HVA ER MOBBING?
- mobbing
- flere personer plager en
annen person gjentatte ganger og over tid
- ujevnt styrkeforhold
- vanskelig å forsvare seg.
- vanlige pIagemetoder
- fysisk plaging, utestenging og ondsinnet erting
- knuffing, dytting
og fleip kan være uskyldig
- kan være mobbing
- mobbing er alvorlig
- problemer
- dårlig selvtillit
- egenverd
- selvmord
- fakta om mobbing:
• gutter er litt mer utsatt
• gutter og jenter plager ved å erte
• jenter mobber oftere ved å stenge ute
• gutter bruker oftere fysisk mobbing
• på skolen, på skoleveien eller i fritida
- mobbing kan være:
• erting over tid
• dratt rundt omkring
• slått eller angrepet
• frastjålet ting eller å få sekk og bøker kastet rundt
• ryktespredning
• ignorering
• gi fra seg penger eller noe annet
• angrepet på grunn av kulturell bakgrunn eller religion
KVA ER MOBBING?
- mobbing
- fleire personar plagar ein annan person gjentekne gonger og over tid
- ujevnt styrkeforhold
- vanskeleg å forsvare seg
- vanlege pIagemetodar
- fysisk plaging, utestengjing og ondsinna erting
- knuffing, dytting og fleip kan vere uskyldig
- kan vere mobbing
- mobbing er alvorleg
- problem
- dårleg sjølvtillit
- egeverd
- sjølvmord
- fakta om mobbing:
• gutar er litt meir utsett
• gutar og jenter plagar ved å erta
• jenter mobbar oftare ved å stengje ute
• gutar brukar oftare fysisk mobbing
• på skulen, på skulevegen eller i fritida
- mobbing kan vere:
• erting over tid
• drege rundt omkring
• slått eller angripe
• stole frå ting eller å få sekk og bøker kasta rundt
• ryktespreiing
• ignorering
• gje frå seg pengar eller noko anna
• angripe på grunn av kulturell bakgrunn eller religion
HVORFOR MOBBER ENKELTE?
- vise at
mobberen selv ikke har egenskaper
- fremstille seg selv som "vellykket"
- få økt status
- følelse av makt
- fordommer: årsak
til plaging og mobbing
- negativ oppfatning
- den som mobber har ansvaret for
mobbingen
- ingen fortjener å bli mobbet
- ingen
har rett til å mobbe
KVIFOR MOBBAR ENKELTE?
- vise at mobbaren sjølv ikkje har eigenskapar
- framstella seg sjølv som "vellukka"
- få auka status
- kjensle av makt
- fordomar: årsak til plaging og mobbing
- negativ oppfatning
- han som mobbar har ansvaret for mobbinga
- ingen fortener å bli mobba
- ingen har rett til å mobbe
HVA GJØR DU NÅR NOEN BLIR MOBBET?
- si fra til voksne om du ser mobbing
- barneombudet
KVA GJER DU NÅR NOKON VERT MOBBA?
- si frå til vaksne om du ser mobbing
- barneombodet
HVA ER DIGITAL MOBBING?
- digital mobbing
- ny og alvorlig form
- internett eller mobiltelefon
- bilder, videoer og kommentarer
- anonym
- ikke lenger ansikt til ansikt
KVA ER DIGITAL MOBBING?
- digital mobbing
- ny og alvorleg form
- internett eller mobiltelefon
- bilete, videoar og kommentarar
- anonym
- ikkje lenger andlet til andlet
HVA SIER STRAFFELOVEN?
- internett- og mobbere
- strenge straffer
- straffeloven
- regler for folk som
truer eller er med på å fremkalle alvorlig frykt
- bøter eller fengsel
- tre til
seks år
KVA SEIER STRAFFELOVA?
- internett- og mobbere
- strenge straffer
- straffelova
- regler for folk som trugar eller er med på å framkalla alvorleg frykt
- bøter eller fengsel
- tre til seks år
HVILKE LOVER BESKYTTER BARN OG UNGE?
- mange lover
- rettigheter
og plikter
- tenåringer
- den norske barneIoven
- FNs barnekonvensjon
(en konvensjon er en avtale)
- barnekonvensjonen regner alle under 18 år
- fire
grunnregler:
• alle barn har rett på de samme godene.
• barnets beste skal alltid tas hensyn til.
• barn har rett til et godt liv der de kan
utvikle seg.
• barn har rett til å si sin mening og kreve å bli
hørt og respektert.
- norsk lov
- barn og unge
- rettigheter
- støtter barnekonvensjonen
- er barneloven bedre
for barn enn barnekonvensjonen, skal følger den
KVA FOR LOVER VERNAR BARN OG UNGE?
- mange lover
- rettar og plikter
- tenåringar
- den norske barneIoven
- FN sin barnekonvensjon (ein konvensjon er ei avtale)
- barnekonvensjonen reknar alle under 18 år
- fire grunnreglar:
• alle barn har rett på dei same godene
• det beste for til barnet skal alltid takast omsyn til
• barn har rett til eit godt liv der dei kan utvikle seg
• barn har rett til å seie meininga si og krevj å høyrast og bli respekterte
- norsk lov
- barn og unge
- rettar
- støttar barnekonvensjonen
- er barnelova betre for barn enn barnekonvensjonen, skal ein følgje den
HVA GJØR BARNEVERNET?
- barneloven
- barn har krav på beskyttelse
og omsorg
- foreldreansvar
- stat og kommune
- plikt
til å ta hensyn til det som er best for barn
- hva kan det offentlige gjøre når
hjemmet ikke fungerer?
- formålet med barnevernet:
• helse og utvikling
• hjelp og omsorg til rett tid
• trygge
oppvekstvilkår
KVA GJER BARNEVERNET?
- barnelova
- barn har krav på vern og omsorg
- foreldreansvar
- stat og kommune
- plikt til å ta omsyn til det som er best for barn
- kva kan det offentlege gjere når heimen ikkje fungerar?
