også. Omar liker ikkje å danse. Det gjer ikkje Georg heller.

Det er fredag kveld. Ibrahim ligger i senga og tenker. Han gleder seg til i morgen. Da blir han 15 år. Han skal feire fødselsdagen to ganger
I morgen kveld skal han gå på kino med tre venner, og etterpå skal de et sted og spise pizza.
På søndag skal de ha gjester. Da kommer både bestefar og bestemor, tante og onkel og flere nieser og nevøer.
Ibrahim elsker å leke med de små nevøene på ett og to år. De er så morsomme. De kan ikke snakke ordentlig, men de snakker babyspråk. Ibrahim koser med dem og kiler dem. Da smiler og ler de. De er ikke så flinke til å gå. Noen ganger detter de, og da begynner de å gråte. Men Ibrahim trøster dem.

Det er fredag kveld. Ibrahim ligg i senga og tenkjer. Han gler seg til i morgon. Då vert han 14 år. Han skal feire fødselsdagen to gonger. I morgon kveld skal han gå på kino med tre vennar, og etterpå skal dei ein stad og ete pizza.
På søndag skal dei ha gjestar. Då kjem både bestefar og bestemor, tante og onkel og fleire nieser og nevøar.
Ibrahim elskar å leike med dei små nevøane på eitt og to år. Dei er så morosame. Dei kan ikkje snakke skikkeleg, men dei snakkar babyspråk. Ibrahim kosar med dei og kilar dei. Då smiler og ler dei. Dei er ikkje så flinke til å gå. Nokre gonger dett dei, og då begynner dei å gråte. Men Ibrahim trøystar dei.

Ibrahim har mange slektninger i Somalia. Faren til Ibrahim har mange søsken. Noen av dem er halvbrødre og halvsøstre. Noen av dem bor i andre land. Tre brødre og to søstre bor i Somalia, mens en bror bor i Australia, en bor i Dubai og to søstre bor i USA. Ibrahim har derfor mange søskenbarn i andre land.
Også to av besteforeldrene hans bor i Somalia. Ibrahim og familien hans besøker dem hver sommer. Ibrahim gleder seg alltid til å reise til Somalia. Når de kommer til flyplassen, står mange og venter på dem, og alle klemmer ham og er glad for å se ham. Familien har med mange gaver fra Norge til slektningene i Somalia.

Ibrahim har mange slektningar i Kenya. Faren til Ibrahim har mange sysken. Nokre av dei er halvbrør og halvsystrer. Nokre av dei bur i andre land. Tre brør og to systre bur i Kenya, mens ein bror bur i Australia. Ein bur i Dubai og to systre bur i USA. Ibrahim har derfor mange syskenbarn i andre land.
Også to av besteforeldra hans bur i Kenya. Ibrahim og familien hans besøkjer dei kvar sommar. Ibrahim gler seg alltid til å reise til Kenya. Når dei kjem til flyplassen, står mange og ventar på dei, og alle klemmer han og er glade for å sjå han. Familien har med mange gåver frå Noreg til slektningane heime i Kenya.

Ibrahim og vennene hans tok bussen inn til sentrum for å gå på kino. De hentet billettene, og så gikk de til kiosken for å kjøpe noe godt. Ibrahim kjøpte brus og sjokolade, Ali kjøpte potetgull, mens Fredrik og Robert kjøpte popkorn. De gikk inn i salen og fant plassene på 15. rad. Ibrahim likte å sitte langt bak i kinoen. Filmen var morsom, og de lo ganske mye.
Etter kinoen gikk de på pizzarestaurant. De bestilte en stor pizza med kjøttdeig, sopp og ost. Ibrahim likte ikke soppen, men det gjorde ikke så mye. På pizzarestauranten fikk Ibrahim gaver av vennene sine. Det var penger i en konvolutt. For pengene kunne han kjøpe et nytt dataspill som han hadde lyst på. Etter kinoen ble de med hjem til Ibrahim. De håndhilste på hans. Etter en stund måtte de gå hjem. "Takk for meg", sa Ali.

Ibrahim og vennene hans tok bussen inn til sentrum for å gå på kino. Dei henta billettane, og så gjekk dei til kiosken for å kjøpe noko godt. Ibrahim kjøpte brus og sjokolade, Ali kjøpte potetgull, mens Fredrik og Robert kjøpte popkorn. Dei gjekk inn i salen og fann plassane på 15. rad. Ibrahim likte å sitje iangt bak i kinoen. Filmen var morosam, og dei lo ganske mykje.
Etter kinoen gjekk dei på pizzarestaurant. Dei bestilte ein stor pizza med kjøtdeig, sopp og ost. Ibrahim likte ikkje soppen, men det gjorde ikkje så mykje. På pizzarestauranten fekk Ibrahim gåver av vennene sine. Det var pengar i ein konvolutt. For pengane kunne han kjøpe eit nytt dataspel som han hadde lyst på. Etter kinoen vart dei med heim til Ibrahim. Dei handhelsa på foreldra hans. Etter ei stund måtte dei gå heim. "Takk for meg", sa Ali.

Jula feirer vi til minne om at Jesus ble født. Før jul er det vanlig å ha en lysestake med sju lys eller en stjerne i vinduet. På lille julaften, 23. desember, er det mange som pynter juletreet. På julaften, 24. desember, går mange i kirken før de spiser en god middag med familie og venner. Under juletreet ligger det pakker som man åpner om kvelden.

Nyttårsaften feirer vi også med god mat sammen med venner eller familie. Klokka tolv sender mange opp fyrverkeri og ønsker hverandre godt nyttår.

Jula feirar vi til minne om at Jesus vart fødd. Førjul er det vanleg å ha ein lysestake med sju lys eller ei stjerne i vindauget. På vesle julaftan, 23. desember, er det mange som pyntar juletreet. På julaftan, 24. desember, går mange i kyrkja før dei et ein god middag med familie og venner. Under juletreet ligg det pakkar som vert opna om kvelden.
‍
Nyttårsaftan feirar vi også med god mat saman med venner og familie. Klokka tolv sender mange opp fyrverkeri og ønskjer kvarandre godt nyttår.

Det er fredag 20. desember. Klassen til Rosanna skal ha juleavslutning og spille et julespill om Jesu fødsel. Rosanna skal være Maria. Mor har hjulpet til med å lage klær til henne - lang, brun kjole og hvitt sjal. Dokka hennes skal være Jesusbarnet. Noen elever skal være gjetere, andre skal være engler. Foreldre, besteforeldre og søsken kommer til avslutningen i gymsalen. Når julespillet er slutt, klapper alle.

Det er fredag 20. desember. Klassa til Rosanna skal ha juleavslutning og spele eit julespel om Jesu fødsel. Rosanna skal vere Maria. Mor har hjelpt til med å lage klede til henne - lang, brun kjole og kvitt sjal. Dokka hennar skal vere Jesusbarnet. Nokre elevar skal vere gjetarar, andre skal vere englar. Foreldre, besteforeldre og sysken kjem til avslutninga i gymsalen. Når julespelet er slutt, klappar alle.

Et stort juletre står pyntet midt på gulvet. Etter julespillet går alle rundt juletreet. Både store og små synger julesangene. Men plutselig banker det hardt på døra til festsalen. Det blir stille, og noen roper: "Kom inn!" Inn kommer en svær mann med langt, hvitt skjegg, rød frakk og Iue. På ryggen har han en stor, tung sekk. "Er det noen snille barn her?" spør han med mørk stemme. "Ja", roper ungene. "Her er alle snille!" Snart har alle fått pakke av nissen, og det er en pose med frukt og godteri.

Eit stort juletre står pynta midt på golvet. Etter julespelet går alle rundt juletreet. Både store og små syng julesongane. Men plutseleg bankar det hardt på døra til festsalen. Det vert stille, og nokre ropar: "Kom inn!" Inn kjem ein svær mann med langt, kvitt skjegg, raud frakk og Iue. På ryggen har han ein stor, tung sekk. "Er det nokre snille barn her?" spør han med mørk stemme. "Ja" ropar ungane. "Her er alle snille!" Snart har alle fått pakke av nissen, og det er ein pose med frukt og godteri.

Ibrahim har en norsk venn. Familien hans har hytte på fjellet, og i år fikk Ibrahim være med Stian på hytta. Hytta ligger like ved et stort skisenter der man kan kjøre slalåm eller stå på snøbrett. Både Ibrahim og Stian står på snøbrett,
Det er tiere bakker ved skisenteret. Noener korte og ikke så bratte. Der står de små barna på ski og på akebrett. En av bakkene er veldig bratt og lang. Ibrahim og Stian tar heisen opp til toppen av en bakke der det er mange kuler som de kan hoppe på. Det er veldig gøy, og de holder på hele dagen. Foreldrene til Stian liker å gå langrenn. En dag er også Ibrahim og Stian med. De går gjennom skogen og etter hvert kommer de opp på fjellet. Der tar de en pause. De drikker kakao fra termos og spiser matpakke med brødskiver og sjokolade. Så flink du er til å gå på ski, Ibrahim, sier foreldrene til Stian. Takk, sier Ibrahim.

Ibrahim har ein norsk venn. Familien hans har hytte på fjellet, og i år fekk Ibrahim vere med Stian på hytta. Hytta ligg like ved eit stort skisenter der ein kan køyre slalåm eller stå på snøbrett. Både Ibrahim og Stian står på snøbrett. Det er fleire bakkar ved skisenteret. Nokre er korte og ikkje så bratte. Der renn dei små barna på ski og på akebrett. Ein av bakkane er veldig bratt og lang. Ibrahim og Stian tek heisen opp til toppen av ein bakke der det er mange kular som dei kan hoppe på. Det er veldig gøy, og dei held på heile dagen. Foreldra til Stian liker å gå langrenn. Ein dag er også Ibrahim og Stian med. Dei går gjennom skogen og etter kvart kjem dei opp på fjellet. Der tek dei ein pause. Dei drikk kakao frå termos og et matpakke med brødskiver og sjokolade. Så flink du er til å gå på ski, Ibrahim, seier foreldra til Ibrahim. Takk, seier Ibrahim.

Nyttårsaften er den største høytiden i Russland. Først feirer vi sammen med kolleger på jobben, og om kvelden med familien hjemme.
Kvart på tolv nyttårsaften holder den russiske presidenten tale for folket på TV. Så skåler de voksne med sjampanje, først for det gamle året, og så for det nye året.
Det nye året starter med at barna får gaver. Av og til ligger gavene bare under juletreet. Nissen har vært der. Eller foreldrene betaler for en nisse som ringer på døra og kommer med gaver til barna.
I Russland kalles nissen Bestefar Frost. Han ser ut som den amerikanske, rødkledde Santa Claus, men både skjegget og klærne er lengre. Ofte kommer nissen sammen med barnebarnet sitt, Snøjenta. Hun er en pen jente med lyst hår og blå kjole.