- føremålet med barnevernet:
• helse og utvikling
• hjelp og omsut til rett tid
• tryggje oppvekstvilkår
HVA GJØR BARNEOMBUDET?
- 1981
- barneornbudet
- talsperson
- sørge for at barns meninger kommer til
uttrykk
- internett
- side der du kan stille spørsmål du vil ha svar
- anonym
- fortelle Storting, regjering og
andre hva tenåringer mener om ulike tema
- forandring
KVA GJER BARNEOMBODET?
- 1981
- Barneornbodet
- talsperson
- arbeider for at meiningane til barn kjem til uttrykk
- internett
- side der du kan stille spørsmål
- anonym
- fortelje Storting, regjering og andre kva tenåringar meiner om ulike tema
- forandring
HVA ER DEN SEKSUELLE LAVALDEREN?
- den seksuelle lavalderen
- 16 år
- seksuelt overgrep
- lang fengselsstraff.
- mørketall (overgrep som ikke blir anmeldt)
KVA ER DEN SEKSUELLE LAVALDEREN?
- den seksuelle lavalderen
- 16 år
- seksuelt overgrep
- lang fengselsstraff
- mørketal (overgrep som ikkje vert meldt)
HVILKE PLIKTER HAR BARN OG UNGE?
- i tenårene
- flere rettigheter
- ansvar og plikter vokser
- før
- hadde plikter mye tidligere
- ennå slik i mange land
- lommepenger
- rydde og vaske hjemme
- hvilke andre plikter har du? Skole?
KVA FOR PLIKTER HAR BARN OG UNGE?
- i tenåra
- fleire rettar
- ansvar og plikter veks
- før
- hadde plikter mykje tidlegare
- enno slik i mange land
- lommepengar
- rydde og vaska heime
- kva for andre plikter har du? Skule?
Sitt i en liten gruppe og gi hverandre eksempel på unge sine rettigheter og plikter.
HVA ER EN STORFAMILIE?
- familie
- alltid vært en viktig del av
samfunnet
- har endrisaktivitetet seg
- storfamilie
- flere generasjoner
- utgjorde et
arbeidslag
- gårdsbruk
- bytte varer
med hverandre
- naturalhusholdning
- familier i verdens fattige
land lever slik i dag
KVA ER EIN STORFAMILIE?
- familie
- alltid vore ein viktig del av samfunnet
- har endra seg
- storfamilie
- fleire generasjonar
- utgjorde eit arbeidslag
- gardsbruk
- byte varer med kvarandre
- naturalhushaldning
- familiar i dei fattige landa i verda lev slik i dag
HVA ER EN KJERNEFAMILIE?
- pengehusholdning
- familien arbeider ikke lenger sammen
- forbruker sammen
- kjernefamilie
- foreldre og barn
- barn og unge mer tid på skole
- I-land
- kjernefamilie
- andre famileformer (skilsmisse ol.)
- familielivet
- travelt
- hverdagene
- arbeid på dagtid
- barn og unge er på skole
- samles om
ettermiddagen og kvelden
- trening, fritidsaktiviteter, eller overtid på jobben
- helgene til å gjøre ting sammen
KVA ER EIN KJERNEFAMILIE?
- pengehushald
- familien arbeider ikkje lenger saman
- forbrukar saman
- kjernefamilie
- foreldre og barn
- barn og unge meir tid på skule
- I-land
- kjernefamilie
- andre famileformer (skilsmisse ol.)
- familielivet
- travelt
- kvardagane
- arbeid på dagtid
- barn og unge er på skule
- samlast om ettermiddagen og kvelden
- trening, fritidsaktivitetar, eller overtid på jobben
- helgene til å gjere ting saman
HVORDAN FORMER FAMILIEN DEG?
- familien
- viktig, både for barn og voksne
- opplever gode ting og vonde
- ler og krangler
- gradvis mer kjent med deg selv
- finner ut hvordan du kan oppføre deg sammen i familien og andre mennesker
- sosialisering
- skjer hele livet
- mennesker rundt deg
- viser deg hvordan de vil
at du skal oppføre deg
KORLEIS FORMAR FAMILIEN DEG?
- familien
- viktig, både for barn og vaksne
- opplev gode og vonde ting
- ler og kranglar
- gradvis meir kjent med deg sjølv
- finn ut korleis du kan oppføre deg saman i familien og andre menneske
- sosialisering
- skjer heile livet
- menneske rundt deg
- viser deg korleis dei vil at du skal oppføre deg
HVA ER IDENTITET?
- identitet
- handler om hvem du er
- du er helt spesiell
- det finnes ingen kopi av deg
- du består av flere "byggeklosser"
- biologi (egenskaper fra fødselen av)
- kjønn (han/hun/hen)
- alder
- sosialt kjønn
- biologisk kjønn
- likeverd
- toleranse
- du er en del av flere fellesskap
- definerer hvem du er
- det norske fellesskapet, skolen, familien osv.
- fellesskapet i å heie på samme fotballag
- plassen du er fra
- når du lever (hva identifiserer deg ut i fra tiden du lever i, eller hva definerte identiteten til vikingene)
- hvorfor er det viktig å utvikle en identitet?
- kan en ha flere identiteter?
- selvbilde (sier noe om ditt eget syn på deg selv)
- selvtillit (handler om hvor sikker du er på deg selv i en bestemt situasjon)
- selvfølelse (den følelsen du har om din egen verdi)
- dersom vi skal klare a få et godt liv, trenger vi et positivt selvbilde
KVA ER IDENTITET?
- identitet
- handlar om kven du er
- du er heilt spesiell
- det finnast ingen kopi av deg
- du består av fleire "byggeklossar"
- biologi (eigenskapar frå fødselen av)
- kjønn (han/ho/hen)
- alder
- sosialt kjønn
- biologisk kjønn
- likeverd
- toleranse
- du er ein del av fleire fellesskap
- definerer kven du er
- det norske fellesskapet, skulen, familien osb.