Nyttårsaftan er den største høgtida i Russland. Først feirar vi saman med kollegaene på jobben, og om kvelden med familien heime. Kvart på tolv nyttårsaftan held den russiske presidenten tale til folket på TV. Så skålar dei vaksne med sjampanje, først for det gamle året, og så for det nye året.
Det nye året startar med at barna får gåver. Av og til ligg gåvene berre under juletreet. Nissen har vore der. Eller foreldra betalar for ein nisse som ringjer på døra og kjem med gåver til barna.
I Russland kallar vi nissen Bestefar Frost. Han ser ut som den amerikanske, raudkledde Santa Claus, men både skjegget og kleda er lengre.
Ofte kjem nissen saman med barnebarnet sitt, Snøjenta. Ho er ei pen jente med lyst hår og blå kjole.

I går laget Maria vafler. Først tok hun to egg fra kjøleskapet, hakket hull på skallet og helte eggehviten og eggeplommen ned i en bolle. Så helte hun i sukkeret og pisket det sammen. Deretter målte hun opp hvetemelet. Så helte hun melet oppi bollen sammen med bakepulveret. Melka blandet hun i røra litt etter litt. Så fikk røra stå og svelle en stund. Deretter varmet hun vaffeljernet og smurte det med litt margarin.
Til slutt stekte hun vaflene og la dem på en tallerken med en gaffel. Så ropte hun på familien: Nå er vaflene ferdige!

I går laga Maria vaflar. Først tok ho to egg
frå kjøleskapet, hakka hol på skalet og helte eggekvita og eggeplomma ned i ein bolle. Så helte ho i sukkeret og piska det saman. Deretter målte ho opp kveitemjølet. Så helte ho mjølet oppi bollen saman med bakepulveret. Mjølka blanda ho i røra litt etter litt. Så fekk røra stå og svelle ei stund. Deretter varma ho vaffeljernet og smurde det med Iitt margarin.
Til slutt steikte ho vaflane og la dei på ein tallerken med ein gaffel. Så ropte ho på familien: No er vaflane ferdige!

De norske mattradisjonene har forandret seg. Folk reiser mer til andre land. De prøver å lage mat de har smakt i ferien. I dag er det lett å få tak i matvarer som var ukjente før. Pizza, kebab, wok og taco er vanlig i mange norske hjem.
Men når det er høytid og fest, husker vi de gamle mattradisjonene. Jula er en viktig høytid, og på julaften vil østlendinger ha svineribbe.
Vestlendingene spiser pinnekjøtt, som er laget av salt lammekjøtt. På Sørlandet vil mange ha fersk torsk til julemiddagen.

Dei norske mattradisjonane har endra seg. Folk reiser meir til andre land. Dei prøver å lage mat dei har smakt i ferien. I dag er det lett å få tak i matvarer som var ukjende før. Pizza, kebab, wok og taco er vanleg i mange norske heimar.
Men når det er høgtid og fest, hugsar vi dei gamle mattradisjonane. Jula er ei viktig høgtid, og på julaftan vil austlendingar ha svineribbe.
Vestlendingane et pinnekjøt, som er laga av salta saueribbe. På Sørlandet vil mange ha fersk torsk til julemiddagen.

Maria liker å hjelpe tanta si på kjøkkenet. Når hun er i hjemlandet Argentina, pleier hun også å hjelpe mora si med å lage mat. Der er det vanlig at kvinnene lærer døtrene sine matlaging.
Onkelen til Maria er også flink å lage mat. Maria har lært å lage pannekaker og risgrøt av onkelen sin. Det er ikke vanskelig. Når hun og fetteren hennes, Emilio, er alene hjemme, setter de ofte en pizza i ovnen. Det er veldig lett.

Maria liker å hjelpe tanta si på kjøkenet. Når ho er heime i Argentina, pleier ho også å hjelpe mora si med å lage mat. Der er det vanleg at kvinnene lærer døtrene sine å lage mat. Onkelen til Maria er også flink å lage mat. Maria har lært å lage pannekaker og risengrynsgraut av onkelen sin. Det er ikkje vanskeleg. Når ho og Emilio, er åleine heime, set dei ofte ein pizza i omnen. Det er veldig lett.

Grethe og Petter giftet seg for 14 år siden. De fikk to barn, og Grethe var hjemme med barna. Petter jobbet mye.
- Hvorfor er du aldri hjemme? Jeg er sliten, sa Grethe.
- Jeg er også sliten, sa Petter, og du klager så mye.
De begynte å krangle, og til slutt ble de skilt.
Før i tiden var det ikke så vanlig å skille seg, og det var vanskelig å være enslig mor. I dag er det ganske vanlig. Mange barn bor hos mor og far annenhver uke, og har god kontakt med begge foreldrene.

Grethe og Petter gifta seg for 14 år sidan. Dei fekk to barn, og Grethe var heime med barna. Petter jobba mykje.
- Kvifor er du aldri heime? Eg er sliten, sa Grethe.
- Eg er også sliten, sa Petter, og du klagar så mykje.
Dei tok til å krangle, og til slutt vart dei skilde.
Før i tida var det ikkje så vanleg å skilje seg, og det var vanskeleg å vere einsleg mor. I dag er det ganske vanleg. Mange barn bur hos mor og far annankvar veke, og har god kontakt med begge foreldra.

Magnus er ti år. Søstera hans, Siri, blir snart tolv. Nå bor de sammen med mora, som heter Grethe. Grethe har en samboer som heter Kristian. De har en datter som heter Lise, og som er atten måneder gammel.
Annenhver helg og hver onsdag er Magnus og Siri hos faren, som heter Petter. Nå er Petter gift med Trine. Trine og Petter har to barn, Kine, som er fire år gammel, og Einar som snart blir tre.
Magnus har ei søster, Siri, og Siri har en bror, Magnus. Men i tillegg har de tre halvsøsken. De reiser på ferie sammen med faren sin i tre uker hver sommer.