- fellesskapet i å heie på same fotballag
- staden du er frå
- når du lev (kva identifiserer deg ut i frå tida du lever i, eller kva definerte identiteten til vikingane)
- kvifor er det viktig å utvikle ein identitet?
- kan ein ha fleire identitetar?
- sjølvbilde (seier noko om ditt eige syn på deg sjølv)
- sjølvtillit (handlar om kvar sikker du er på deg sjølv i ein bestemd situasjon)
- sjølvkjensle (den kjensla du har om din eigen verdi)
- dersom vi skal klare a få eit godt liv, treng vi eit positivt sjølvbilde
Jobb sammen med en læringspartner og diskuter punktene nedenfor. Noter et par argument til hvert punkt som dere tenker er viktige. Husk at dere må kunne grunngi meningene deres.
• Hvorfor det greit at jenter kler seg i bukser, men rart at gutter kler seg i skjørt?
• Er det problematisk at gutebabyer blir kledde i lyseblått og jentebabyer i lyserosa?
• Hvorfor blir noen jenter oppdratt til prinsesser og noen gutter til tøffinger? 0g hva kan det føre til?
• Før sa vi helsesøster og ikke helsesykepleier, eller brannmann istedenfor brannkonstabel. Det blir flere og flere kjønnsnoytrale betegnelser på yrke. Er dette fornuftig, eller er det unødvendig?
• Trenger vi et kjønnsnaytralt begrep som «hen» i språket, i tillegg til «hun» og «ham»?
• Er kjønn viktig? Når er det i så fall viktig?
• Kommer kjønnstodelingen «gutt og jente» til å bli mindre viktig i fremtiden?
Gå deretter sammen i grupper på fire, og del meningene deres med hverandre. Er dere enige eller uenige? Ble det mye diskusjon? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Diskuter og reflekter sammen med en læringspartner:
• Er det viktig hva andre tenker om deg? Hvorfor?
• Tror du det andre tenker om deg, er med på å påvirke hva vi tenker om oss selv? Hvorfor?
• Er det viktig å tenke pent om seg selv? Hvorfor?
• Om vi har et positivt syn på oss selv, vil det ha en effekt på hva andre tenker om oss? Hvorfor?
• Dersom vi har et positivt syn på oss selv, vil det ha en effekt på hvordan vi behandler andre? Hvorfor?
Lag et tankekart som viser hvem du er. Ta utganspunkt i:
• navn
• alder
• kjønn
• utseende
• familie
• slekt
• nasjonalitet
• plassen du er fra (lokalsamfunn, storsamfunn, land)
• kva tid du lever i
• fritidsaktiviteter
• interesser (gaming, lesing, sport, musikk, fuglar, tur i skog og mark)
• livsstil (er aktiv, sitter mye, liker deg best inne, identifiserer du deg med ei bestemt gruppe)
• personlighet (sosial, blid, snill, rastløs, aktiv, skravlete, stille, sjenert, morosam, tøysete, lat, sporty)
HVA VIL DET SI Å SPILLE ULIKE ROLLER?
- i det virkelige livet spiller vi ulike roller
- lillesøster, bestevenn, kjæreste, skurk, politiker, blogger, far bestemor osv.
- det stilles ulike forventninger til ulike roller
- forventningene til en rolle fungerer som regler, som blir kalt for normer
- innebærer ansvar, oppgaver og plikter, og sier noe om hvordan du skal oppføre deg i en bestemt situasjon
- hvert menneske har flere roller
- hvilke roller spiller du?
- samfunnet rundt oss påvirker oss
- bestemmer mange av rollene vi får i løpet av livet
- man kan si at livet er litt ufritt
- vi kan ikke gjøre det vi vil, hele tiden
- roller gir også en del frihet
- du bestemmer ofte selv hvordan du vil utføre rollen
- rolIekonflikter og krysspress
- egne ønsker kan komme i konflikt med andre sine ønsker
- vanskelig å gjøre alle førnøyde
- hvordan takler du rollekonflikter og krysspress?
- ungdomsperioden er en tid med rolleforvirring
- vi lærer av å prøve og feile i alle rollene vi spiller
- finn ditt eget ståsted
- definer hvilke verdier som er viktige for deg
- en verdi er noe vi setter pris på eller verdsetter høyt
- kan være miljø og klima, penger, venner osv.
- meningene og handlingene våre er styrt av hvilke verdier vi har
- sentrale verdier blandt de fleste i Norge
- frihet, fellesskap, likhet, toleranse, demokrati og selvstendighet
KVA VIL DET SEIE Å SPELE ULIKE ROLLER?
- i det verkelege livet speler vi ulike roller
- lillesøster, bestevenn, kjærast, skurk, politikar, bloggar, far bestemor osb.
- det blir stilt ulike forventningar til ulike roller
- forventningane til ei rolle fungerer som reglar, som blir kalla for normer
- inneber ansvar, oppgåver og plikter, og seier noko om korleis du skal oppføre deg i ein bestemt situasjon
- kvart menneske har fleire roller
- kva roller speler du?
- samfunnet rundt oss påverkar oss
- bestemmer mange av rollene vi får i løpet av livet
- ein kan seie at livet er litt ufritt
- vi kan ikkje gjere det vi vil, heile tida
- roller gir òg ein del fridom
- du bestemmer ofte sjølv korleis du vil utføre rolla
- rolIekonflikter og krysspress
- eigne ønske kan komme i konflikt med andre ønska sine
- vanskeleg å gjere alle førnøyde
- korleis takkel du rollekonfliktar og krysspress?
- ungdomsperioden er ei tid med rolleforvirring
- vi lærer av å prøve og feile i alle rollene vi speler
- finn ditt eige ståsted
- definer kva verdiar som er viktige for deg
- ein verdi er noko vi set pris på eller verdset høgt
- kan vere miljø og klima, pengar, ven osb.
- meiningane og handlingane våre er styrt av kva verdiar vi har
- sentrale verdiar blandt dei fleste i Noreg
- fridom, fellesskap, likskap, toleranse, demokrati og sjølvstende
Diskuter og reflekter sammen med en læringspartner:
1: Lag en oversikt over ulike roller du spiller i livet ditt.
2: Sammenlign oversikta med en læringspartner.
3. Oppfører du deg annerledes i de ulike rollene du er i? På hvilken måte?
4: Er du like fornøyd med alle rollene du har i livet ditt, eller er det noen du liker ekstra godt eller ikke føler passer til den "ekte" deg?
5: Har du opplevd at forventningene til en rolle krasjer med forventningene til en annen rolle du har - for eksempel rollen som aktiv håndballspiller mot rollen som flink skoleelev? Hva skjer i slike situasjoner? Hvordan håndterer du de?
6: Er det noen roller du har vokst ut av, som du hadde før, men ikke har lenger.
1: Definer begrepet verdi.
2: Hvilke verdier verdsetter vi i Norge?
3: Lag en liste over dine verdier, prøv å rangere dem, slik at 1 er mest viktig.
4: Gå sammen i grupper på 4 personer og sammenlign listen din med de andre.
5: Gruppen lager en felles plakat over det dere verdsetter og vil arbeide for. Heng den opp i klasserommet!
HVORDAN KAN KONFLIKTER LØSES?
- hvordan skal vi løse konflikter mellom mennesker?
- prate
- “våpenhvile”
- uttrykke seg enkelt og klart
- lytte
- respektere
- tonefallet forteller holdningen din
KORLEIS KAN KONFLIKTER LØYSAST?
- korleis skal vi løyse konflikter mellom menneske?
- prate
- “våpenkvile”
- uttrykkje seg enkelt og klårt
- lytte
- respektere
- tonefallet fortel haldninga di
HVORFOR ER ÆRLIGHET VIKTIG?
- vennskap
- ærlige og åpne
- tåler sjelden baktalelse,
sladder eller ryktespredning
- tar tid å bygge
opp et godt vennskap
KVIFOR ER ÆRLIGHEIT VIKTIG?
- venskap
- ærlege og opne
- toler sjeldan baktale, sladdar eller ryktespreiing
- tek tid å byggje opp eit godt venskap
HVORDAN GIR VENNER SOSIAL KOMPETANSE?
- venner
- gir kunnskap om hvordan du skal omgås
andre
- normer
- kamerater og venninner
- uskrevne regler
- følelsen
av fellesskap
- være sterk
- rette seg
etter felles regler
- kan være tøft
- venner som
respekterer hverandre
- gir trygghet og glede
- skaper vekst og utvikling
- sosial kompetanse
- sosialt samspill
KORLEIS GIR VENNER SOSIAL KOMPETANSE?
- venner
- gjev kunnskap om korleis du skal omgåast andre
- normer
- kameratar og veninner
- uskrivne reglar
- kjensla av fellesskap
- vere sterk
- rette seg etter felles reglar
- kan vere tøft
- vener som respekterer kvarandre
- gjev trygd og glede
- skapar vekst og utvikling
- sosial kompetanse
- sosialt samspel
HVA GJØR EN NÅR EN VENN HAR DET VONDT?
- dagene grå og triste
- dårlig humør
- arbeide med følelser
- når en
venn har det vondt, bør du hjelpe
- kontakt med en voksen om du ikke kan hjelpe
KVA GØJER EIN NÅR EIN VEN HAR DET VONDT?
- dagane grå og triste
- dårleg humør
- arbeid med kjensler
- når ein ven har det vondt, bør du hjelpe
- kontakt med ein vaksen om du ikkje kan hjelpe
Diskuter begrepet "vennskap". Snakk også om hvordan en bør oppføre seg sosialt riktig. Gruppen skal kunne presentere diskusjonen for resten av klassen.
HVORDAN VAR DEN FØRSTE SKOLEN?
- konfirmasjonen
- innført i 1736
- tre år senere
- første skoleloven
- konfirmasjon
- lære å lese
- opplæring i skriving og regning hvis
de betalte for det
- den
første allmennskolen
- utover på 1800-tallet
- flere fag
- 1920: gratis folkeskole
- 1960-årene: ni år
- 1997: seksåringene inn i skolen
- tiårig
grunnskole
- plikt og rett til
grunnskoIeoppIæring
- staten skal sørge for at alle får
opplæring
KORLEIS VAR DEN FØRSTE SKULEN?
- konfirmasjonen
- innførd i 1736
- tre år seinare
- første skulelova
- konfirmasjon
- lære å lese
- opplæring i skriving og rekning viss dei betalte for det
- den første allmennskulen
- utover på 1800-talet
- fleire fag
- 1920: gratis folkeskule
- 1960-årane: ni år
- 1997: seksåringane inn i skulen
- tiårig grunnskule
- plikt og rett til grunnskuIeoppIæring
- staten skal sørgje for at alle får opplæring
HVORFOR GÅR DU PÅ SKOLE?
- skolen
- kunnskaper og fag
- lese, skrive og regne
- mål at alle barn og unge i samfunnet
skal ta del i de samme kunnskapene
- knytte
oss sammen
- videreutvikle
samfunnet
- ikke bare fag
- hjelpe
hjemmet med å gi barn og unge en oppdragelse
- gode verdier (materialistiske og moralske)
- demokrati
- samarbeid
- finne
gode felles løsninger
KVIFOR GÅR DU PÅ SKULE?
- skulen
- kunnskapar og fag
- lese, skrive og rekne
- mål at alle barn og unge i samfunnet skal ta del i dei same kunnskapane
- knytte oss saman
- vidareutvikle samfunnet
- ikkje berre fag
- hjelpe heimen med å gje barn og unge ei oppseding
- gode verdiar (materialistiske og moralske)
- demokrati
- samarbeid
- finne gode vert felt løysingar
Diskuter hvordan den første skolen var, og hvorfor vi har skole i dag.