Magnus er ti år. Systera hans, Siri, blir snart tolv. No bur dei saman med mora, som heiter Grethe. Grethe har ein sambuar som heiter Kristian. Dei har ei dotter som heiter Lise, og som er atten månadar gammal.
Annankvar helg og kvar onsdag er Magnus og Siri hos faren, som heiter Petter. No er Petter gift med Trine. Trine og Petter har to barn, Kine, som er fire år, og Einar som snart blir tre.
Magnus har ei syster, Siri, og Siri har ein bror, Magnus. Men i tillegg har dei tre halvsysken. Dei reiser på ferie saman med faren sin tre veker kvar sommar.

Grethe har tre barn. Siri er tolv år. Hun er eldst. Magnus er yngre enn Siri. Han er ti år. Men Lise er yngst. Hun er bare atten måneder gammel.
Foreldrene til Siri og Magnus er skilt. Petter har giftet seg med en dame som heter Trine. De har to barn som heter Kine og Einar. Kine er eldre enn Einar. Hun er fire år, mens Einar er snart tre år. Jeg er størst av barna, sier Siri. Du er mindre enn meg, Magnus. Ja, men jeg er større enn Kine og Einar, sier Magnus. Lise er minst av alle.

Grethe har tre barn. Siri er snart 12 år. Ho er eldst. Magnus er yngre enn Siri. Han er 10 år. Men Lise er yngst. Ho er berre 18 månader gammal.
Foreldra til Siri og Magnus er skilde. Petter har gifta seg med ei dame som heiter Trine. Dei har to barn som heiter Kine og Einar. Kine er eldre enn Einar. Ho er fire år, mens Einar er snart tre
Eg er størst av barna, seier Siri. Du er mindre enn meg, Magnus. Ja, men eg er større enn Kine og Einar, seier Magnus. Lise er minst av alle.

Siri liker å spille fotball. Nesten alle jentene i klassen til Siri er med på fotballaget. De trener en gang i uka, og spiller kamp en gang i uka. Det er spennende å spille kamp. Noen ganger taper de kampen. Men mange ganger vinner de. Det er gøy. Faren til Siri er trener på fotballaget. Når det er kamp, kommer hele familien til Siri og ser på. Etter kampen får Siri alltid vaffel eller pølse i kiosken. Det er godt.

Siri liker å spele fotball. Nesten alle jentene i klassa til Siri er med på fotballaget. Dei trenar ein gong i veka, og spelar kamp ein gong i veka.
Det er spennande å spele kamp. Nokre gonger taper dei kampen. Men mange gonger vinn dei. Det er gøy. Faren til Siri er trenar på fotballaget. Når det er kamp, kjem heile familien til Siri og ser på. Etter kampen får Siri alltid vaflar eller pølse i kiosken. Det er godt.

I tillegg til de helgene og kveldene Magnus og Siri er hos faren sin, reiser de på ferie sammen i tre uker hver sommer. Da reiser de ofte til utlandet og et sted de kan bade. I juleferien er de enten hos mora i julehelga og faren i nyttårshelga, eller omvendt. I påskeferien og høstferien er de også enten hos mor eller far. Da reiser de ofte på hytta.
Slik har livet deres vært siden de var ganske små. Det som er bra med dette, er at de alltid har en av foreldrene å være sammen med i skoleferiene.

I tillegg til dei helgane og kveldane Magnus og Siri er hos faren sin, reiser dei på ferie saman i tre veker kvar sommar. Då reiser dei ofte til utlandet og ein stad dei kan bade. I juleferien er dei anten hos mora i julehelga og faren i nyttårshelga, eller omvendt. I påskeferien og haustferien er dei òg anten hos mor eller far. Då reiser dei ofte på hytta. Slik har livet deira vore sidan dei var ganske små. Det som er bra med dette, er at dei får lite tid åleine utan ein av foreldra.

Det er mange innvandrere som er aktive i politikken. De fleste sitter i kommunestyrer I rundt omkring i Norge, men også på Stortinget sitter det noen innvandrere. Afshan Rafiq, født 25. februar 1975 i Oslo, ble valgt inn på Stortinget i 2001 og representerer Høyre. Fra 1995 til 2001 var hun medlem av Oslo bystyre. Hun er datter av innvandrere fra Pakistan, og ble den første muslimen valgt inn på Stortinget.

Det er mange innvandrarar som er aktive i politikken, mange sit i kommunestyre rundt omkring i Noreg, men  g på Stortinget sit det nokre innvandrarar.
Afshan Rafiq, fødd 25. februar 1975 i Oslo, vart valt inn på Stortinget i 2001 og representerer Høgre. Frå 1995 til 2001 var ho medlem av Oslo bystyre. Ho er dotter av innvandrarar frå Pakistan, og vart den første muslimen valt inn på Stortinget.

Adil Thathaal har breaket siden han var en meter lang. I dag er Adil kjempehøy. Han og noen kamerater pleide å øve tre-fire timer om dagen utenfor Oslo Sentralstasjon. Der danset de til musikk de hadde med seg. Noen ganger kom vaktene og kastet dem ut. Politiet kom også og spurte om legitimasjon. Det var nok fordi vi var mørke i huden, sier Adil.
- Sånn er det med breaking, man får sjelden lov til å trene i vanlige studio.
Før Adil ble seriøs med dansen, var pappas store håp at han skulle bli sanger. Søstera til Adeel synger. Men Adil sier at han vil danse hele livet, til han kommer på gamlehjem.
- Nå kan jeg heldigvis leve av å danse. Jeg har fått mange dansejobber, forteller Adil.