HVORFOR HAR SKOLEN MANGE REGLER?
- ordensregler
- samværsregler
- trivselsregler
- sikre en så trygg og god
skolehverdag
- kan være skrevet i lover
og reglementer
- uskrevne
- uformelle (vi lever etter dem)
- skikk og bruk
- normer.
- regler som er skrevet ned er formelle
KVIFOR HAR SKULEN MANGE REGLAR?
- ordensreglar
- samværreglar
- trivselsreglar
- sikre ein så trygg og god skulekvardag
- kan vere skreve i lover og reglement
- uskrivne
- uformelle (vi lev etter dei)
- skikk og bruk
- normer
- regler som er skrive ned er formelle
HVA ER FRITID?
- fritid
- tid du kan bestemme over
selv.
- tida utenom
arbeidet
- tida du
ikke er på skolen eller holder på med lekser
- bestemt av familiens daglige
rutiner
- felles avtaler
- mye bestemmer du over selv
- den organiserte fritida
- foreninger, klubber og lag
KVA ER FRITID?
- fritid
- tid du kan rå over sjølv
- tida utanom arbeidet
- tida du ikkje er på skulen eller held på med lekser
- bestemt av dei daglege rutinane til familien
- avtalar
- mykje avgjer du sjølv
- den organiserte fritida
- samskipnader, klubbar og lag
HVA ER FORENINGER?
- lag og foreninger
- musikk, idrett, friluftsliv
- tilbud som passer
for deg
- folk med felles interesser og
hobbyer snakker sammen
- sosialt
KVA ER SAMSKIPNADER?
- lag og samskipnader
- musikk, idrett, friluftsliv
- tilbod som passar for deg
- folk med felles interesser og hobbyar snakkar saman
- sosialt
HVA GIR FORENINGER ENKELTMENNESKET?
- lærer å omgås mennesker
- lære å ordlegge seg
- egne meninger
- lære å diskutere
KVA GJEV SAMSKIPNADER EINSKILDMENNESKET?
- lærer å omgåast menneske
- lære å ordleggje seg
- eigne meiningar
- lære å diskutere
Snakk om ulike organisasjoner der unge bruker fritiden. Hvor mange klarer dere å nevne?
HVORFOR ER TENNÅRINGER MINDRE FYSISK AKTIVE NÅ ENN FØR?
- 11-16-åringer
- mindre fysisk
aktive
- tv
- pc/mobil
- lekser
KVIFOR ER TENNÅRINGAR MINDRE FYSISK AKTIVE NO ENN FØR?
- 11-16-åringar
- mindre fysisk aktive
- tv
- pc/mobil
- lekser
HVILKEN TRYGGHET OG UTFORDRINGER HAR
UNGDOM I DAG?
- i livet må man regne med motgang og vansker
- gjelder i alle livsfaser
- du kan oppleve mye prestasjonspress
- jag etter det perfekte
- i sosiale medier og på skolen
- noen vil kjenne på angst, skyld og skam for seg selv og prestasjonene sine
- når man har gjort sitt beste er det godt nok
- det kan være mye kroppspress blant ungdom i dag
- kropp og utseende
- du er fin slik du er!
- vi lever også i en seksualisert tid
- vanlig i reklame, filmer og sosiale medium
- porno
- noen kan føle seg ensomme og venneløse
- andre kjenner på frykt for ikke å være kul nok
- gruppepress (drikkepress, klespress)
- typen press du er utsatt for avhenger av venner og miljøet du er i
- utfordring
- er det tøffere å være ungdom nå enn for 100 år siden?
- hvorfor kan det være vanskelig å finne balansegangen mellom å passe inn og å uttrykke sin egen identitet?
- det å takle utfordringer og press hører med til det å være menneske
- øv deg på å tåle motstand
- krever styrke og selvtillit
- bruk tid på å finne ut hvem du vil være
- med samarbeid kan vi skape gode liv for hverandre
KVA TRYGGLEIK OG UTFORDRINGAR HAR UNGDOM I DAG?
- i livet må ein rekne med motgang og vanskar
- gjeld i alle livsfasar
- du kan oppleve mykje prestasjonspress
- jag etter det perfekte
- i sosiale medium og på skulen
- nokon vil kjenne på angst, skuld og skam for seg sjølv og prestasjonane sine
- når ein har gjort sitt beste er det godt nok
- det kan vere mykje kroppspress blant ungdom i dag
- kropp og utsjånad
- du er fin slik du er!
- vi lever òg i ei seksualisert tid
- vanleg i reklame, filmar og sosiale medium
- porno
- nokon kan føle seg einsame og venneløse
- andre kjenner på frykt for ikkje å vere kul nok
- gruppepress (drikkepress, klespress)
- typen press du er utsett for avheng av venner og miljøet du er i
- er det tøffare å vere ungdom no enn for 100 år sidan?
- kvifor kan det vere vanskeleg å finne balansegangen mellom å passe inn og å uttrykke sin eigen identitet?
- utfordring
- det å takle utfordringar og press høyrer med til det å vere menneske
- øv deg på å tole motstand
- krev styrke og sjølvtillit
- bruk tid på å finne ut kven du vil vere
- med samarbeid kan vi skape gode liv for kvarandre
HVA ER KILDEKRITIKK?
- er å vurdere avsenderen av et stykke informasjon og hvor troverdige informasjonen er
- blir benyttet både av dem som bruker medium og av dem som lager medieinnhold
Det er lett å bli overbevist når noen presenterer "fakta" på en overbevisende måte. Har du noen gang blitt overbevist av noe du har lest eller sett på nettet - og senere forstått at det faktisk ikke stemte? Hva tenkte du da?
- hva skal du gjøre om du får informasjon som sier ulike ting samtidig?