Adil Thathaal har halde på med breikdans sidan han var ein meter høg. I dag er Adil kjempehøg. Framleis øver han og nokre kameratar tre-fire timar kvar dag utanfor Oslo Sentralstasjon. Der dansar dei til musikk frå ein CD-spelar. Nokre gonger kjem vaktene og kastar dei ut. Politiet kjem også og spør etter legitimasjon. Det er nok fordi vi er mørke i huda, seier Adil.
- Sånn er det med breaking, vi får sjeldan lov til å trene i vanlege studio.
Før Adil blei seriøs med dansen, var pappa sitt store håp at han skulle bli songar. Systera til Adil syng. Men Adil seier at han vil danse heile livet, til han kjem på aldersheim.
- No kan eg heldigvis leve av å danse. Eg har fått mange dansejobbar, seier han

Mora til Anita skal ha en baby. Anita vet at hun nesten sikkert skal få en lillesøster. Mora hennes har vært på helsestasjonen hver måned for å kontrollere at alt er bra, og en gang dro hun på sykehuset for å ta ultralyd. Etterpå kom hun hjem med et lite bilde av fosteret inni magen. I dag skal mora og faren dra til byen for å kjøpe seng og vogn til babyen. Faren skal være med mora på sykehuset når hun skal føde. Anita gleder seg til å få en lillesøster, men hun håper at hun ikke vil skrike så mye.

Mora til Anita skal ha ein ny baby. Anita veit at ho nesten sikkert skal få ei veslesyster. Mora hennar har vore på helsestasjonen kvar månad for å kontrollere at alt er bra, og ein gong drog ho til sjukehuset for å ta ultralyd. Ho kom heim med eit lite bilete av fosteret i magen. I dag skal mor og far til byen for å kjøpe seng og vogn til babyen. Far skal vere med mor på sjukehuset når ho skal føde. Anita gler seg til å få ei veslesyster, men håper at ho ikkje vil skrike så mykje.

Når Anita løper, blir det noen ganger så tungt å puste. Da hun var fem å gammel, fikk familien en kattunge. Anita koste med katten oppe i senga, men plutselig fikk hun problemer med å puste. De måtte dra på sykehuset. Legen fortalte at hun hadde astma. Hun er dessuten allergisk mot katter og kan ikke spise epler, gulrøtter eller nøtter. Det er så ille at hvis noen av de andre barna i klassen spiser noe med nøtter, kan hun bli syk. Det er litt kjedelig. Spesielt synes Anita det er dumt at hun ikke kan ha katt.

Når Anita spring, hender det at ho vert tungpusta. Då ho var fem år gammal, fekk familien ein kattunge. Anita kosa med katten i senga, men plutseleg fekk ho problem med å puste. Dei måtte dra til sjukehuset. Legen fann at ho hadde astma.
I tillegg til å vere allergisk mot kattar, kan ho ikkje ete eple, gulrøter eller nøtter. Det er så ille at dersom andre barn i klassa et noko med nøtter, kan ho bli sjuk. Det er litt kjedeleg. Spesielt synest Anita det er dumt at ho ikkje kan ha katt.

Etter ni måneder hadde magen til mamma blitt veldig stor. Hun gledet seg til å få ut babyen. Plutselig en kveld fikk hun vondt i magen. Etter en stund sa hun til Anita: Jeg og pappa må dra på sykehuset nå.
Anita gikk og la seg, men det var vanskelig å sove. Hun tenkte på mamma og babyen.
Klokka ni om morgenen ringte pappa: Anita, du har fått en lillesøster! Hun er 50 cm lang, og veier 3250 gram.
Anita ble veldig glad. Pappa kom og hentet henne, og de dro for å besøke mamma på sykehuset. Pappa kjøpte en stor blomsterbukett til mamma. Da de kom inn på barselavdelingen, fant de mamma og babyen. Babyen lå og sugde melk av mamma. Den var bitteliten og veldig søt.
Etter en stund reiste pappa og Anita hjem.
"Både mor og babyen må sove nå", sa pappa.
"De er trøtte begge to."

Etter ni månader hadde magen til mor blitt veldig stor. Ho gledde seg til å få ut babyen.
Plutseleg ein kveld fekk ho vondt i magen. Etter ei stund sa ho til Anita: Eg og far må fare til sjukehuset no.
Anita gjekk og la seg, men det var vanskeleg å få sove. Ho tenkte på mor og babyen.Klokka ni om morgonen ringde far: Anita, du har fått ei veslesyster! Ho er 50 cm lang, og veg 3250 gram.
Anita blei veldig glad. Far kom og henta ho, og dei drog for å besøkje mor på sjukehuset. Far kjøpte ein stor blomsterbukett til mor. Då dei kom inn på barselavdelinga, fann dei mor og babyen. Mor låg og amma. Babyen var bitteliten og veldig søt.
Etter ei stund reiste far og Anita heim. "Både mor og babyen må sove no", sa far. "Dei er trøytte begge to."