- viktig å vite hvordan man finner ut hva som er rett - og hva som ikke stemmer
- du bør kunne avsløre usann informasjon
- vær skeptisk
- vit hvor du kan finne informasjon du kan stole på
- søk informasjon fra mer enn bare én kilde
- nyhetshjulet
- har mye informasjon som ikke stemmer
- du tenker kritisk til daglig, for eksempel når du sjekker datoen på melka
- når du benytter en søkemotor og har mange treff, bør du også tenke kritisk
- det er viktig å ikke tenke så kritisk at du ikke stoler på noen, eller på noe
Hva kan du gjøre om du kommer over informasjon som du mener ikke stemmer?
- en kilde kan være mange ting
- et menneske, en artikkel, en avis, et bilde, en gjenstand eller en snap
- ikke all informasjon er like viktig, men ved avgjørende val bør en larve nøyer med hvilken informasjon og hvilken kilde en nytter
- HVEM SIER DETTE?
- HVORDAN SIER DE DET?
- metode i samfunnsfag er en slags oppskrift eller framgangsmåte
- hvordan finne gode kilder
- tenke over hvilken kilder en velger å bruke
- vil si å være kildekritisk eller bevisst om kildene
- altså, det er viktig å skaffe informasjon fra flere kilder og synsvinkler som sier noe om det samme
- nyansert syn
- plakat om fem tips til å være bevisst om kilder
- faktisk.no
- nettsted som sjekker nyheter og om det politikere sier er riktig
- tenk.faktisk.no
- skoleprosjekt fra Faktisk om hva man bør tenke på når en les nyheter på nett og i sosiale medier
- plakat om kjeldekritikk i sosiale medier
Kva er kjeldekritikk?
- er å vurdere avsendaren av eit stykke informasjon og kor truverdig informasjonen er
- blir nytta både av dei som bruker medium og av dei som lagar medieinnhald
Det er lett å bli overtydd når nokon presenterer "fakta" på ein overbevisande måte. Har du nokon gong vorte overtydd av noko du har lese eller sett på nettet - og seinare forstått at det faktisk ikkje stemte? Kva tenkte du då?
- kva skal du gjere om du får informasjon som seier ulike ting samtidig?
- viktig å vite korleis ein finn ut kva som er rett - og kva som ikkje stemmer
- du bør kunne avsløre usann informasjon
- ver skeptisk
- vit kvar du kan finne informasjon du kan stole på
- søk informasjon frå meir enn berre éi kjelde
- nyhetshjulet
- har mykje informasjon som ikkje stemmer
- du tenkjer kritisk til dagleg, til dømes når du sjekkar datoen på melka
- når du nyttar ein søkjemotor og har mange treff, bør du også tenkje kritisk
- det er viktig å ikkje tenkje så kritisk at du ikkje stolar på nokon, eller på noko
Kva kan du gjere om du kjem over informasjon som du meiner ikkje stemmer?
- ei kjelde kan vere mange ting
- eit menneske, ein artikkel, ei avis, eit bilete, ein gjenstand eller ein snap
- ikkje all informasjon er like viktig, men ved avgjerande val bør ein vere nøye med kva informasjon og kva kjelde ein nyttar
- KVEN SEIER DETTE?
- KORLEIS SEIER DEI DET?
- metode i samfunnsfag er ei slags oppskrift eller framgangsmåte
- korleis finne gode kjelder
- tenkje over kva kjelder ein vel å bruke
- vil seie å vere kjeldekritisk eller medviten om kjeldene
- altså, det er viktig å skaffe informasjon frå fleire kjelder og synsvinklar som seier noko om det same
- nyansert syn
- plakat om fem tips til å vere medviten om kjelder
- faktisk.no
- nettstad som sjekkar nyheiter og om det politikarar seier er riktig
- tenk.faktisk.no
- skuleprosjekt frå Faktisk om kva ein bør tenkje på når ein les nyheiter på nett og i sosiale medium
- plakat om kjeldekritikk i sosiale medium
HVORDAN KAN MAN PÅVIRKE?
- viktig å sjekke kilder du er enig med, og som du er uenig med
- når et budskap spiller på sterke følelser, bør du være ekstra på vakt
- propaganda kan brukes av politikere for å sverte politiske motstandere og av selskap for å få folk til å kjøpe produktene deres
- blir ofte brukt i krig
- krigspropaganda
- få folk til å støtte krigføringen
Er det mulig å fortelle en historie objektivt? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Objektivt betyr at man er nøytral og ikke lar egne meninger eller holdninger spille inn. Dersom du krangler med en venn, er det sannsynligvis at dere forteller nøyaktig den samme historien om hva dere krangler om? Hvorfor er det slik?
- ofte må du skaffe deg informasjon selv
- YouTube har mye god informasjon, men også mye som ikke stemmer
- feilinformasjon
- du må altid vurdere kildene dine, også på YouTube
- har du tillit til kilden din, kaller vi henne troverdig eller pålitelig
- om kilden gir svar på akkurat det du lurer på, kaller vi henne relevant
- påstand
- hvordan kan vi vite at en kilde er pålitelig?
- primærkilde
- vitner, intervju, skildringer, foto, dagbok
- ideelt sett bør en få informasjon fra flere primærkjelder
- sekundærkilde
- tolker det en primærkjelde forteller
- kan også bruke informasjon fra flere primærkilder
- slik informasjon vil være farget av hvem sekundærkilden er, og hva kilden ønsker å fortelle
- nyhetsartikler og lærebøker
KORLEIS KAN EIN PÅVERKE?
- viktig å sjekke kjelder du er einig med, og som du er ueinig med
- når ein bodskap spelar på sterke kjensler, bør du vere ekstra på vakt
- propaganda kan brukast av politikarar for å sverte politiske motstandarar og av selskap for å få folk til å kjøpe produkta deira
- blir ofte brukt i krig
- krigspropaganda
- få folk til å støtte krigføringa
Er det mogleg å fortelje ei historie objektivt? Kvifor eller kvifor ikkje?
Objektivt betyr at ein er nøytral og ikkje lèt eigne meiningar eller haldningar spele inn. Dersom du kranglar med ein venn, er det sannsynlegvis at de fortel nøyaktig den same historia om kva de kranglar om? Kvifor er det slik?
- ofte må du skaffe deg informasjon sjølv
- YouTube har mykje god informasjon, men også mykje som ikkje stemmer
- feilinformasjon
- du må altid vurdere kildene dine, også på YouTube
- har du tillit til kjelda di, kallar vi ho truverdig eller påliteleg
- om kjelda gir svar på akkurat det du lurer på, kallar vi ho relevant
- påstand
- korleis kan vi vite at ei kjelde er påliteleg?
- primærkjelde
- vitne, intervju, skildringar, foto, dagbok
- ideelt sett bør ein få informasjon frå fleire primærkjelder
- sekundærkjelde
- tolkar det ei primærkjelde fortel
- kan også bruke informasjon frå fleire primærkjelder
- slik informasjon vil vere farga av kven sekundærkjelda er, og kva kjelda ønskjer å fortelje
- nyheitsartiklar og lærebøker
TENK.
Hva er fakta, og hva er mening? Du og din læringspartner skal nå faktasjekke en pressemelding fra en fiktiv statsminister og sende en tilbakemelding om hva som er feil.
Gå til oppgaven her!
PRESSEMELDING
Ja til vindpark
–Klimaendringene skaper store utfordringer for mange land. Jeg mener at vi står overfor menneskehetens verste krise, og hvis vi ikke tar grep, risikerer vi at hele Norge til slutt vil stå under vann. Derfor sier vi ja til denne nye vindparken på øya Blæst, sier statsminister Linnea Hansen.
De store uenighetene rundt denne vindparken gjorde til slutt at statsministeren ble bedt om å ta beslutningen, og hun har besluttet at vindparken skal bygges.
– Vi må bruke mindre fossilt brensel for å få mindre klimagassutslipp. Dette er noe Norge må ta ansvar for. Det mest effektive vi kan gjøre mot klimaendringene, er derfor å bygge ut mer vindkraft. Derfor godkjenner vi nå denne vindparken, sier statsministeren.
ER DET SANT DET SOM STÅR I NYHETENE?
- nyheter blir spredt mye raskere enn før
- flere nyhetskilder
- også sosiale medier
- spre nyheter enkelt på nett, selv om den er sann eller usann
- Vær varsam-plakaten
- felles regler for hva man har lov til å skrive - og spre
- se saker fra flere sider
- seriøse aviser og nettsteder forplikter seg til å følge disse reglene
- ved brudd vil Pressens Faglige Utvalg (PFU) gripe inn
Dersom du skulle lage en slik plakat selv, hvilken regler ville du ha tatt med?
Hvilke saker blir meldt inn til og felte i PFU? Gå inn på pfu.nå og finner eksempel.
- redaksjoner
- flere journalister som skriver og leser hverandre sine saker
- ansvarlig redaktør
- en person som må godkjenne det som blir publisert
- redaktørstyrte medium
- sjekkliste når du finner informasjon eller nyheter
- er nettstedet redaktørstyrt? (Egen logo viser dette)
- følger nettstedet Vær varsam-plakaten?
- hvem har skrevet saken?
- hva sier andre om dette nettstedet?
- sjekk opp mot troverdige kilder for å unngå å bli lurt
- Wikipedia er ikke redaktørstyrt
- falske nyheter
- desinformasjon
- informasjon som ikke er sann
- delt med vilje og mening
- pakket inn i tekst, bilder eller video som utgir seg som nyheter
- feilinformasjon
- informasjon som er delt på feil grunnlag, og som kan forkomme selv i redaktørstyrte medier
ER DET SANT DET SOM STÅR I NYHEITENE?
- nyheiter blir spreidde mykje raskare enn før
- fleire nyheitskjelder
- også sosiale medium
- spreie nyheiter enkelt på nett, sjølv om den er sann eller usann
- Ver varsam-plakaten
- felles reglar for kva ein har lov til å skrive - og spreie
- sjå saker frå fleire sider
- seriøse aviser og nettstader forpliktar seg til å følgje desse reglane
- ved brot vil Pressens Faglige Utvalg (PFU) gripe inn
Dersom du skulle lage ein slik plakat sjølv, kva reglar ville du ha teke med?
Kva for saker blir melde inn til og felte i PFU? Gå inn på pfu.no og finn døme.
- redaksjonar
- fleire journalistar som skriv og les kvarandre sine saker
- ansvarleg redaktør
- ein person som må godkjenne det som blir publisert
- redaktørstyrte medium
- sjekkliste når du finn informasjon eller nyheiter
- er nettstaden redaktørstyrt? (Eigen logo viser dette)
- følgjer nettstaden Ver varsam-plakaten?
- kven har skrive saka?
- kva seier andre om denne nettstaden?
- sjekk opp mot truverdige kjelder for å unngå å bli lurt
- Wikipedia er ikkje redaktørstyrt
- falske nyheiter
- desinformasjon
- informasjon som ikkje er sann
- delt med vilje og meining
- pakka inn i tekst, bilete eller video som utgir seg som nyheiter
- feilinformasjon
- informasjon som er delt på feil grunnlag, og som kan forkomme sjølv i redaktørstyrte medium
1. Hva er falske nyheter? Lag en liste over hva du kan gjøre for a sjekke om en kilde er troverdig.
2. Hva er årsakene til at det blir laget falske nyheter?
3. Hva er konsekvensene av a spre falske nyheter?
4. Finn ut av hva en konspirasjonsteori er. Hva er forskjellen på ein konspirasjon og en konspirasjonsteori?
5. Velg en av konspirasjonsteoriene nedenfor eller en du allerede kjenner til, og forklar hva han går ut på.
• Jorden er flat.
• Månelandingen i 1969 skjedde ikke.
• Verdenen blir styrt av en hemmelig elite - Illuminati.
• Area 51 - USA skjuler romvesen på jorden.