"Hvorfor bjørnen har kort hale" og " De tre bukkene Bruse" er eventyr. I gamle dager, før folk fikk bøker, radio og TV var det vanlig å sitte sammen om kvelden og fortelle morsomme og spennende historier. Historiene kunne handle om både mennesker og dyr, og om troll og andre overnaturlige vesener.
I eventyrene om bjørnen og reven, er den store, farlige bjørnen litt dum, mens den lille reven er smart. Trollet er stort og sterkt, men bukkene er lure. Mange av eventyrene kan man lære noe av.

"Kvifor bjørnen har kort hale" og "Dei tre bukkane Bruse" er eventyr. I gamle dagar, før folk fekk bøker, radio og TV var det vanleg å sitje saman om kvelden og fortelje morosame og spennande historier. Historiene kunne handle om både menneske og dyr, og om troll og andre overnaturlege vesen.
I eventyra om bjørnen og reven, er den store farlege bjørnen litt dum, mens den vesle reven er Trollet er stort og sterkt, men bukkane er lure.
Mange av eventyra kan ein lære noko av.

Bjørnen møtte en gang reven, som kom luskende med noe fisk han hadde stjålet.
"Hvor har du fått den fisken fra?" spurte bjørnen.
"Jeg har vært ute og fisket, herr bjørn!" svarte reven.
Så fikk bjørnen også lyst til å lære å fiske, og ba reven si hvordan han skulle gjøre det.
"Det er lett det," sa reven, " Du skal bare gå ut på isen, hogge deg et hull og stikke halen nedi; og så må du holde den der lenge. Du må ikke bry deg om at det svir litt i halen; det er når fisken biter. Jo lenger du kan holde den der, jo mer fisk får du. Til slutt skal du dra halen opp.
Ja, bjørnen gjorde som reven hadde sagt, og holdt halen lenge, lenge nedi hullet, til den var frosset godt fast. Så dro han den rett av, og nå går han der med kort hale den dag i dag.

Bjørnen møtte ein gong reven, som kom luskande med noko fisk han hadde stole.
"Kor har du fått den fisken frå?" spurde bjørnen.
"Eg har vore ute og fiska, herr bjørn!" svara reven.
Så fekk bjørnen også lyst til å lære å fiske, og bad reven seie korieis han skulle gjere det.
"Det er lett det," sa reven. "Du skal berre gå ut på isen, hogge deg eit hol og stikke halen nedi; og så må du halde han der lenge. Du må ikkje bry deg om at det svir litt i halen; det er når fisken bit. Dess lenger du kan halde han der, dess meir fisk får du. Til slutt skal du dra halen opp."
Ja, bjørnen gjorde som reven hadde sagt, og heldt halen lenge, lenge nedi holet, til han var frosen godt fast. Så drog han han - rett av, og no går han der med kort hale den dag i dag.

Det var en gang en liten gutt som gikk på en vei. Da han hadde gått et stykke, fant han et skrin. "Det er visst noe veldig rart i det skrinet," sa han til seg selv. Men hvordan han snudde og vendte på det, klarte han ikke å få det opp. "Det er nok noe veldig rart i det," tenkte han. Men da han hadde gått et stykke til, fant han en liten nøkkel. Så ble han trøtt og satte seg ned, og så tenkte han det ville vært moro om nøkkelen passet til skrinet, for et lite nøkkelhull var det på det. Så tok han den lille nøkkelen opp av lommen sin; blåste i nøkkelhullet, og så satte han nøkkelen i nøkkelhullet og vred rundt. "Knepp!" sa det i låsen, og da han tok i lokket, var skrinet åpent. Men kan du gjette hva det var som lå i skrinet? - Det var en kalvehale. Og hadde kalvehalen vært lengre, hadde eventyret vært lengre også.

Det var ein gong ein liten gut som gjekk på ein veg. Då han hadde gått eit stykke, fann han eit skrin. "Det er visst noko veldig rart i det skrinet," sa han til seg sjølv. Men korleis han snudde og vende på det, klarte han ikkje å få det opp. "Det er nok noko veldig rart i det," tenkte han. Men då han hadde gått eit stykke til, fann han ein liten nøkkel. Så blei han trøtt og sette seg ned, og så tenkte han det skulle vere moro om nøkkelen passa til skrinet, for eit lite nøkkelhol var det på det. Så tok han den vesle nøkkelen opp av lomma si; bles i nøkkelholet, og så sette han nøkkelen i nøkkelholet og vrei rundt. "Knepp!" sa det i låsen, og då han tok i loket, var skrinet ope. Men kan du gjette kva det var som låg i skrinet? - Det var ei kalverumpe. Og hadde kalverumpa vore lengre, hadde eventyret vore lengre også.

Det var en gang en hare som var ute og gikk. "Å, hurra, hei og hopp!" ropte han, og hoppet og spranga. Så kom det en rev luskende. "God dag, god dag!" sa haren. "Jeg er så glad i dag, for det jeg har vært gift, skal du vite", sa haren. "Det var bra det da", sa reven. "Å, det var ikke så bra heller, det var et troll til kjerring jeg fikk", sa han. "Det var ille det da," sa reven. "Å, det var ikke så ille heller" sa haren, "for jeg fikk penger med henne, og hun hadde et hus". "Det var da bra det, sa reven. "Å, det var ikke så bra heller", sa haren, "for huset brant opp, og alt det vi eide". "Det var da riktig ille", sa reven.
"Å, det var ikke så ille likevel," sa haren, "for hun brant opp kjerringa også."

Det var ein gong ein hare som var ute og gjekk. "Å, hurra, hei og hopp!" ropte han, og hoppa og sprang. Så kom det ein rev luskande. "God dag, god dag!" sa haren. "Eg er så glad i dag, for det eg har vore gift, skal du vite", sa haren. "Det var bra det då", sa reven. "Å, det var ikkje så bra heller, det var eit troll til kjerring eg fekk", sa han. "Det var ille det då", sa reven. "Å, det var ikkje så ille heller", sa haren, "for eg fekk pengar med henne, ho hadde eit hus". "Det var då bra det," sa reven. "Å, det var ikkje så bra heller", sa haren, "for huset brann opp, og alt det vi eigde". "Det var då verkeleg ille," sa reven.
"Å, det var ikkje så ille likevel," sa haren, "for ho brann opp kjerringa med."

Sagnet forteller om Hallvard. Han ble født ca år 1020 i Lier ved Drammen og var sønnen til en storbonde. Den
15. mai i 1043, mens han var ute og rodde, fikk han se en ung kvinne som kom løpende på stranda. Etter henne kom tre menn som beskyldte henne for å være tyv. Kvinnen sa at hun var uskyldig, så Hallvard prøvde å redde henne og tok henne med seg i båten ut over Drammensfjorden. Men de tre mennene kom etter og drepte dem.
Hallvard ble truffet i halsen av en pil. Kvinnen ble slått i hjel og gravlagt på stranda. Hallvard ble senket i fjorden med en kvernstein rundt halsen. Kort tid etter fløt liket av Hallvard opp. På grunn av dette mirakelet ble Hallvard Oslo bys skytshelgen. På Oslos byvåpen ser vi Hallvard, pilene, steinen og kvinnen.

Segna fortel om Hallvard. Han vart fødd i omlag år 1020 i Lier ved Drammen og var son til ein storbonde. Den 15. mai i 1043, medan han var ute og rodde, fekk han sjå ei ung kvinne som kom springande på stranda. Etter henne kom tre menn som skulda henne for å vere tjuv. Kvinna sa at ho var uskuldig og Hallvard prøvde å redde henne og tok henne med seg i båten ut over Drammensfjorden. Men dei tre mennene kom etter og drap dei.
Hallvard blei treft av ei pil i halsen. Hallvard vart søkkt i fjorden med ein kvernstein rundt halsen. Kvinna vart slått i hel og gravlagd på stranda. Kort tid etter flaut liket av Hallvard opp. På grunn av dette mirakelet vart Hallvard Oslo by sin skytshelgen. På Oslo sitt byvåpen ser vi Hallvard, pilene, steinen og kvinna.

Før i tiden måtte elevene alltid reise seg når læreren kom inn i klasserommet. Slik er det ikke nå. Nå bruker de fornavnet på læreren istedenfor "frøken" eller "lærer", slik det var før.
Før måtte elevene gå ned en klasse hvis de var dårlige på skolen. De "dumpet". Men nå får alle fortsette på samme klassetrinn, og alle skal føle at de er flinke i noe og få undervisning på sitt nivå.
Elevene får ofte samarbeide. Da sitter de to og to eller i grupper.
Undervisningen foregår ikke alltid inne i klasserommet. Ofte går elevene ut på tur. De lærer om naturen og om norske turtradisjoner.
Friminuttene er den tiden mange elever liker best. Da er de ute og leker eller spiller ball.

Før i tida måtte barna alltid reise seg når læraren kom inn i klasserommet. Slik er det ikkje no. No bruker barna fornamnet på læraren i staden for "frøken" eller "lærar", slik dei gjorde før.
Før måtte elevar som var dårlege på skulen gå om att. Dei "dumpa". Men no får alle halde fram i neste klasse, og alle skal føle at dei er flinke i noko og få undervisning på sitt nivå.
Barna får ofte samarbeide med dei andre elevane. Då sit dei to og to eller i grupper. Undervisninga går ikkje alltid føre seg i klasserommet. Ofte går elevane ut på tur. Dei lærer om naturen og om norske turtradisjonar.
Friminutta er den tida mange elevar liker best. Då er dei ute og leikar eller spelar ball.

Når barna er ferdige med sju år på barneskolen, begynner de på ungdomsskolen. Her får de flere fag, og de kan blant annet velge et språk til i tillegg til norsk og engelsk. På ungdomsskolen blir det mer arbeid enn på barneskolen, og elevene får oftere prøver i de ulike fagene. Det er vanligvis heldagsprøver i norsk, matematikk og engelsk to eller tre ganger i året.

Når barna er ferdige med sju år på barneskulen, begynner dei på ungdomsskulen. Her får dei fleire fag, og dei kan mellom anna velje eit språk i tillegg til norsk og engelsk. På ungdomsskulen blir det meir arbeid enn på barneskulen, og elevane får oftare prøver i dei ulike faga. Det er vanlegvis heildagsprøver i norsk, matematikk og engelsk to eller tre gonger i året.

På ungdomsskolen får elevene karakterer. Karakterene er tall fra 1 til 6, der 6 er den beste karakteren. Når elevene går i tiende klasse, søker de fleste seg videre til videregående skole. Karakterene de har fått på ungdomsskolen, er med på å avgjøre hvilken videregående skole og hvilket utdanningsprogram de kommer inn på. På ungdomsskolen er det også foreldremøte og konferansetimer på samme måten som i barneskolen.

På ungdomsskulen får elevane også karakterar. Karakterane er tal frå 1 til 6, der 6 er den beste karakteren. Når elevane går i tiande klasse, søkjer dei fleste seg vidare til vidaregåande skule. Karakterane dei har fått på ungdomsskulen, er med på å avgjere kva for ein vidaregåande skule og kva for eit utdanningsprogram dei kjem inn på. På ungdomsskulen er det også foreldremøte og konferansetimar på same måten som i barneskulen.