• Tupac / Elvis / John Lennon er fortsatt i ly.
Lag en falsk nyhet som er så falsk som mulig, samtidig som den utgir seg for å være så sann som mulig. Form teksten som en enkel nyhetsartikkel:
- overskrift
- byline (hvem som har skrevet artikkelen)
- bilde
- ingress
- hovedtekst med avsnitt
La deg inspirere av disse falske nyhetene:
• Derfor dør unge BMW-eiere oftere av kjønnssykdommer
• Feminist-opprør: «Jesus må ha vært en kvinne!»
• Kiwi fjerner isbergsalat: Kan virke støtende for Titanic-ofre
• Derfor bør du velge alkohol og fet mat fremfor trening
HVEM ANDRE PÅVIRKER OSS?
- vi blir påvirket av det vi les og ser
- sosiale medier
- folk du følger stoler du ofte på
- viktig å være klar over at noen kan påvirke for å oppnå fordeler
- influensere kan tjene mange penger på å reklamere eller omtale ulike produkt
- i mange tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom produktreklame og det som blir sagt eller vist
- produktplassering
- innholdsmarkedsføring
Hvordan kan du være kjeldemedviten i sosiale medier?
- folk i sosiale medier er ofte folk en ser opp til, og da stoler vi lettere på dem
- dette gir influensere et ekstra ansvar - et etisk ansvar
- loven sier at influensere må merke hva som er sponset
- kildebevissthet vil si at du er bevisst på hva som påvirker deg
- det er ikke ulovlig å påvirke og å bli påvirket
Tenk deg at en venn rår deg til a laste ned en app du må betale for. Spiller det en rolle for deg om vennen din får betalt for a tilraå denne appen?
Hva mener du om at en influenser med mange unge følgere gir tilraådingar om skjønnheitsoperasjonar?
KVEN ANDRE PÅVERKAR OSS?
- vi blir påverka av det vi les og ser
- sosiale medium
- folk du følgjer stolar du ofte på
- viktig å vere klar over at nokon kan påverke for å oppnå fordelar
- influensarar kan tene mange pengar på å reklamere eller omtale ulike produkt
- i mange tilfelle kan det vere vanskeleg å skilje mellom produktreklame og det som vert sagt eller vist
- produktplassering
- innhaldsmarknadsføring
Korleis kan du vere kjeldemedviten i sosiale medium?
- folk i sosiale medium er ofte folk ein ser opp til, og då stolar vi lettare på dei
- dette gir influensarar eit ekstra ansvar - eit etisk ansvar
- lova seier at influensarar må merke kva som er sponsa
- kjeldemedvit vil seie at du er medviten på kva som påverkar deg
- det er ikkje ulovleg å påverke og å bli påverka
Tenk deg at ein venn rår deg til a laste ned ein app du må betale for. Spelar det ei rolle for deg om vennen din får betalt for a tilraå denne appen?
Hva meiner du om at ein influensar med mange unge følgjarar gir tilraådingar om skjønnheitsoperasjonar?
Det finst mange influensarar i sosiale medium som prøver å påverke deg.
1 . Tavleprat: Hvilke influensarar vet dere om?
2 . Velger deg en influenser. Hvilket tema snakker denne influensaren mest om?
3 . På hvilken måter ønsket denne influensaren å påvirke deg?
4 . Opplever du at du blir påvirket? Grunngi svaret.
5 . I utlandet geld andre regler for merking av reklame enn i Norge. Hvordan merker denne influensaren innleggene sine?
HVA GJØR ALGORITMENE?
- når du benytter sosiale medier får du hjelp av algoritmer til å styre innholdet
- algoritmene analyserer deg
- interesser, ditt innhold, hva du har søkt etter, hvor du er i verdenen osv.
- en algoritme er en oppskrift som en datamaskin trenger for å styre innholdet mot deg
- dette kan hjelpe deg i å få mer av det du liker
- men hva med det som blir sortert vekk?
- på denne måten kan du bli påvirket og kontrollert
- dine tanker og meninger er ikke lenger dine
- filterboble
- algoritmene hjelper oss med å sortere
- det innholdet du ikke liker blir sortert vekk
- du er i spiser ekkokamre
Hvorfor tror du det er så viktig at vi også hører på menneske som har andre synspunkt enn oss selve?
På hvilken måte kan algoritmer være en fare for demokratiet vårt?
KVA GJER ALGORITMANE?
- når du nyttar sosiale medium får du hjelp av algoritmar til å styre innhaldet
- algoritmane analyserer deg
- interesser, ditt innhald, kva du har søkt etter, kvar du er i verda osv.
- ei algoritme er ei oppskrift som ei datamaskin treng for å styre innhaldet mot deg
- dette kan hjelpe deg i å få meir av det du likar
- men kva med det som blir sortert vekk?
- på denne måten kan du bli påverka og kontrollert
- dine tankar og meiningar er ikkje lenger dine
- filterboble
- algoritmane hjelper oss med å sortere
- det innhaldet du ikkje likar blir sortert vekk
- du er i et ekkokammer
Kvifor trur du det er så viktig at vi også høyrer på menneske som har andre synspunkt enn oss sjølve?
På kva måte kan algoritmer vere ei fare for demokratiet vårt?
Når maskinene mestemmer for deg:
1. Lag et tankekart over deg selv: Hvilken informasjon gir du om deg selv? Hva liker du? Hvem følger du? Hvilke nettsøk gjør du? Hvem er vennene dine?
2. Basert på den informasjonen du nå gir fra deg: Hvilken reklame og forslag til ting å se på / like/ følge tror du at du får?
3. Gå til YouTube og sjekk hva slags søkeresultat du får av hva du har skrevet ned.
4. Hva tenker du om det du har funnet ut? Er det positivt, negativt eller begge deler? Synes du det er viktig å være klar over dette? Kan informasjonen du gir om deg selv, brukes til noe som er verre enn å fa tilpasset reklame?