All ungdom mellom 16 og 19 har rett til å gå tre år på videregående skole. Der kan de velge ulike utdanningsprogram. Et av dem heter studiespesialisering. Her finnes det to valg: realfag (matematikk, fysikk og kjemi) og språk, samfunn og økonomi. De som går der, kan fortsette å studere på universitet eller høyskole etterpå.
De som går på yrkesfaglige utdanningsprogram, får en yrkesutdannelse, for eksempel innen helse- og sosialfag, elektrofag, restaurant- og matfag eller medier og kommunikasjon. Noen utdanningsprogram har veldig mange søkere. Elevene med best karakterer får først plass.

All ungdom mellom 16 og 19 har rett til å gå tre år på vidaregåande skule. Der kan dei velje ulike utdanningsprogram. Eit av dei heiter studiespesialisering. Her finst det to val: realfag (matematikk, fysikk og kjemi) og språk, samfunn og økonomi. Dei som går der, kan fortsetje å studere på universitet eller høgskule etterpå.
Dei som går på yrkesfaglege utdanningsprogram, får ei yrkesutdanning, for eksempel innan helse- og sosialfag, elektrofag, restaurant- og matfag eller media og kommunikasjon. Nokre utdanningsprogram har veldig mange søkjarar. Elevene med best karakterar får først plass.

Et annet kjent sted i Nord-Norge er Lofoten. Lofoten består av mange øyer med bratte fjell som går rett ned i havet. Utenfor Lofoten er det mye fisk, så her lever mange av å fiske.
Det er vanskelig å reise med bil i Nord-Norge siden det er så mange fiorder og store avstander. Mange reiser med båt eller fly. Hurtigruta er et skip som går hver dag langs kysten mellom Bergen og Kirkenes. Denne turen tar elleve dager fram og tilbake.

Ein annan kjend stad i Nord-Noreg er Lofoten. Lofoten er ei rekkje med mange øyar med bratte fjell som går rett ned i havet. Utanfor Lofoten er det mykje fisk, så her lever mange av å fiske.
Det er vanskeleg å reise med bil i Nord-Noreg sidan det er så mange fjordar og store avstandar. Mange reiser med båt eller fly. Hurtigruta er eit skip som kvar dag går langs kysten mellom Bergen og Kirkenes. Denne turen tek elleve dagar fram og tilbake.

I Nord-Norge bor folk spredt på mange små steder. Men når folk skal gå på høyskole for å bli lærer, tannlege eller lege, må de reise fra og dra til en stor by, som for eksempel Tromsø. De kommer kanskje ikke tilbake til hjemstedet sitt etterpå. Men de små stedene trenger også leger, tannleger og lærere. Derfor er det ofte lett å få slike jobber i Nord-Norge. En annen bra ting med å jobbe i Nord-Norge, er at folk der er hyggelige og lett å bli kjent med.

I Nord-Noreg bur folk spreidd på mange små stadar. Men når folk skal gå på høgskule eller universitet for å bli lærar, tannlege eller lege, må dei reise frå heimstaden og til ein stor by, som for eksempel Tromsø. Dei kjem kanskje ikkje tilbake til heimstaden sin etterpå. Men dei små stadane treng og legar, tannlegar og lærarar, og det er ofte lett å få slike jobbar i Nord-Noreg. Ein annan bra ting med å jobbe i Nord-Noreg, er at folk der er hyggelege og lette å bli kjende med.

Oslo er Norges hovedstad, og landets største by. Byen ligger ved Oslofjorden. I fjorden ligger det flere små øyer. På øyene og langs fjordkanten er det strender hvor folk kan bade.
Rundt Oslo er det mye skog og flere innsjøer. Skogen nord for Oslo heter Nordmarka, og øst for Oslo ligger Østmarka. Der er det fint å gå tur både sommer og vinter. Oslo har 15 bydeler. I 2005 var det ca 8% innvandrere i hele Norge, mens i Oslo var 22% av innbyggerne fra andre land.

Oslo er Noregs hovudstad, og landets største by. Byen ligg ved Oslofjorden. I fjorden ligg det fleire små øyar. På øyane og langs jorden er det strender der folk kan bade.
Rundt Oslo er det mykje skog og fleire innsjøar. Skogen nord for Oslo heiter Nordmarka, og aust for Oslo ligg Østmarka. Der er det fint å gå tur både sommar og vinter. Oslo har 15 bydelar. I 2005 var det omlag 8% innvandrarar i heile Noreg, mens i Oslo var 22% av innbyggjarane frå andre land.

På Østlandet er det både fjell og mye skog, men det er også mange gårder På gårdene dyrker de mye korn og produserer melk.
Det kan være kaldt og mye snø på Østlandet om vinteren, særlig på de stedene som ligger langt inne i landet.
Norges høyeste fjell er Galdhøpiggen, og ligger i et fjellområde som heter Jotunheimen. På Østlandet finner vi også Norges lengste elv, Glomma, og Norges største innsjø, Mjøsa. Den største byen på Østlandet er Oslo.

På Austlandet er det både fjell og mykje skog, men det er også mange gardar. På gardane dyrkar dei mykje korn og produserer mjølk.
Det kan vere kaldt og mykje snø på Austlandet om vinteren, særleg på dei stadane som ligg langt inne i landet.
Noregs høgste fjell er Galdhøpiggen, og ligg i eit fjellområde som heiter Jotunheimen. På Austlandet finn vi også Noregs lengste elv, Glomma, og Noregs største innsjø, Mjøsa. Den største byen på Austlandet er Oslo.